Forelsket i en av samme kjønn

- Vi rakk ikke gå mange meter før en helt streit voksen mann ropte etter oss; «jævla lesbefitter!»

Ann Cathrin ble forelsket i en jente. Og møtte en helt ny verden av fordommer.

FORDOMMER: «Hvem er mannen i forholdet?» Dette spørsmålet fikk Ann Cathrin gjentatte ganger da hun var sammen med en jente.

FORDOMMER: «Hvem er mannen i forholdet?» Dette spørsmålet fikk Ann Cathrin gjentatte ganger da hun var sammen med en jente. Foto: FOTO: Privat

Publisert Oppdatert

Ann Cathrin Andersen

  • 29 år.
  • Sosiolog og (nesten) psykolog.
  • Bor i Oslo.
  • Jobber som frilans skribent/journalist.
  • Skriver bok; roman om livets elendighet.
  • Driver blogg om psykologi; www.anncathrina.com.

KOMMENTAR:

Da jeg ble forelsket i en jente for første gang, var det eneste som overrasket meg, hvor naturlig det føltes. Jeg må innrømme at jeg ble litt forvirret til å begynne med, hva faen liksom - en jente?! Men jeg aksepterte det tidlig. Det var jo ikke en annen følelse enn den jeg hadde hatt med tidligere kjærester, det var enkelt og greit to mennesker som var forelsket.

Jeg trodde helt seriøst ikke det skulle bli stort annerledes å være sammen med en av samme kjønn. Alle var ikke enig i det, og det skulle vise seg at også jeg ble langt mer påvirket enn jeg forventet.

Sosiale utfordringer

For jeg visste ikke om de sosiale utfordringene som er unike for homofile fra før. For meg er seksuell orientering helt irrelevant når jeg møter mennesker, men fordi vi lever i et samfunn som ikke fullstendig aksepterer ulike seksuelle- og kjønnsorienteringer, oppstår det komplikasjoner.

En ting er de interpersonlige komplikasjonene - de personlige psykologiske følgene av å være en diskriminert minoritet. En annen ting er omverdenen og hvordan andres reaksjoner er med på å underbygge disse komplikasjonene.

I løpet av forholdet skulle jeg lære at det var stor forskjell på å være sammen med en av samme kjønn, og en av det motsatte kjønn.

«Lesbefitter!»

Hun kviet seg for å holde hender på gaten i begynnelsen, jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Klart vi skulle det!

Vi rakk ikke gå mange meter nedover Thereses gate på Bislett før en helt streit voksen mann ropte etter oss; «jævla lesbefitter!».

Jeg ble rasende og var på vei mot han for å konfrontere han, da hun sa rolig, «bare la det ligge», og slapp hånden min.

Dette var tydeligvis noe hun var vant til. Jeg ble irritert på henne fordi hun gav etter og tok hånden hennes igjen.

Mannen i forholdet

Vi var ofte på byen sammen - så og si hver gang var det en eller annen fyr som ikke klarte å dy seg. «Er dere SAMMEN?? Så jævla bortkasta», «hvem er mannen i forholdet a?», «vil dere ha trekant eller?»

Jeg klarte ikke holde meg for god og lirte av meg noe som «ingen er mannen, det er nettopp det som er poenget» etterfulgt av et passende banneord.

Viktigere enn min reaksjon er at dette faktisk skjer - dette er en ekte ting. Ignorante og lite opplyste mennesker viser avsky og sier det faktisk rett ut, om de ikke egentlig har noe imot homofili, føler de fortsatt at de kan si hva de vil. Som å spørre om sexlivet i offentlighet.

Det er en mangel på respekt kombinert med mangel på kunnskap som ender opp med å gå direkte utover andre mennesker. Det er pinlig å se på, og veldig utbredt!

Det maskuline

Også er det dette med «mannen» i forholdet. Hva betyr det? Jeg kan anta, hvis jeg krymper forståelsen min til nivå med de som spør - at dette har med egenskaper som folk knytter opp mot biologiske forskjeller å gjøre. Så det de av en eller annen grunn lurer på, er hvem som har de «maskuline» egenskapene.

«Mannen» i forholdet er kanskje den som er mest praktisk, mest eiesyk, mer dominerende, har mest penger og er mest beskyttende? I så fall har jeg aldri hatt en mann i noe forhold, og jeg har vært sammen med flere menn.

Det samme gjelder homofile menn, de får spørsmål om hvem som er «jenta» i forholdet.

Det er utrolig hvordan vi ikke bare diskriminerer homofile - men kjønn i seg selv. «Mannen» i forholdet». «Jenta i forholdet».

Definisjonen av kjønn

Folk har så vanskelig for å forstå at to av samme kjønn kan være kjærester, at de må begrense hele definisjonen av kjønn, og tillegge de to homofile partene egenskaper som rettferdiggjør at de kan være sammen.

På fester, og på den nye jobben spurte de hva typen min jobbet med. Det ble faktisk ubehagelig å legge trykk på at «hun jobber med..».Folk ble oppriktig, og ofte høylydt, overrasket.

Søsteren min var på en fest i en annen by, hvor en dame hun ikke visste hvem var, spurte henne om jeg, altså storesøsteren hennes, var sammen med en jente. Søsteren min ble litt perpleks og svarte ja. Hun ringte meg senere, og ingen av oss vet hvem det var.

Så interessant var det! Så unormalt, annerledes og sladderverdig at jungeltelegraften hadde nådd en annen by.

Mangel på aksept

Jeg var ganske hardhudet da jeg gikk inn i forholdet, fordi jeg aldri hadde blitt diskriminert, kastet dritt på eller mobbet på grunn av min legning.

Det er annerledes med de som ikke har det samme utgangspunktet, de som har selvtillit lik null fordi de ikke har blitt akseptert. Hun som har blitt kalt lesbefitte siden hun var 14 år, eller han som har blitt ledd av og banket opp hele skolegangen fordi han så homo ut.

Sånn fortsetter mennesker godt inn i voksenlivet. Dette er grunnen til at det kan være vanskelig å fortelle folk at kjæresten din er av samme kjønn, eller rette på sjefen sine ord når han eller hun sier typen eller dama.

Og slikt kan være en grunn til å bli i skapet. Så slipper man å ta kampen annenhver dag.

Eller å føle seg dum fordi man putter hånda i lomma når noen roper «lesbefitter».

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag