juleblogg, julefreak, sekulær kristen, jul

Mari Parelius Wammer

  • 31 år
  • Bor på Hadeland
  • Jobber som journalist i Klikk.no (som i likhet med Kvinneguiden eies av Egmont, red.anm)
  • Er så glad i jula at hun to måneder i året driver en koseblogg om jul.

KOMMENTAR:

Jeg elsker julen og alt ved den. Jeg går som regel i kirka på julaften, jeg synger kristne julesanger av full hals med den største selvfølgelighet fra september til januar, og jeg synes kirker er det beste stedet å oppleve julekonserter.

Men jeg tror ikke på gud.

Istedenfor å skamme meg over at jeg, som ikke-religiøs, omfavner kirka i julehøytiden, så vil jeg heller slå et slag for begrepet sekulær kristen. For kristendommen er en del av min kultur, selv om jeg ikke tror

Jeg er veldig glad i kirker både som historiske bygg og som samlingssted, men jeg klarer ikke å tro på det presten sier når han holder prekener. Og jeg har faktisk forsøkt å tro. Det føltes som en riktig ting å gjøre da jeg var søkende tenåring, og da jeg skulle velge hvorvidt jeg skulle konfirmere meg eller ikke, så ble det konfirmasjon i kirka med alt som hørte til av obligatoriske gudstjenester og samtalegrupper.

Feirer kristen jul uten å være troende kristen

GLAD I JULA: Så glad blir man når det endelig er jul igjen! © FOTO: Privat

Tvilende konfirmant

Jeg tvilte meg gjennom forberedelsene. Kirkas holdning til homofili og abort var et av de vanskelige punktene for meg. Det ble til slutt konfirmasjon, men med en bismak. Jeg var ikke særlig imponert over kjærlighetsbudskapets plass i deler av den norske kirke. (Det er jeg i grunn fortsatt ikke.) Så jeg er borgerlig gift, og vi har valgt å ikke døpe sønnen vår.

Sterkt besøk i kirken

Likevel bruker jeg kirkene hemningsløst rundt jul. For det er en del av norsk kultur, av min kultur.

Kirker er flotte, varme, stemningsfulle og har god akustikk. En kirke gir meg rom til å føle, til å tenke, til å være. Å komme utenfra og inn i en kirke gir meg en helt egen ro, en helt egen plass til tankene.

En av mine sterkeste kirkeopplevelser har jeg hatt i New York, midt på 5th Avenue. Å komme fra støyende gater og travle butikker (som jeg også elsker) og inn i enorme St. Patricks Cathedral, var en stor opplevelse, fordi kontrasten var så stor. Det ble et avbrekk og en pause som kirker gir rom for. Og kanskje trenger vi det litt ekstra rundt jul, når alt er så travelt?

Samlingssted

Det er mye som tyder på at det er flere enn meg som har det sånn. Er det et tidspunkt det er fullt i norske kirker, så er det i forbindelse med jul, enten det er julekonserter i adventstida eller familiegudstjenesten på julaften. Og at kirkene brukes som samlingssted når det oppstår nasjonale eller lokale kriser synes jeg er både fint og riktig, de er verdige, flotte bygg som er med på å fylle andre behov for folk enn som et religiøs samlingssted. Mer av det, sier jeg. Og omfavner kulturen min, uten å omfavne religionen.

Kristne tradisjoner

Jeg kjenner ikke-religiøse familier som har som tradisjon å lese juleevangeliet høyt før middag hver julaften. Og julekrybben settes frem i mange hjem før jul – også hos de som ikke tror.

Selv ser jeg på juleevangeliet som en fin historie som hører med til jula. Er det lov å kalle det et slags juleeventyr? Kan jeg få lov til å synes at det er en fin historie som hører med til jul, uten å tro på innholdet? 

Så jeg vil kalle meg sekulær kristen, og jeg er en kristen som ikke tror. Jeg elsker jula, og jeg kommer til å fortsette å synge Deilig er jorden av full hals med tårer i øynene og klump i halsen hver jul så lenge jeg lever. 

God jul!

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!