Kom i havn i sommer
Den norske skjærgården er full av idylliske havner som fortsatt er lite kjent – selv om båtfolk gjerne deler på hemmelighetene. Oppdag norskekysten!
- Vi har en enestående kyst her i Norge. Særlig om sommeren. Jeg har seilt andre steder i verden også, men det spørs om noen har en så fin og menneskevennlig kyst som vår, mener båtelsker i særklasse, Odd Børretzen.
Få kjenner den norske skjærgården bedre enn Børretzen. I hvert fall ikke den biten han betegner som "sin" kyst - fra Göteborg i Sverige, opp langs Oslofjorden og ned til Flekkefjord på Sør-Vestlandet.
- Nesten hele denne kysten er en sammenhengende skjærgård. Vi har bare en og annen passasje med åpent hav, bemerker Børretzen.
Og når kvelden nærmer seg, er båtfolket velsignet med mange, mange havner å slå seg til ro i.
Så mange som 445 av dem er nå beskrevet i bokform i Havneguiden, en slags skjærgårdsvariant av NAFs veibok. Ragnar Kvam har skrevet forord til det første bindet, Odd Børretzen til det andre
Deler på godene
"Nå er det mange av oss kystelskere, og det blir stadig født nye. Nå må vi finne oss i å dele med andre og fortelle om hva vi har funnet: Hvor holdebunnen er god, og om hvordan det er mulig å komme til land, og om hvor vi fant en butikk som hadde brød og smør og kanskje øl til salgs, og om hvor det er trygt å ligge for natta, og om hvor det ikke er bra i nordavind, og hvor du ikke må seile, for der er det skumle, lurende skjær under vannet osv", skriver Børretzen i sitt forord.
- Båtfolk flest er positive og liker å dele på godene. "Kom, skal jeg vise deg favoritthavna mi" var en setning vi hørte mye under arbeidet med Havneguiden. De lokale tipsene strømmet på i den grad at vi kan presentere dobbelt så mange havner som planlagt, forteller medforfatter Jørn Engevik.
Sammen med kona Hanne brukte han tre år på research til de to bøkene, som dekker hele kystlinjen fra Lindesnes til Koster.
Den perfekte havn
Og det er litt av et mangfold som er kartlagt: Fra bortgjemte uthavner til tilrettelagte byhavner, fra svaberg i havgapet til lune bukter omgitt av skog.
Vi spurte Engevik om hva som er den perfekte havn.
- Den bør ligge litt unna sivilisasjonen og ikke være for trafikkert. På land må det finnes mulighet for aktiviteter, som å bade eller å gå tur, den minste holmen er altså ikke ideell. Det må dessuten være så lunt - og bunnforholdene må være så gode - at du føler deg trygg på å kunne sove godt. Jeg liker også å ligge ut mot havet og kunne se solnedgangen og kanskje lyset fra et fyr, da finner jeg virkelig roen, forteller Engevik.
Odd Børretzens favoritthavn ligger nok ikke fullt så langt ut mot havet:
- Helst skal den være lukket på alle kanter. Men da kommer jeg jo ikke inn i den, kravet får derfor være ly i tre retninger, helst ikke for mange hus eller hytter, havna bør føles fredelig og trygg, og heldigvis finnes det mange slike havner på "min" kyst, bemerker Børretzen.
Trangere om plassen
"Da jeg begynte å flakke omkring her på kysten om sommeren, for omtrent 65 år siden, var vi få, og det var ikke så vanskelig å finne ensomme havner. Og det var stille om kvelden.", skriver Børretzen i sitt forord til Havneguiden.
Han har vært vitne til en eksplosiv vekst i interessent for fritidsbåter i løpet av disse årene. Etter hvert som tilgangen på hytter ved sjøen blir mindre, velger stadig flere å kjøpe hytte på sjøen. Båtturisme er blitt det nye campinglivet. I tillegg kommer alle dem som er på dagstur; det er ikke utenkelig at så mange som et sekssifret antall motor- og seilbåter konkurrerer om plassen i den norske skjærgården på en strålende søndag i juli.
Båtturistene kan i det minste nyte godt av å være mer verdsatt enn i Odd Børretzsens yngre år:
- Vi følte oss ikke særlig ønsket i kystbyenes havner. Men nå er vi blitt et marked. Det er penger i oss. Derfor blir det bygget ut stadig nye gjesteplasser, det bygges dusjer og annen slags service som ikke fantes i gamle dager, poengterer Børretzen.
Men ikke alle steder er det heldigvis like kommersielt.
Nye oppdagelser
- Det finnes masse havner langt norskekysten der det sjelden er særlig mange båter som finner veien. Båtfolk er ganske konservative og har lett for å velge de havnene de kjenner fra før, fordi det føles kjent og kjært og trygt og godt. Men det blir lett spetakkel og kjefting når alle skal ligge på de samme stedene. Prøv derfor noen nye havner i sommer, oppfordrer Jørn Engevik.
Og kanskje blir det ekstra sosialt, når man ikke er for mange.
- Vi båtfolk har en fin kultur for å ta imot hverandre i havnene. Når vi ser en ny båt ankomme, spretter vi opp og legger ut en fender. Slik hilser vi kveldens nabo velkommen, og kanskje blir vi sittende og prate i timevis. Dette er spesielt for båtmiljøet: Man får nye naboer hele tiden, påpeker Engevik.
- Og gjestfriheten er alltid like stor.
Alle havnefoto: Rune Nylund Larsen/Havneguiden
Få kjenner den norske skjærgården bedre enn Børretzen. I hvert fall ikke den biten han betegner som "sin" kyst - fra Göteborg i Sverige, opp langs Oslofjorden og ned til Flekkefjord på Sør-Vestlandet.
- Nesten hele denne kysten er en sammenhengende skjærgård. Vi har bare en og annen passasje med åpent hav, bemerker Børretzen.
Og når kvelden nærmer seg, er båtfolket velsignet med mange, mange havner å slå seg til ro i.
Så mange som 445 av dem er nå beskrevet i bokform i Havneguiden, en slags skjærgårdsvariant av NAFs veibok. Ragnar Kvam har skrevet forord til det første bindet, Odd Børretzen til det andre
Deler på godene
"Nå er det mange av oss kystelskere, og det blir stadig født nye. Nå må vi finne oss i å dele med andre og fortelle om hva vi har funnet: Hvor holdebunnen er god, og om hvordan det er mulig å komme til land, og om hvor vi fant en butikk som hadde brød og smør og kanskje øl til salgs, og om hvor det er trygt å ligge for natta, og om hvor det ikke er bra i nordavind, og hvor du ikke må seile, for der er det skumle, lurende skjær under vannet osv", skriver Børretzen i sitt forord.
- Båtfolk flest er positive og liker å dele på godene. "Kom, skal jeg vise deg favoritthavna mi" var en setning vi hørte mye under arbeidet med Havneguiden. De lokale tipsene strømmet på i den grad at vi kan presentere dobbelt så mange havner som planlagt, forteller medforfatter Jørn Engevik.
Sammen med kona Hanne brukte han tre år på research til de to bøkene, som dekker hele kystlinjen fra Lindesnes til Koster.
Den perfekte havn
Og det er litt av et mangfold som er kartlagt: Fra bortgjemte uthavner til tilrettelagte byhavner, fra svaberg i havgapet til lune bukter omgitt av skog.
Vi spurte Engevik om hva som er den perfekte havn.
- Den bør ligge litt unna sivilisasjonen og ikke være for trafikkert. På land må det finnes mulighet for aktiviteter, som å bade eller å gå tur, den minste holmen er altså ikke ideell. Det må dessuten være så lunt - og bunnforholdene må være så gode - at du føler deg trygg på å kunne sove godt. Jeg liker også å ligge ut mot havet og kunne se solnedgangen og kanskje lyset fra et fyr, da finner jeg virkelig roen, forteller Engevik.
Odd Børretzens favoritthavn ligger nok ikke fullt så langt ut mot havet:
- Helst skal den være lukket på alle kanter. Men da kommer jeg jo ikke inn i den, kravet får derfor være ly i tre retninger, helst ikke for mange hus eller hytter, havna bør føles fredelig og trygg, og heldigvis finnes det mange slike havner på "min" kyst, bemerker Børretzen.
Trangere om plassen
"Da jeg begynte å flakke omkring her på kysten om sommeren, for omtrent 65 år siden, var vi få, og det var ikke så vanskelig å finne ensomme havner. Og det var stille om kvelden.", skriver Børretzen i sitt forord til Havneguiden.
Han har vært vitne til en eksplosiv vekst i interessent for fritidsbåter i løpet av disse årene. Etter hvert som tilgangen på hytter ved sjøen blir mindre, velger stadig flere å kjøpe hytte på sjøen. Båtturisme er blitt det nye campinglivet. I tillegg kommer alle dem som er på dagstur; det er ikke utenkelig at så mange som et sekssifret antall motor- og seilbåter konkurrerer om plassen i den norske skjærgården på en strålende søndag i juli.
Båtturistene kan i det minste nyte godt av å være mer verdsatt enn i Odd Børretzsens yngre år:
- Vi følte oss ikke særlig ønsket i kystbyenes havner. Men nå er vi blitt et marked. Det er penger i oss. Derfor blir det bygget ut stadig nye gjesteplasser, det bygges dusjer og annen slags service som ikke fantes i gamle dager, poengterer Børretzen.
Men ikke alle steder er det heldigvis like kommersielt.
Nye oppdagelser
- Det finnes masse havner langt norskekysten der det sjelden er særlig mange båter som finner veien. Båtfolk er ganske konservative og har lett for å velge de havnene de kjenner fra før, fordi det føles kjent og kjært og trygt og godt. Men det blir lett spetakkel og kjefting når alle skal ligge på de samme stedene. Prøv derfor noen nye havner i sommer, oppfordrer Jørn Engevik.
Og kanskje blir det ekstra sosialt, når man ikke er for mange.
- Vi båtfolk har en fin kultur for å ta imot hverandre i havnene. Når vi ser en ny båt ankomme, spretter vi opp og legger ut en fender. Slik hilser vi kveldens nabo velkommen, og kanskje blir vi sittende og prate i timevis. Dette er spesielt for båtmiljøet: Man får nye naboer hele tiden, påpeker Engevik.
- Og gjestfriheten er alltid like stor.
Alle havnefoto: Rune Nylund Larsen/Havneguiden
Denne saken ble første gang publisert 10/05 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.