Historiske feminister norske

Slik utfordret norske kvinner kjønnsrollene

Se de morsomme historiske bildene.

Foto: FOTO: Preus museum

Publisert Oppdatert
Brit Stuksrud skrev en doktoravhandling om stemmerettskampen i Vestfold.

Brit Stuksrud skrev en doktoravhandling om stemmerettskampen i Vestfold. Foto: FOTO: Privat

-Jeg tror mange som ser disse bildene, finner det spennende og nesten utrolig at de ble tatt rundt århundreskiftet mellom 1800-tallet og 1900-tallet. De representerer ikke på noen måte «tidsånden» fra denne perioden, sier dr.philoso Brit Stuksrud til Kvinneguiden.

Stuksrud har jobbet innen skoleverket som pedagog og skoleleder, og skrev i 2008 doktoravhandling om stemmerettskampen i Vestfold, "Kvinnestemmeretten i Horten og i de andre Vestfoldsbyene. Mediedekning og organisasjonsarbeid". Den handlet blant annet om arbeidet Marie Høeg gjorde for kvinnesaken.

Over hundre år etter at bildene ble tatt, ble en liten eske glassnegativer funnet på en låve. Blant dem var en samling merket "privat". Fotografiene av Marie Høeg hvor hun  leker med kjønnsroller vakte oppsikt langt utover Norges grenser.

- Dette er helt annerledes enn de alvorlige og oppdressede portrettene vi pleier å se i slike studiointeriører, sier seniorkurator for Preus museum, Hanne Holm-Johnsen, til Kvinneguiden.

Modige og engasjerte

Kvinnen som var avbildet og hun som mest sannsynlig tok bildene, levde et unikt liv i den lille Vestfold-byen de bodde i omkring 1900-tallet.

-Marie Høeg og Bolette Berg skilte seg ut i sin samtid fordi de var modige og engasjerte og torde å ta valg som nok kunne provosere samtidens borgere ganske mye. De var partnere og samboere og gjorde seg bemerket både når det gjaldt kvinnesak og fotografering. De satte preg på lokalsamfunnet i Horten i de åtte årene de bodde der, forteller Stuksrud.

Fotografer og forkjempere

I 1866 kunne alle enker, skilte og ugifte kvinner over 21 år få næringsbrev, som ga dem rett til å drive håndverk på lik linje med menn.

Hanne Holm-Johnsen er seniorkurator for Preus museum.

Hanne Holm-Johnsen er seniorkurator for Preus museum. Foto: FOTO: Preus museum

Foto: FOTO: Marie Høeg/Bolette Berg

Fotograf og kvinnesaksforkjemper Marie Høeg (1866- 1949) gikk i lære hos fotograf i Brevik. Hun flyttet til Finland, hvor hun bodde i cirka fem år. Vinteren 1892-93 videreutdannet hun seg i St. Petersburg, Russland.

Det var mest sannsynligvis i Finland at hun traff Bolette Berg (1872-1944), som også var fotograf.

I 1895 flyttet de to til Horten, hvor de etablerte Berg& Høegs fotoatelier i Storgaten. De tjente til livets opphold ved å ta portrett-bilder og prospekter av Horten og omegn.

Den selskapelige diskusjonsforening

Foruten å livnære seg som fotograf, spilte særlig Marie en viktig rolle i kampen for at kvinner skulle få stemmerett. Hun og Gina Krog, norsk politiker og kvinnesaksaktivist bosatt i Kristiania, klarte å vekke betydelig interesse for kvinnestemmeretten i Horten, og Marie stiftet flere kvinneforeninger i området, blant annet Den selskapelige diskusjonsforening, Norges eldste diskusjonsforening.

Marie Høeg mente at kvinner, som hadde lært at de skulle tie i forsamlinger, nå måtte lære seg å diskutere. I diskusjonsforeningen ville hun forberede kvinner på å delta i offentlig debatt når de fikk stemmerett.

Internasjonal kvinnehistorie

De grensesprengende bildene av Marie, som det er sannsynlig at Bolette tok, korresponderer med kampen for kvinners rett til å definere sin egen identitet og for fulle borgerrettigheter.

I 1996 hadde det det nyopprettede Norsk museum for fotografi-Preus fotomuseum, en utstillingen for å markere Horten Diskusjonsforenings 100 års-jubileum. Marie Høeg hadde bidratt til å opprette foreningen, og utstillingen fokuserte på henne.

Den store attraksjonen var en serie ulike portretter som viser henne i forskjellige positurer og kostymer, oftest i mannsklær, i polardrakt à la Nansen eller med skyggelue og røyk i munnviken, men også som bykledt dame og i et høyst utringet antrekk. Helhetsinntrykket er at hun eksperimenterer med det konvensjonelle kvinnebildet.

Maries utfordring av kjønnsidentitet og Bolette og hennes lange forhold, vekket både interesse og gjenkjennelse. I dag har de blitt en del av internasjonal kvinnehistorie og diskurs om kjønnsidentitet.

-Fotografiene i seg selv forteller ikke noe annet enn at det er avbildet en skøyeraktig kvinne som ikke tar seg selv så høytidelig. Disse bildene er ikke laget for offentligheten, men for en privat samling som kan minne noe om barns forkledningsleker, forklarer Hanne Holm-Johnsen.

Lek med kjønnsroller

Det er trolig at Marie Høeg og Bolette Berg ikke ønsket at andre skulle se bildene, i hvertfall ikke i sin samtid.

-I dag er nok samfunnet vårt mer vant til lek med identitet og kjønn. Samfunnet vårt er mer åpent og tolerant enn hva det var da Marie Høeg og Bolette Berg levde. Jeg mener at disse bildene fortsatt er relevante, for de de viser at lek med kjønnsroller også foregikk for over hunder år siden, påpeker Stuksrud.

-Bildene gir en sterkere forståelse for kjønnsskifte og kjønnslek, og kanskje viser de at endring av kjønnsidentitet er en «evig» og vedvarende del av menneskeheten, legger Stuksrud til.

Likestilling

Trolig levde Marie Høeg og Bolette Berg i et lesbisk forhold, noe som var lite akseptert i samfunnet på den tiden.

- Det var mye glede og lek i samspillet mellom de to partnerne når de tok disse bildene. De lekte seg med kamera og med kjønnsroller. De lagde bilder de visste samtiden ikke ville sette pris på. Det er vanskelig å vite om de tenkte framover i tid, at disse bildene skulle komme til å bli offentliggjort og bety noe samfunnsmessig. Men begge kvinnene ønsket likestilling mellom mann og kvinne, de ønsket å endre kjønnsrollene i samfunnet. På disse bildene får de «levd» ut følelser og holdninger på et vis. Og at bildene har en visjon og et budskap om likestilling mellom kjønnene, er helt sikkert, forteller Brit Stuksrud

POLARHELT: Her parodierer kvinnesaksforkjemper og fotograf Marie HØeg det klassiske polarbildet.

POLARHELT: Her parodierer kvinnesaksforkjemper og fotograf Marie HØeg det klassiske polarbildet. Foto: FOTO: Marie Høeg/Bolette Berg

I 1903 flyttet Berg og Høeg fra Horten til Kristiania. Der etablerte de et kunstforlag og ga ut postkort, reprofotogaferte kunst med mer.

Hanne Holm-Johansen sier kvinnene er historiske.

- I dag er bildene en del av internasjonal kvinnehistorie, samt norsk og internasjonal fotohistorie og diskusjon om kjønnsidentitet.

Kilder: Kvinner, kunst og historieskriving, seminar av Hanne Holm-Johansen, Norsk Biografisk Leksikon, preumsmuseum.no, stemmerett.no

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag