Egyptisk kvinne levde som mann

- Jeg ville heller spise jord og mate datteren min med stein enn å finne en ny ektemann

Har levd som mann i 43 år for å forsørge familien.

LEVER SOM MANN: Sisa Abau Dauh El-Nemr har ikke noe ønske om å gå tilbake til å leve som kvinne.
LEVER SOM MANN: Sisa Abau Dauh El-Nemr har ikke noe ønske om å gå tilbake til å leve som kvinne. Foto: Foto: rt.com
Sist oppdatert

Se dokumentaren

På RT.com kan du se hele dokumentaren om kvinnen som levde som mann for å forsørge sin datter.

A woman worth a dozen men

Sisa Abau Dauh El-Nemr (65) fra Egypt mistet ektemannen da hun var 22 år gammel, og gravid i sjette måned.

Da gjorde hun et valg som skulle forandre livet hennes.

- Jeg bodde sammen min svigermor 40 dager etter fødselen, men så ble jeg bedt om å gifte meg igjen, sier hun i en dokumentar om livet hennes, laget av nyhetskanalen Russia Today.

Som kvinne i et mannsdominert samfunn valgte Sisa å kle seg ut som og leve som mann.

- Jeg ville heller spise jord og mate datteren min med stein enn å finne en ny ektemann, bemerker hun.

Lever som mann

En ektemann er essensiell i Egypt, ifølge sosialantropolog Mari Norbakk.

- Kvinner i Egypt er stort sett avhengige av de mannlige personene i sin nærmeste familie for økonomisk støtte, beskyttelse og for å kunne operere i det egyptiske byråkratiet, sier Norbakk, som har maskulinitet og kjønn i Midtøsten som spesialfelt.

Sisa har levd som mann i 43 år, og hun har jobbet beinhardt for å gi datteren et godt liv.

- Etter at mannen min døde, har jeg ikke tatt imot noe fra noen. Jeg var alene mot verden, sier hun i dokumentaren "The Untamed Shrew" , fritt oversatt til "Det utemmede trollet".

Hun har blant annet jobbet med å lage og bære murstein, høste inn korn og pusse sko bak et tempel. Sisa har selv laget steinene som huset hennes er bygget av.

Et velferdsnett

Norbakk, som for tiden er ansatt som forskningsassistent på Chr. Michelsens Institutt i Bergen, forteller at familie er egypteres velferdsnett. Uten en far vil ikke et barn kunne registreres i folkeregisteret, det er mannen som forsørger familien, og om en mann ikke forsørger kona er det en legitim grunn for skilsmisse.

Mari Norbakk

  • Sosialantropolog med spesialfelt maskulinitet og kjønn i Midtøsten, spesielt Egypt.
  • Ansatt som forskningsassistent på Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen og går snart over i ny jobb som stipendiat ved Institutt for Sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.
  • Har de siste fem årene gjort feltarbeid i Kairo ved flere anledninger, og hun har bodd i Kairo i til sammen ett og et halvt år.
  • Skrev i 2014 mastergrad om maskulinitet og ekteskap i Egypt og har siden i fjor jobbet med militære-sivile relasjoner og minnespraksis i Egypt.

- Dersom Sisa hadde giftet seg på nytt, kunne det oppstått en situasjon der hennes nye mann enten ikke ønsket å forsørge hennes datter fra det første ekteskapet, og hun kunne pålegges å omplassere datteren hos foreldre eller tidligere svigerforeldre, påpeker sosialantropologen.

Kvinnens tidligere svigerforeldre kunne også krevd å få oppdra sin sønnedatter, som tilhører deres blodslinje, fremfor at en fremmed mann skulle gjøre dette.

Fortjener respekt

- Noen folk pleide å forsøke å plage meg, men da de skjønte at jeg er i stand til å klare en hvilken som helst jobb og er sterk, lot de meg være i fred, forteller Sisa i dokumentaren.

Norbakk understreker at en kvinne utkledd som mann vil møte mindre trakassering.

- Egypt er et dels kjønnssegregert samfunn der det finnes klare regler for hva menn og kvinner gjør og ikke gjør. Det å kle seg og leve som mann vil gjøre at Sisas liv virker mindre forvirrende og forstyrrende på samfunnet.

Det hadde rett og slett vært mer ”kaotisk” om Sisa som kvinne hadde et maskulint yrke.

- Vi respekterer henne, men for ti år siden hverken snakket vi om eller respekterte henne, sier en av mennene dokumentarfilmteamet snakket med på gata i Luxor.

Etterhvert skjønte flere at Sisa var kvinne, men arbeidsinnsatsen hennes gjorde at hun fikk respekt.

En mann på sykkel oppsummerer synet på den aldrende kvinnen slik:

- Hun er 100 prosent hel ved. Hun har jobbet som en hest!

Kvinner trakasseres

Det å stå frem med egne meninger i offentlighet er ingen enkel sak for kvinner flest i Egypt, ifølge sosialantropologen.

- Da jeg selv bodde i Kairo, tilhørte seksuell trakassering hverdagen. Det er helt vanlig at jenter og kvinner blir forfulgt av grupper av unge menn og gutter som tafser, lager ubehagelige lyder, stirrer, stønner og sier vulgære ting.

I tillegg har kvinner som deltar eller har deltatt i politisk protester, vært utsatt for ekstreme seksuelle overfall der mobber av menn angriper dem og  penetrerer dem med fingre, pinner og andre ting.

- Seksuell vold brukes politisk mot kvinner som tar standpunkt i offentlighet, sier Norbakk.

Konevold aksepteres

Egyptiske kvinner har grunnleggende rettigheter, men disse blir noen ganger begrenset av familie eller ektefelle.

Norbakk forteller om en kvinne som ble banket opp av en fremmed mann på en tungt trafikkert bro midt i Kairo. Ingen brøt inn og stanset ham før kvinnen ropte at han ikke var mannen hennes.

- Med andre ord tolereres konevold i mange tilfeller, og det regnes som en del av hjemmets ukrenkelige atmosfære.

Likevel er Egypt et av de mer liberale landene i Midtøsten.

Landet har lang historie med feminisme og kvinnebevegelse, og kvinner deltar i arbeidslivet og har krav på grunnleggende skolegang.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FORSØRGER: Selv om Sisa tilbragte dagene omgitt av menn, var det likevel en ting hun unnlot å gjøre. 
- Jeg går ikke i moskeen, fordi jeg er en kvinne. Jeg  ber heller hjemme, forteller hun i dokumentaren.
Foto: rt.com
FORSØRGER: Selv om Sisa tilbragte dagene omgitt av menn, var det likevel en ting hun unnlot å gjøre. - Jeg går ikke i moskeen, fordi jeg er en kvinne. Jeg ber heller hjemme, forteller hun i dokumentaren. Foto: rt.com Foto: Foto: rt.com

En god mor

Etter at historien hennes ble kjent har Sisa blitt rikskjendis i Egypt. Hun er kåret til årets mor i Luxor og har møtt landets president Abdel Fatah al-Sisi.

Norbakk er ikke overrasket over dette, og sier idealet om den oppofrende moren står sterkt.

- I tillegg er Sisa nå godt voksen, og når kvinner aldres i Egypt antar de en mer og mer maskulin rolle. En egyptisk bestemor kan gjøre en hel del ting unge kvinner ikke kan gjøre, og hun har krav på respekt fra de yngre og utøver autoritet, sier hun.

Som ung kvinne er det fortsatt slik at du må være gift for å starte egen familie og hjem. Det anses dessuten som rart at en kvinne i det hele tatt bor alene.

Fritt valg

Sisa selv har ikke noe ønske om å gå tilbake til å leve som kvinne.

Fortsatt utfører hun tungt fysisk arbeid og kler seg som en mann og har ingen planer om å bytte ut sin tradisjonelle herrekjortel og turban med kjoler.

- Alle må få lov til å kle seg som de vil, og ingen har rett til å tvinge andre. Livet handler om frihet, sier hun i dokumentaren.

Tiden som forsørger er heller ikke over. 

- Jeg må fortsatt jobbe mye selv om datteren min er gift, sier hun til Russia Today.

Med en syk svigersønn er det nemlig Sisa som bærer hovedbyrden med å forsørge fem barnebarn.  Da er det kanskje ikke så rart at en annen mann på gata i Luxor gir følgende skussmål til den aldrende, turbankledde kvinnen.

- Hun er verdt et dusin menn!

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 20/08 2015, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også