PROFESSOR: Gro Ellen Mathisen tror at ekstremt kreative mennesker av og til kan betraktes som litt sprø. FOTO: UIB.

Tanker hemmer kreativitet

Lillehjernen er mer enn muskelkontroll og balanse. Den kan ha viktige oppgaver når vi frir oss fra gamle forestillinger og slipper nye idéer løs.

Det kom en gruppe forskere ved Stanford University fram til da de tok i bruk hjerneskanner for å lete etter kreativitetens urkilde.

I frontallappene i hjernen er vi derimot analytiske og kritiske og legger planer. Og høyere tankevirksomhet hemmer ofte kreativiteten, ifølge forskerne. Tankens høyborg smuldrer når vi trenger å leke fritt med idéer.

Så jo mer du tenker over ting, desto mer roter du det til.

(Kilde: Forskning.no)

 

- Ekstremt kreative mennesker er per definisjon annerledes enn folk flest - de tenker annerledes. Virkelig kreative ideer er jo originale og nye, og blir gjerne sett på som sprø og gale av folk flest. Disse menneskene bryr seg ofte ikke om hva andre folk tenker om dem.

Det sier Gro Ellen Mathisen, professor i arbeids-og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Stavanger, til Kvinneguiden.

Hun har publisert flere artikler om kreativt arbeid og kreativt lederskap.

Professoren mener at kreative mennesker ikke blir fanget av de uskrevne og hemmende reglene om hvordan det er riktig å tenke.

- Men ekstremt kreative mennesker blir da også betraktet som litt sprø, sier Mathisen.

Kreativ og psykisk syk?

Svenske forskere kom i 2009 frem til at ekstremt kreative mennesker har større sjanse for å bli psykisk syke enn andre.

Blant forfattere, malere, skuespillere og musikere er det utallige eksempler på sinnslidelser, ifølge forskerne, og forskning har for lengst bekreftet sammenhenger mellom stor kreativitet og psykiske lidelser.

Mathisen mener at en kan tenke seg at hallusinasjoner og tankeforstyrrelser påvirker uttrykksformen til kunstnere slik at de for eksempel kan male mer originale bilder i en slik tilstand.

- Men det å være virkelig psykisk syk, det vil si psykotisk med hallusinasjoner og vrangforestillinger, vil nok i de fleste tilfeller forhindre en i å ha logiske og sammenhengende tankerekker. Dette vil medføre at en ikke klarer å samle seg rundt vanskelige problemstillinger, sier hun.

Dermed mener hun at det ikke er mulig å svare klart på denne teorien.

KREATIV: Stig Hjerkinn Haug jobber med å hjelpe andre å bli kreativ. FOTO: Privat.

- Alle kan lære det

Det som likevel er klart, er at å være en kreativ person vil gjøre deg svært ettertraktet på arbeidsmarkedet.

I utallige stillingsutlysninger søker arbeidsgivere ofte etter kreative mennesker som kan tilføre noe spesielt til arbeidsplassen.

Men hva vil det egentlig si å være en kreativ person?

Stig Hjerkinn Haug, gründer av idélaben «Stig og Stein» og forfatter av bøkene «Flukten fra idétørken» og «Skyt en idéødelegger», svarer:

- Vedkommende er risikovillig og nysgjerrig. Og personen har mer enn gjennomsnittlig lyst til å prøve, sier Hjerkinn Haug til Kvinneguiden.

Spørsmålet er da om mennesker er født med denne egenskapen, eller om alle kan lære seg å bli kreativ?

- Absolutt alle kan lære det. Men det er «strekk i feltet» i hvilken grad du klarer å ta i bruk det du blir lært av tips og triks, sier han.

Fem kjennetegn på kreative personer

  • En kreativ person er åpen og nysgjerrig og stiller ofte spørsmål i stedet for å umiddelbart komme med et svar.
  • De liker å leke og eksperimenterer og forestiller seg ting.
  • De har ofte relativt god selvtillit slik at de våger å prøve ut nye ting uten at de vet helt om de vil lykkes og de er utholdende og gir seg ikke før de har en riktig god løsning.
  • De er ikke alltid så opptatt av å gjøre som alle andre og følge de uskrevne regler, men sverger gjerne til de løsningene de selv synes er best. 
  • De har ofte en høy indre motivasjon; de er levende opptatt av selve oppgaven eller jobben de holder på med og blir ikke styrt av hvilken belønning, anerkjennelse eller berømmelse de får etter å ha løst oppgaven.

(Kilde: Gro Ellen Mathisen, professor ved Universitetet i Stavanger.)

Mathisen mener at det er grunnleggende forskjeller i våre forutsetninger til å være kreative, men gjennom motivasjon og ulike teknikker, kan alle lære seg å bli mer kreative enn de i utgangspunktet er.

Professoren mener at kreativitet avhenger av enkelte faktorer:

  • Personlighet: I hvilken grad man som person er åpen og nysgjerrig. Dette er stabile faktorer som de fleste vil oppnå etter at vi er nådd voksen alder, og disse er dermed ikke så enkle å endre.
  • Evnenivå: Mental kapasitet eller problemløsningsevne. Derfor er det veldig viktig at man oppmuntrer barns nysgjerrighet for å utvikle barns kreative ferdigheter.
  • Kunnskapsnivå: Kan utvikles gjennom hele livet, men det er nok slik at vi har ulike talenter og muligheten for å være kreativ, og vi vil være best innenfor de områdene vi har størst talent.
  • Motivasjon: Å være kreativ innebærer ofte hardt arbeid - man må tenke en del og prøve ut mange alternativer før man finner det resultatet eller løsningen man er ute etter. Mye kan gjøres for å fremme motivasjon både hos barn og voksne.

- Dersom du er spesielt flink til å lage middagsretter, er det kanskje her du har størst mulighet til å utvikle din kreativitet. Dersom du derimot er en kløne på middagslaging, vil du neppe bli særlig kreativ på dette, sier professoren.

Man snakker derfor om domenespesifikk kreativitet, der man kan være kreativ innenfor et spesielt område, samtidig som man helt kan mangle kreativitet på andre områder.

- Du er et geni

Elizabeth Gilbert, forfatteren mest kjent for boken "Eat, pray, love", som også ble til filmen med samme navn, mener at absolutt alle har et kreativt geni i seg.

I sitt foredrag på TED TV, snakker hun om hvordan vi ofte forventer at artister og kreative genier gjør «umulige» ting.

Men i stedet for å tenke at genier er sjeldne, mener Gilbert at alle vanlige mennesker er kreative genier.

- Å være kreativ handler om å risikere noe. Kreative personer opplever stort press. Hvordan skal du unngå å bli gal, og heller beholde roen? Geniet i seg kan være vanskelig å finne, men du har det i deg, sier forfatteren i sitt foredrag.

Gilbert mener kreativitet i seg selv handler om å våge å tørre, være uredd og sta.

- Ikke vær redd eller flau for å prøve! Gjør jobben din, heie på seg selv fordi du er sta nok til å tørre å være kreativ, oppfordrer hun.

Du kan se hele foredraget hennes her:

http://www.ted.com/talks/elizabeth_gilbert_on_genius

Slik stopper kreativiteten opp

Mathisen tror at vi ofte stopper vår kreativitet når vi mangler tro på at vi kan være kreative.

- Vi er ofte raske til å kritisere våre egne ideer og tanker, og dermed stopper vi den kreative prosessen.

Professoren mener at det viktige her er å bli kjent med egne tankemønstre, slik at man oppdager når man blir for selvkritisk.

- I tillegg er omgivelsene våre svært viktige - som familie, skolemiljø og arbeidsmiljø.

Mathisen forteller videre at avgjørende faktorer er at vi oppmuntrer hverandre til å finne ideer og løsninger som gjerne er litt rare og originale, og at vi bruker tid med hverandre til å drøfte og bygge på hverandres ideer og løsninger.

- Jeg vil råde deg til å søke mot miljøer som virker støttende, motiverende og stimulerende for deg.

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!