Kvinners orgasme

Først blir klitoris erigert. Og så....

Når kvinner får orgasmer, skjer de mest fantastiske ting.

AVSLAPPET: Først kommer muskelsammentrekningene i underlivet, så er det den deilige følelsen av avslappethet.
AVSLAPPET: Først kommer muskelsammentrekningene i underlivet, så er det den deilige følelsen av avslappethet. Foto: FOTO: GettyImages
Sist oppdatert

Majoriteten av oss har opplevd den kriblende følelsen idet en eller flere orgasmer utløses, men vet du egentlig hva den kommer av? Og dersom du er en av dem som sjelden eller aldri har fått orgasme: Hvordan kan du egentlig vite? Ikke alle orgasmer er som en voldsom bølge, nemlig.

Hjernen og underlivets evige runddans

Orgasmen er «The Grand Finale», men vi kommer oss sjelden til en finale uten å ha deltatt i løpet først. Vi krysser startstreken idet vi ser, kjenner, lukter eller tenker på noe seksuelt. På dette punktet sendes det impulser til det senteret av hjernen som styrer seksualitet. Når hjernen mottar disse impulsene, produseres det hormoner som sender nervesignaler til underlivet. Hjernen og underlivet fortsetter å kommunisere på denne måten, fram og tilbake, helt til de seksuelle tankene har blitt omgjort til ustyrlig kåthet.

Når kåtheten har gjort sin innmarsj, blir klitoris erigert og skjeden fuktig. Ifølge Siv Gamnes, spesialist i sexologisk rådgiving (NACS), er det mange kvinner som sliter med å skille den vanlige fuktigheten i skjeden, fra den fuktigheten som oppstår når de er kåte.

- Skjeden er stort sett alltid fuktig, men dette skyldes utflod. Fuktigheten som kommer når vi er kåte, er en helt annen type fuktighet, og dens eneste funksjon er å være et glidemiddel som skal forhindre såre slimhinner. Når du putter en finger inn i skjeden, er det alltid fuktig der. Men det er ikke bare denne fuktigheten du trenger for å være klar for samleie. Det er mange som begynner før de faktisk er klare, forklarer Gamnes.

Fra klissvåt til Sahara-ørken

Ifølge spesialisten utgjør underlivet og det seksuelle senteret i hjernen en finjustert mekanisme. Stress, rasjonelle tanker og prestasjonsangst ødelegger mekanismen.

- De fleste kvinner kan vel skrive under på at de, mens de har hatt sex, plutselig har blitt kjempetørre. Dette skyldes at du har begynt å tenke på hva partneren din egentlig synes om kjønnsleppene dine, eller at du må huske å handle til middag. Dette kan være nok til å bryte impulsene som sendes mellom hjernen og underlivet, og da blir du tørr, forteller Gamnes.

Hun mener at vi bør bli flinkere til å legge bort tankene om hverdagsliv, teknisk prestasjon og andre stresselementer når vi har sex. Bare sånn kan vi fortsette løpet og krysse målstreken.

Blaff eller bølge

Etter løpet er det noen, men langt fra alle, som får premie. Ifølge Trude Slettvoll Lien, spesialist i sexologisk rådgiving (NACS) ved Sex og samfunn, kjennetegnes orgasmen hos de fleste kvinner på følgende måte:

- Den kommer som oftest som gjentatte og raske muskelsammentrekninger i underlivet, etterfulgt av en følelse av tilfredshet og ro, sier Slettvoll Lien.

Idet vi får orgasme, øker både puls og blodtrykk. I tillegg får vi en temperaturøkning i huden, samt en økning av oxytocin. Sistnevnte kalles ofte tilknytnings- eller nærhetshormonet, og har som funksjon å skape nærhet og tilknytning til en annen person. Hormonet spirer og gror hele tiden, men blomstrer for fullt idet orgasmen er et faktum. Men, Slettvoll Lien forteller at orgasmene oppleves forskjellig fra gang til gang, og ulikt fra kvinne til kvinne. Noen er som små blaff, andre er kraftige og voldsomme.

Ulike orgasmer

- De vanligste orgasmetypene er skjedeorgasme og klitorisorgasme, eller en kombinasjon av disse to. Noen kvinner ejakulerer, noen ejakulerer av og til, noen får serieorgasmer og noen opplever tantriske orgasmer, forteller Slettvoll Lien.

Noen av oss jager etter å oppleve ulike orgasmetyper. Men det er kanskje ikke noe poeng, skal vi tro spesialistene. For de mener at det ikke nødvendigvis er ulike typer orgasmer, men heller individuelle variasjoner av én og samme orgasme. Gamnes sammenlikner orgasmene og kvinners oppfatning av dem med fordøyelsessystemet.

- For noen tar det 10 timer å fordøye mat, for andre tar det 24 timer, men det er likevel snakk om bare én type fordøyelse, ikke flere. Vi opplever orgasmene forskjellig. En kvinne kan ha opplevd en såkalt serieorgasme, men definerer det likevel som en enkeltstående orgasme, fordi hun ikke definerte de små puffene underveis som en rekke orgasmer. En annen kvinne kan ha opplevd akkurat det samme, men definert det som en serieorgasme fordi hun opplevde store bølger fremfor små puff, forklarer Gamnes.

Orgasme eller heroin?

- Og når vi først prater om små puff og store bølger: 30 prosent av alle kvinner opplyser i undersøkelser at de sjelden eller aldri har fått en orgasme. Men, det kan hende at de faktisk har fått det, uten at de har definert det som en, sier Gamnes.

Hun forklarer det med at vi kan ha forventninger til hvordan en orgasme skal føles og kjennes.

- Men mange har høyere forventninger enn det realiteten kan tilby. Dersom en kvinne får orgasme i form av et lite puff, fremfor den store bølgen hun hadde hørt så mye om, er det ikke nødvendigvis så lett å avgjøre om hun fikk en orgasme eller ikke, sier Gamnes.

Kvinner som plasserer seg selv i «jeg har aldri fått en orgasme»-kategorien, eller kvinner som har lite sexlyst – men som ønsker å ha sex, bør ifølge Gamnes ikke miste motet. Og i hvert fall ikke slutte å prøve!

For når vi har sex og får orgasme, skilles det ut ulike hormoner og stoffer som påvirker det seksuelle senteret i hjernen. Dopamin er ett av dem. Spesialisten forteller at dopamin ved orgasme har samme type påvirkning på senteret i hjernen som for eksempel heroin.

- Idet man får orgasme, forteller dopaminet til hjernen at dette vil kroppen ha mer av. For noen som har lav sexlyst, men egentlig vil ha sex, kan det hjelpe å bare sette i gang. Da kan dopaminsystemet gjøre at du etter hvert er selvgående fordi hjernen ber om å få mer, sier Gamnes.

Noe å tenke på hvis du synes det ville vært fint med mer av det gode.

Denne saken ble første gang publisert 09/02 2017, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også