Økonomi er ikke det mest sexy samtaleemnet, men enten du bor sammen med, eller ønsker å dele adresse med kjæresten i fremtiden, bør du tillegge deg et par økonomiske kunnskaper.

- Det er mange økonomiske feller å gå i når dere flytter sammen. Jeg tror roten til mange krangler er manglende oversikt og dokumentasjon, i tillegg til skjevheter i eieforholdet av boligen.

Det forteller forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Skriv samboeravtale først som sist

Blant personer mellom 16-79 år lever omlag 70 prosent i samliv, hvor 18 prosent av dem er samboere, ifølge SSB.

- I en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB, kommer det frem at kun ett av fem par har skrevet samboeravtale, sier Sandmæl.

Hun forteller at å leve i et papirløst forhold kan skape unødvendig hodebry. Irritasjoner kan unngås dersom dere sørger for en rettferdig parøkonomi fra første stund.

- Samboerkontrakt, testamente og livsforsikring er det viktigste å ha orden på i et samboerskap, understreker DNBs forbrukerøkonom.

En samboeravtale har ingen formelle krav, men bør opprettes skriftlig, og signeres av begge parter. Dere trenger ikke vitneutskrifter, men det kan være lurt å lage kopi til en tredjeperson dere begge stoler på.

Dette bør med i en samboerkontrakt:

- Eierandel i eventuell felles bolig.

- Verdiutvikling for eiendom, og eventuell påkostning som oppussing.

- Eiendeler som eies av én av partene. For eksempel smykker, arv eller sykkel.

- Eiendeler dere har kjøpt sammen, som bolig og møbler.

- Hvem som er ansvarlig for gjelden.

- Hvordan dere deler utgifter.

- Klargjøring av sparing og forsikringer.

Kilder: Forbrukerøkonom i Storebrand, Kristina Picard, og forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Det finnes maler på samboerkontraker på nett, så terskelen er lav for å skrive en.

Et eksempel på samboerkontrakt finner du her.

Tenk på brudd

- Samboerkontrakt er viktig først og fremst fordi det er en avtale på hvordan dere skal fordele det økonomiske dere imellom, både mens dere bor sammen, og dersom forholdet skulle ende i brudd, forteller forbrukerøkonom i Storebrand, Kristina Picard.

Og ifølge Picard, overvurderer vi som oftest vår egen hukommelse. En god kontrakt bør derfor inneholde en liste over hvem som eier hva, og hvilke eiendeler som er felleseie.

- Det er en grunn til at det blir brudd, og par som flytter fra hverandre skilles stort sett ikke som gode venner.

Mange blir irrasjonelle i en slik situasjon, og det kan være vanskelig å ta en kamp om rettferdig fordeling av eiendeler dersom dere ikke har papirer på hvem som eier hva.

- Det er lett å handle med følelser, men det vil du sannsynligvis angre bittert på senere, sier Picard.

Forbrukerøkonomen anbefaler også å oppdatere listen etter hvert som dere skaffer dere flere eiendeler.

Del på forbrukskostnader

Advokatfullmektig hos Osloadvokatene, Kristoffer Dalvang, forteller at i et rettslig perspektiv, vil den rettferdige fordelingen være at du betaler for egne utgifter som sjampo, klær og mengden mat du spiser. 

- Det kan imidlertid vise seg å være vanskelig i praksis, og da er en fornuftig tilnærming å dele forbrukskostnader med en halvpart hver. På den måten opprettes et økonomisk fellesskap på forbrukssiden, sier han.

Picard er enig med Dalvang, men mener det viktigste er at begge parter føler de har en romslig økonomi, samtidig som begge bidrar til fellesskapet.

- Noen synes det er mest rettferdig at den som tjener mest også betaler mest, slik dere sitter igjen med omtrent det samme. Andre velger en løsning der begge betaler like mye, og den med høyest lønn vil da sitte igjen med mest i slutten av måneden, sier Picard.

Hun anbefaler en felles konto for felles utgifter. Det er en smart løsning som sikrer at begge bidrar like mye til husholdningen. 

- Hvis inntekten er veldig ulik kan dere bli enig om å bidra forskjellig, men det er viktig at dere er to om å betale både for det løpende forbruket, og for de mer varige anskaffelsene som bil, stereo eller kjøkkenmaskin. Da blir disse gjenstandene felleseie hvis dere ikke avtaler noe annet, understreker Storebrands forbrukerøkonom.

Og ifølge Dalvang er nettopp det den klassiske samboerfellen, at den ene bruker penger på forbruksvarer, mens den andre investerer i fast eiendom.

- Fellen viser seg ved et eventuelt samlivsbrudd, når den ene har kjøpt ting som parten får ta med seg videre i livet uten å måtte dele, eller betale kompensasjon til den andre, sier han.

Dalvang forteller at som samboere er utgangspunktet at den som kjøper tingen også eier den, og du har ingen plikt til å dele verdien. Det er i motsetning til hva regelen er mellom ektefeller, noe som kan være greit å vite.

Skal dere flytte sammen for første gang? Her er Picards økonomiske råd:

- Snakk om økonomi før dere flytter sammen. Vær åpen om inntekt, lån og eventuelle tidligere betalingsproblemer.

- Skriv samboerkontrakt med én gang dere flytter sammen, for økonomisk trygghet i forholdet.

- Kjøp dere inn i boligen med omtrent like mye hver, dersom det er mulig.

- Bidra like mye til fellesutgifter som strøm, husholdning og regninger.

- Ikke ha helt felles økonomi.

- Tenk ikke bare på brudd, for hva skjer hvis en av dere dør? En samboer arver ikke automatisk boligen, med mindre det er kontraktfestet. Dette er ekstra viktig dersom det er barn med i bildet.

Kilde: Forbrukerøkonom i Storebrand, Kristina Picard.

Anbefaler å eie halvparten

- Du bør kjenne den økonomiske situasjonen til partneren din før dere kjøper bolig sammen. Er du usikker, kan dere legge frem selvangivelsene for de siste årene, anbefaler Picard.

Selvangivelsen kan avsløre både forbruksgjeld og kredittkortgjeld. Og selv om det anbefales å eie 50/50, er det ikke alltid mulig.

- Dere må diskutere eierbrøken på forhånd, for ikke alle kan, eller ønsker å eie halve boligen. Både inntekt og egenkapital avgjør dette, sier Picard.

Og husk at dersom en av dere eier mer enn den andre, er det vanlig at denne parten også får tilsvarende mye den dagen boligen selges. 

Og har du ikke råd til å eie?

Sandmæl informerer om at du da bør betale leie til partneren din som eier boligen. Summen bør stå i stil med leieprisene i området.

- Hadde det kostet 10.000 kroner å leie boligen, bør partneren din betale 5000 kroner i leieinntekter. Andre fellesutgifter som strøm og internett bør deles på to.

Det samme gjelder dersom boligen skal påkostes i form av oppussing. Da bør eieren stå for regningen, for du som leier får ikke igjen noe ved et brudd.

- Vær med andre ord klar over hva du investerer i som leietaker, og kjøp deg inn i boligen dersom du kan, avslutter Sandmæl.

 

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!