Barnløshet - hvorfor, hvordan, hva nå?

Flere tusen norske par forsøker hvert år å bli gravide, uten å få det til så raskt som de hadde håpet. Vi gir deg oversikten over hva det kan skyldes og hva slags behandling som kan hjelpe dere.

Sist oppdatert
Når man først bestemmer seg for at man ønsker å bli foreldre, er det mange som bevisst eller ubevisst tror det er gjort på et blunk. For noen er det det, og man hører ofte om par som blir gravide på bryllupsnatten eller noen dager etter p-pilleslutt. Å ikke få det til er det ikke så mange som prater høyt om..

I 2005 ble det født 56 765 barn i Norge, og noen kom lettere enn andre. Rundt 10 % av alle par regnes som ufrivillig barnløse. Av disse er 3-4 % primært infertile, mens 6-7 % har andre grunner for sin infertilitet.

"Å få barn" er en talemåte som er helt normal i det norske språk. Sannheten er at barn for mange langt fra er noe man får, for mange er det noe man jobber og sliter hardt for, og kanskje trenger man også hjelp utenfra. Vi vil i denne artikkelen gi deg en oversikt over hva som skjer hvis dere ikke får det til.

Utredning bør startes når det har gått ca 1 år fra man har begynt å forsøke å bli gravide. Kvinner over 35 år bør få hjelp tidligere. Årsaken til barnløsheten ligger i 30 % av tilfellene hos kvinnen, 30 % hos mannen og i 30% av tilfellene hos begge. Det er derfor viktig at både mannen og kvinnen blir undersøkt.

Årsaker til barnløshet:


Årsaker hos kvinnen:

  • Manglende eggløsning
  • Stoffskiftesykdom
  • Forhøyede verdier av hormonet prolaktin i blodet, noe som kan føre til manglende menstruasjon og eggløsning.
  • Tette eggledere
  • Endometriose

    Årsaker hos mannen:

  • Nedsatt sædkvalitet som kan skyldes stress, feil i testiklene, infeksjoner, årebrokk, medfødte misdannelser eller det kan være årsaker man aldri finner.

Utredning


Det beste er om paret blir henvist til spesialist i gynekologi for utredning. Det er ofte lange ventelister på å få behandling, og man kan måtte risikere å vente i et For å forsøke å kartlegge årsaken til barnløsheten vil legen spørre om diverse forhold. For eksempel om:

  • Når kvinnen fikk sin første menstruasjon, og hvordan en menstruasjonssyklus normalt arter seg for henne.
  • En av partene har eller har hatt sykdommer, også kjønnsykdommer
  • En av partene hatt noen operasjoner
  • Hun tidligere har vært gravid, om hun har født barn eller om hun har hatt aborter, og om han tidligere har gjort en kvinne gravid
  • Hva slags prevensjon hun tidligere har brukt
  • Om hun bruker medisiner, og hvis ja, hvilke typer medisiner hun bruker
  • Deres røyke- og alkoholvaner
  • Om hvor mye hun veier og hvor høy hun er

    Legen vil også gjøre medisinske undersøkelser. Dette er en enklere prosedyre for mannen enn for kvinnen. Mannens kjønnsorganer undersøkes, og han leverer en sædprøve til analyse.

    For kvinnens del består undersøkelsen av flere deler:

  • Fullstendig gynekologisk undersøkelse der det blir tatt celleprøver og klamydiatest
  • Ultralydundersøkelse for å undersøke livmoren og eggstokkene
  • Blodprøver som gir informasjon om stoffskiftesykdommer og de kvinnelige kjønnshormonene
  • Eventuell røntgenundersøkelse eller ultralydsundersøkelse der det sprøytes inn kontrastvæske i livmoren, for å undersøke om kvinnen har åpne eggledere. Denne undersøkelsen gjøres på en røntgenavdeling.
  • Den mest fullstendige undersøkelsen er en kikkhullsoperasjon der man ser inn i bukhulen gjennom et hull like under navlen. Dette inngrepet utføres på sykehus.

Behandling


Hva slags behandling man får avhenger selvsagt av årsaken til barnløsheten. Dersom mannens sæd inneholder tilstrekkelig med svømmedyktige sædceller og kvinnen er frisk kan man inseminere mannens sperm. Hvis sæden i utgangspunktet er dårlig kan legene sile ut de mest svømmedyktige sædcellene, siden de har størst sjanse for å overleve i livmoren.

Også i behandlingsfasen er kvinnens vei lengre og mer komplisert enn mannens. Her kan behandlingen bestå av flere ting, som medikamenter og hormonbehandling, kirurgiske inngrep eller assistert befruktning som for eksempel prøverørsbefruktning.

  • Manglende eggløsning - Hormonbehandling i form av tabletter eller sprøyter eller operasjon på eggstokkene.

  • Ved stoffskiftesykdom eller forhøyet prolaktinnivå - Tabletter som regulerer, eventuelt tilleggsundersøkelser i form av CT eller MR.

  • Tette eggledere - Prøverørsbehandling

  • Endometriose - Dette er en tilstand der livmorvev vokser utenfor livmoren, noe som kan føre til at kvinnen opplever vanskeligheter med å bli gravid. Behandling består av fjerning av livmorvevet, enten ved operasjon, brenning, eller medikamenter.

    Kilde: Kvinnelegen.no, fub.no
i_251718

Denne saken ble første gang publisert 16/01 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også