L'esprit de l'escalier
Er dette verdens mest irriterende fenomen?
L`esprit de l`escalier er kanskje verdens mest irriterende psykologiske fenomen.
L`esprit de l`escalier(staircase wit på engelsk) er et irriterende psykologisk fenomen som de aller fleste opplever fra tid til annen, det at en blir tatt på sengen av noe som blir sagt i en situasjon og først etterpå kommer på hva en skulle sagt.
Psykolog og daglig leder Sivert Straume i Bypsykologene forteller at dette fenomenet ble først beskrevet av filosofen Denis Diderot på slutten av syttenhundretallet.
- Filosofer var den tids psykologer, og han gir en fin psykologisk beskrivelse av det.
- Det var det som hendte ham selv i et middagsselskap, fordi "en følsom mann, som jeg selv, overveldet av argumentet som blir kastet mot ham, blir forvirret og først kan tenke klart igjen i det han når bunnen av trappen."
Straume forklarer at han selv har opplevd dette fenomenet og også hørt det beskrevet av en del personer.
- Det finnes imidlertid ikke særlig mye forskningslitteratur om det, såvidt jeg kan se, og jeg kjenner heller ikke noe psykologisk faguttrykk for det.
Verdens mest irriterende fenomen?
- Jeg tror folk legger merke til dette fenomenet fordi det vekker en følelse av ergrelse over at den geniale løsningen som de så gjerne skulle hatt i diskusjonen kom for seint: "Hvorfor kom jeg ikke på det da!" Hendelser som vekker følelser husker vi lettere, påpeker psykologen.
Videre forklarer Straume at noen mennesker er trygge selv i opphetede situasjoner.
- Da er det vel mindre sannsynlig at disse opplever det, mens for følsomme personer - som Diderot kaller dem - er det motsatt.
Derfor oppstår det
Psykolog og spesialist på klinisk voksenpsykologi Kari Normann påpeker at en samtale er en komplisert affære.
- Du må lytte, tenke ut eventuelle svar og få tungen og musklene innvolvert i tale, aktivert. I tillegg leser du kroppsspråk og ansiktsmimikk hos den andre parten, så godt du kan. Det er mange prosesser innvolvert.
Normann forklarer videre at ved den minste opplevelse av nervøsitet kan det fort gå litt "galt".
- Hvis vi er opptatt av å gjøre inntrykk, har vi begrenset mental kapasitet tilgjengelig, til å være kreative, eller vittige i det vi svarer. Kreativitet forutsetter at vi er avslappet, ikke selvkritiske. Derfor er det ikke underlig at vi kanskje svarer banaliteter, eller simpelten blir stumme, i situasjoner hvor det betyr noe for oss å gjøre inntrykk.
- Etterpå når nervøsiteten har gitt seg og vedkommende vi ville gjøre inntrykk på kanskje ikke er til stede lenger, da fungerer vi, og det suverent gode svaret popper frem. Ergelig, javisst.
Les også:
Du starter alltid med samme fot i trappen
Denne saken ble første gang publisert 03/02 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.