© Foto: Fedon.no

Ekspertene

Gunn-Karin Sakariassen er utdannet ernæringsterapeut ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN), og har en videreutdanning i funksjonell medisin fra Institute of Functional Medicine (IFM). Sakariassen er arbeider ved Heggeli Helhetsmedisin, og er tilknyttet Dr. Fedon Lindbergs klinikk i Oslo. Hun har selv vært svært syk av ulcerøs colitt, og har solid erfaring med å behandle inflammatoriske tarmsykdommer.

NHI.no er et Trondheimbasert firma med utspring fra allmennpraksis, NTNU, St Olavs Hospital og Sintef. Selskapet ble etablert i 1996. De er utgiver av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) som er et nasjonalt oppslagsverk for leger og annet helsepersonell. Førsteutgaven av NEL kom i 1999. I februar 2007 lanserte vi Pasienthåndboka. Portalen NHI.no er en videreføring av Pasienthåndboka og ble lansert i oktober 2009.

Dette kommer fram i en ny landsrepresentativ undersøkelse utført av InFact, blant 1013 respondenter.

- Kvinner og de yngste sliter mest, noe som påvirker livene deres i stor grad. Udefinerbare magesmerter er den nye folkesykdommen, mener Gunn-Karin Sakariassen, ernæringsterapeut på Heggeli Helhetsmedisinske senter.

Flest kvinner har daglige smerter (9 %) mens tallet er noe lavere for menn (6 %). 10 % av kvinnene har vondt ukentlig. Totalt 12 % svarer at de er ofte eller av og til hjemme fra jobb som følge av mageproblemene.

Vondt hver dag

- Det er ingen enkel forklaring på hvorfor det er slik, men det vi vet er at de over 65 år vokste opp med en mye renere og bedre mat enn den oppvoksende slekt nå, forteller Sakariassen.

- I dag består kostholdet i stor grad av lett tilgang til ferdig mat, sukker, brus og behandlede produkter. Den dårligere og lite næringsrike maten gjør at de yngre blir oftere og tidligere syke, sier ernæringsterapeuten, som lenge har engasjert seg spesielt i kosthold og hvilken innvirkning kosten har på velvære og helse.

Påvirker livet i stor grad

Halvparten av kvinnene svarer i undersøkelsen at smertene påvirker livet deres "negativt" eller "litt negativt". De yngre føler at smertene påvirker livene deres negativt i større grad enn de eldre.

- Når man har vondt blir man automatisk mindre sosial, ønsker mindre nærhet og kroppskontakt, blir sure, føler seg uvel. Dette gjelde så mange at det nesten kan sies å være vår nye folkesykdom, uttaler Sakariassen.

- Mange kan få hjelp ved å forandre kosthold, levesett og å ta en jevnlig kur med probiotika for å øke mengden tarmbakterier i tarmen, og dermed øke immunforsvaret sitt, forteller Sakariassen.

Ubalanse i mage/tarm gir seg mange utslag. Det vanligste er rumling, dårlig fordøyelse, smerter og oppblåsthet. I en frisk tarmflora er bakteriefordelingen 85 prosent «gode» bakterier (melkesyre) og 15 prosent «dårlige/nøytrale» bakterier. En balansert tarmflora har stor innflytelse på immunforsvaret og generell velvære.

Tall fra undersøkelsen

Nesten en av ti har vondt i magen hver dag.

Nærmere 12 % i aldersgruppen 18-29 år svarte at de har vondt i magen hver dag. Blant de mellom 45-64 år svarer 9 % at de har vondt ukentlig. De med minst problemer er de 65+ år, og 63 % svarer at de aldri har vondt i magen. Dette gjenspeiler seg også i sykefraværsoversikten, hvor 16 % av de yngste bekrefter at de er ofte eller av og til borte fra jobb på grunn av magesmerter, for de mellom 45 -64 år er tilsvarende tall 9 %, og for de over 65 år som fortsatt er i arbeid svarer 6 % det samme.

I undersøkelsen kommer det også frem at det kan virke som om de yngre har en adskillig klarere formening om hva som forårsaker mageproblemene enn de eldre. 22 % av den yngste gruppen svarer at de «alltid vet» hva som forårsaker smertene. Kun 14 % i den eldste gruppen mener det samme. Samtidig svarer 52 % av den eldste gruppen (65+) at de ikke vet hva som forårsaker problemene.

Probiotika har ikke bevist god effekt på friske mennesker

Men ikke alle tror probiotika kan hjelpe på så vel sexlivet ditt som humøret.

- Det er stor uenighet om probiotika er nyttig i behandlingen og forebyggingen av ulike sykdommer, skriver Norsk Helseinformatikk (NHI) på sine nettsider.

Videre mener de at selv om det er utført mye forskning på området, er kvaliteten på de utførte studiene ofte dårlig og få personer har inngått i studiene.

- Det er dessuten et betydelig antall ulike bakterieblandinger som har vært benyttet, slik at det er vanskelig å si hvilke blandinger som virker best. Dagens kunnskap kan tyde på at det er produkter som inneholder LGG (Lactobacillus rhamnosus GG), som har best effekt. Muligens er bakterieinnholdet i de norske produktene litt lavt.

En lang rekke probiotiske produkter markedsføres på deres evne til å lindre eller helbrede flere forskjellige sykdommer, selv om bevisene i mange tilfeller er mangelfulle. Det finnes ingen beviser for at probiotika har en gunstig effekt på friske mennesker.

I 2009 kom en rapport fra Helsedirektoratets Vitenskapskomite for mattrygghet (VKM) som viste at probiotika kan gi negative helseeffekter. Probiotika bør derfor ikke gis til kritisk syke pasienter, konkluderte de med. Rapporten baserte seg på en risikovurdering av bruk av probiotika eller produkter som inneholder probiotika blant spesifikke grupper sykehuspasienter.

Tarmbakterier

  • Voksne har over 1 kg bakterier i tarmen, og antallet tarmbakterier er langt større enn antallet celler i hele kroppen.
  • Forskning tyder på at det finnes over tusen bakteriearter i tarmene, hvorav bare 4-500 er identifisert.
  • Sammen med tarmslimhinnen beskytter bakteriene mot fremmede mikroorganismer og bidrar til å bryte ned næringsstoffer, forney tarmslimhinnen og støtter mange av immunforsvarets funksjoner.
  • Probiotika er levende mikroorganismer, f.eks. bifidobakterier og laktobasiller, som har en helsefremmende effekt og bidrar til å opprettholde den fine balansen i tarmfloraen.
  • Idoform inneholder de mest dokumenterte bakteriestammene: Lactobacillus acidophilus NCFM, Lactobacillus paracasei Lpc-37, Bifidobacterium lactis BI-07 og Bifidobacterium lactis BI-04.
  • 1-2 kapsler om dagen anbefales.

Kilde: Heggeli Helhetsmedisin

Tips til bedre mage uten probiotika

Det er mange ernæringsmessige grep du kan ta for å bedre fordøyelsen. Du bør spise regelmessig, og verken for mye eller for lite til hvert måltid.

5 tips for å få magen til å spille på lag:

  • Stress ned!
  • Mosjoner. All bevegelse har god effekt på fordøyelsen.
  • Tenk over måltidsrutinene dine. Spis regelmessig og stopp i tide.
  • Unngå for mye sukker
  • Få i deg nok væske

Kilde: Gunn-Karin Sakariassen

Ha avføring en gang i døgnet

Men hvor ofte bør du ha avføring da? Er det greit med to-tre ganger i døgnet, eller er det også for ofte?

- Generelt vil jeg si at det er ønskelig at man har avføring en gang per dag, sier Sakariassen.

Hun vil at du skal gå til lege hvis du har vedvarende smerter eller ubehag i magen og tarmen, hvis du plages med diaré - eller det motsatte, og spesielt hvis du opplever en kombinasjon av løs og hard avføring.

- Det sier seg selv at har du avføring ti ganger per dag, er det unormalt og da bør man gå til lege. Det samme med en gang per uke.

- Kan man si noe om nødvendigheten av medisinsk hjelp, etter hvor smertene eller ubehaget sitter?

- Nei, man kan ikke si noe om hvor smertene sitter i forhold til det å gå til lege.

Sakariassen mener du bør søke legehjelp hvis:

  • Du har vedvarende smerter/ubehag
  • Hvis du føler at avføringsmønstret ditt ikke er normalt
  • Hvis du veksler mellom diaré og forstoppelse
  • Gå til lege ved blod i avføringen og/eller mye slim
  • Gå til lege ved stadig plager med oppkast, sure oppstøt o.l.

Her kan du lese mer om mage- og tarm-problemer.

Les også:

Disse uvanene kan være skadelige for deg

Risikoen for å prompe øker med denne maten

Dette bør du ha i kjøkkenskapet

Avføringen avslører deg

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!