I den nye boken "Frisk med lavkarbo - 100 oppskrifter" presenterer forfatterne lege, dr. med. Sofie Hexeberg og ernæringsterapeut Gunn-Karin Sakariassen en rekke ukesmenyer og forslag for den som av ulike grunner ønsker å legge om kostholdet sitt.

Les også: Gå sikkert ned i vekt

Les også: Sunne desserter

Les også: Bedre og sunnere sjokolade


Begge arbeider med rådgivning og behandling av pasienter ved hjelp av lavkarbokosthold. Hexeberg har blant annet jobbet med indremedisin, i Statens legemiddelverk og startet i 2010 opp Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika sammen med ektemannen Erik Hexeberg.

Sakariassen fikk interesse for kosthold som medisin da hun ble kvitt en kronisk tykktarmbetennelse ved å endre kosten. Hun tok derfor utdanning innen ernæring, ved Norsk Akademi for Naturmedisin, og har i flere år jobbet som kursleder for Fedon Lindberg. I dag jobber hun som ernæringsterapeut ved Heggeli helhetsmedisin i Oslo.

Mat tilpasset kroppen
"Jeg opplever daglig hvordan pasientene mine blir friske og får et bedre liv med et kosthold med færre karbohydrater, nok protein og mye mer fett enn de er vant til. Jeg har kjent det på egen kropp og vet så inderlig godt hvordan det er å være alvorlig syk. Men jeg vet heldigvis også hvordan det føles å bli frisk igjen når kroppen får mat den er tilpasset", skriver Sakariassen i den nye boken.

Menneskene som oppsøker kostholdsekspertene har som regel ulike sykdommer og plager som overvekt, høyt blodtrykk, diabetes, muskel- og leddplager, polycystisk overiesyndrom (PCOS), infertilitet, astma og ulike hud- og tarmlidelser.

"Flere og flere oppsøker oss kun for å optimalisere helsen og for å unngå ulike livstilssykdommer", melder kostholdsekspertene.

Hvorfor lavkarbokosthold?
"Menneskene har utviklet seg over flere millioner år og levde som jegere og sankere inntil de startet med kordyrking for ca. 10 000 år siden. Kosten bestod av kjøtt, fisk, fugl, insekter, egg, nøtter, frø, røtter, grønnsaker, frukt og bær. Dette er altså den maten menneskene er genetisk tilpasset, og vi anbefaler av den grunn det vi kaller et tilnærmet steinalderkosthold som inkluderer melkeprodukter. Vår erfaring er at de fleste som får kroppslige symptomer ved å drikke melk, likevel tåler melkeprodukter uten tilsatt sukker, i moderate mengder", skriver Hexeberg og Sakariassen.

Videre forteller de at maten som tradisjonelt inngår i et vanlig norsk kosthold, er svært ulik steinalderkosten og består av mye karbohydrater (sukker og stivelse), unaturlig fett som for eksempel margariner, bearbeidede matoljer og masse tilsetningsstoffer.

Stivelse består av lenker av glukose, og når stivelse brytes ned i tarmen, går glukose over i blodet, og er det vi kaller blodsukker. Hver gang du spiser karbohydrater, produserer kroppen et hormon som heter insulin som er nødvendig for å få sukker fra blodet inn i cellene. Insulin skrur i tillegg av fettforbrenningen. Inntak av sukker og stivelse fører til et svingende blodsukker, og hver gang blodsukkeret faller, er det vanlig å bli sulten eller søthungrig.

Mange problemer med feil mat
Med mindre man er svært aktiv, er det lett å legge på seg om man spiser mye sukker- og stivelsesrik mat. Spiser man mer karbohydrater enn kroppen klarer å håndtere står man blant annet i fare for å utvikle diabetes type 2. Foruten fedme og diabetes gir karbohydrater og insulin mange andre problemer for kroppen.

- Mange er jo plaget av overvekt og de fleste går veldig greit ned i vekt uten sult på lavkarbokost. I tillegg faller blodtrykket og blodsukkeret slik at mange kan slutte med sine faste medisiner. Veldig mange blir kvitt smerter i muskler og ledd, sukkeravhengighet, spiseforstyrrelser, psoriasis, migrene og lignende. Kvinner med PCOS med uregelmessig menstruasjon, uønsket hårvekst, uren hud og bukfedme får raskt regelmessig menstruasjon, går ned i vekt, mister uønskede hår, får bedre hud og reduserer vekten. De aller fleste forteller om økt energi, en mage som fungerer og ikke lenger er oppblåst, redusert sultfølelse og at sukkerhungeren forsvinner. Personer som bruker faste medisner anbefales oppfølging av lege ved radikal omlegging av kostholdet, forteller Hexeberg til Kvinneguiden.no.

Multivitamineral, Magnesium og Farris
Bør man imidlertid spise noen ekstra vitaminer eller lignende når man legger om til dette kostholdet?

- En kost rik på animalske matvarer, grønnsaker, nøtter og bær gir deg mer vitaminer og mineraler enn en kornbasert diett. Imidlertid er det slik at den maten vi får kjøpt i dag inneholder cirka halvparten av vitaminer og mineraler sammenlignet med maten vi fikk for 50 år siden. Generelt anbefaler jeg derfor en multivitamineraltablett per dag. Noen trenger andre tilskudd, men det vurderer jeg ut fra symptomer og blodprøver. Ved radikal og rask reduksjon av karbohydratinntaket anbefaler jeg magnesium og Farris fordi man kan få et væske- og salttap, svarer Hexeberg.

Et lavkarbokosthold består blant annet av kjøtt fra storfe, lam, svin, kylling, kalkun, and, vilt og alle typer spiselig fisk og skalldyr, egg, melkeprodukter som smør, rømme og fete oster, ulike frø, nøtter, grønnsaker, bær og naturlige krydder. Man kan også unne seg en sjokolade i moderate mengder, så fremt det er mørk sjokolade som inneholder minimum 70 prosent kakao.

Vi har spurt Hexeberg hvordan en typisk dagsmeny ser ut for henne:

Frokost
- Det kan være omelett, egg og bacon, frokostpannekake eller en fet smoothie med bær.

Lunsj
- Her varierer jeg også litt avhengig av hva kjøleskapet byr på og hvor god tid jeg har. Middagsrester, salat med kjøtt eller fisk, lavkarbobrød med pålegg, eller en avokado og to hardkokte egg.

Middag
- Kjøtt, fisk, fugl eller skalldyr med ulike grønnsaker til og en fet saus av rømme, fløte, ost og lignende. Ulike grønnsaksmoser med ost eller smør og fløte inngår ofte i middagen.

Kilder: "Frisk med lavkarbo - 100 oppskrifter" av dr. Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen, "Frisk med lavkarbo - Nytt liv med riktig mat" av dr. Sofie Hexeberg.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!