Fiktiv reklame for skjønnhetsprodukter trigger dårlig selvfølelse hos kvinner helt uten at supermodeller er med i bildet. Forskning viser til at det er en gammel sannhet om markedsføring at den heller enn å søke å fremme selvtilfredshet skaper tvil og usikkerhet.

Les også: Bli venn med speilbildet ditt!

Les også: Et liv med komplekser

Les også: Endre livsstil nå!


"Nederlandske forskere har studert hva slags følelser reklame utløser hos betrakteren. De valgte produkter assosiert med kvinnelig skjønnhet, og prøvde ut fiktiv reklame for øyesminke og høyhælte sko", skriver nettstedet Forskning.no.

Forskerne har i en serie forsøk vist hvordan reklame fremkaller økt selvbevissthet og dårligere selvbilde hos konsumenter. De mener at reklame for skjønnhetsprodukter får publikum til å sammenligne seg med et tenkt skjønnhetsideal, og at konsumenten kommer til kort i forhold til dette.

Tidligere studier med modeller
Den nederlandske studien gir oss et innblikk i hvilke kompliserte mekanismer som faktisk settes i gang i hodene våre når vi ser reklamebilder. De har tidligere arbeidet med studier av effekten av reklame med tynne og vakre modeller.

- Men nå ønsket vi å se på effekten av reklame for produkter knyttet til skjønnhet og attraktivitet mer generelt, forklarer Debra Trampe til Forskning.no.

Trampe forsker på markedsføring ved University of Groningen i Nederland.

Den omtalte studie besto av flere forsøk der et stort antall kvinnelige studenter deltok. Forskerne tok utgangspunkt i produkter som høyhælte sko og kosmetikk. Senere presenterte de deltagerne i studien for fiktive reklamer med et falskt merkenavn.

Fiktivt reklamebilde
Forskerne oppkonstruerte merkenavnet Kusco på en øyeskygge. I et av forsøkene ble en gruppe vist et foto der dette produktet var avbildet nøytralt mot en hvit bakgrunn. En annen gruppe ble vist et fiktivt reklamebilde for det samme produktet.

"Den fiktive reklamen inneholdt ikke bruk av modeller eller avbildinger av mennesker overhodet, kun selve produktet i en typisk reklame-setting", skriver Forskning.no.

Etter reklameeksponering skulle deltagerne gjennomføre tester utformet med sikte på å vurdere selvbevissthet og selvoppfatning. De ble ikke informert om hensikten med forsøker før etterpå.

Mer selvbevisst
Gjennom to ulike forsøk viste det seg at de kvinnene som ble presentert for reklamebildet hadde en sterkere oppmerksomhet rettet mot seg selv. De oppga å være mindre fornøyd med eget utseende enn den andre gruppa, som hadde blitt presentert for nøytrale produktbilder.

Forskjellene tolkes som at den ene gruppa hadde gått inn i rollen som konsumenter av skjønnhetsprodukter og begynte å vurdere egen attraktivitet, mens den andre ikke hadde det.

- Folk begynner å tenke på seg selv og egen attraktivitet, og de sammenligner med standardidealer. Siden folk flest ikke er perfekte, får man et dårligere selvbilde, forklarer Trampe til Forskning.no.

Kilde: Forskning.no
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!