Voldtatt - hva nå?

Det er kanskje ikke noen synlige reaksjoner i begynnelsen, men så kommer sjokkfasen.

Sist oppdatert
Det er ikke uvanlig at man ikke reagerer skikkelig med en gang etter en voldtekt. Det kan oppleves som uvirkelig, og man velger heller å bagatellisere eller benekte hendelsen fordi det er så vanskelig å ta inn over seg.

Nå når sommeren er over oss for fullt er det ekstra viktig å ta sine forholdsregler.

- Det skjer voldtekter i løpet av hele året, men det er en merkbar økning på sommeren, erfarer Herdis Magerøy, daglig leder ved DIXI ressurssenter Oslo.

DIXI arbeider for å hjelpe voldtektsofre og deres pårørende, spre informasjon om senskader og følgeskader samt drive holdningskapende arbeid.

Magerøy forteller at de får ekstra mange henvendelser fra jenter i løpet av sommeren og utover høsten.

- Det er nok fordi det er flere fester, nachspiel og andre sosiale sammenkomster på sommeren, både med ukjente såvel som kjente mennesker. Ofte er alkohol og andre rusmidler involvert, forteller Magerøy.

Sterke følelsesmessige utbrudd
I tillegg til voldtekt i forbindelse med fest skjer det også en del overfallsvoldtekter på jenter på vei hjem fra fest.

Ofte tar det litt tid etter en voldtekt før man greier å kjenne på følelsene, og fortelle mer detaljert om det som har skjedd. Det er også helt vanlig at det kommer sterke følelsesmessige utbrudd med gråt og skriking, aggresjon og raseri, uro og følelse av angst og panikk. De første reaksjonene etter en voldtekt beskrives som "sjokkfasen".

"Alle reaksjoner er "riktige", bare man reagerer, i stedet for å stenge alt inne i seg", skriver DIXI på sin hjemmeside Dixi.no.

Dette kjennetegner sjokkfasen:
  • Nummenhet, uten kontakt med følelser
  • Frykt for åstedet
  • Apati, handlings- og følelseslammelse
  • Søvnproblemer, mareritt
  • Skvettenhet ved lyder og brå bevegelser
  • Ustabile følelser som svinger raskt, sterke følelsemessige utbrudd
  • Skyldfølelse, skam, isolering
  • Panikk og hysteri
  • Anspenthet i kroppen
  • Angst for å være alene samtidig som man ikke orker å være sammen med andre
  • Sinne, utagering, irritasjon, frustrasjon
  • Fysiske plager, hodepine, magesmerter
  • Skolevansker, nedsatt konsentrasjon og innlæringsevner
  • Rastløshet
  • Forandret tidsopplevelse
  • Innsnevret oppmerksomhetsfokus
  • Hukommelsesproblemer
  • Tankeforstyrrelser i reaksjonsfasen

  • De vanligste kroppslige reaksjonene etter en voldtekt er kvalme, brekninger eller diare, svetting, hjertebank, hurtig puls, nummenhet i armer og ben, svimmelhet og skjelvinger. I tillegg kommer smerter fra selve voldtekten.

    Det tar omtrent en ukes tid før man vanligvis har kommet over det første sjokket. Det er først da man begynner å forstå hva som har skjedd, og det er nå reaksjonene på hendelsen kommer. I tillegg til fysiske smerter kommer frykten. Frykt for å møte voldtektsmannen igjen, frykt for åstedet, og frykt for at det skal skje igjen.

    Flash-backs

    Det er heller ikke uvanlig å oppleve en følelse av overveldelse og en enorm hjelpesløshet. Det er vanlig å spørre seg spørsmål som "hvorfor skulle dette skje akkurat meg?", "har jeg fortjent dette?".

    Flash-backs fra voldtekten kan komme både når en er alene og sammen med andre, og kan være svært påtrengende og ubehagelig. Man føler seg bombadert med minner fra voldtekten, med alt fra lyd til lukt eller minner om gjerningsmannen.

    Det kan være vanskelig for en pårørende å forstå alt som foregår inne i en person som har hatt en slik traumatisk opplevelse som en voldtekt er. Mange er oppfarende og irritable, og har et intenst behov for å være alene, mens andre ikke greier å være alene.

    Dette kan du som pårørende gjøre for å hjelpe:
  • Forsøk å få henne/han til å snakke om det, sette ord på hva som skremmer og om angsten er realistisk?
  • Hjelp vedkommende til å sette det hele i perspektiv. Han/hun klarer ikke å tenke på noe annet enn voldtekten der detaljer gjennomgås gang på gang, noe som er en nødvendig prosess for å få bearbeidet det som har skjedd.
  • Oppmuntre til å skrive ned tanker og følelser. Det hjelper å måtte lage logiske setninger i en kronologisk rekkefølge.
  • Som pårørende er det viktig at du støtter vedkommende i at det IKKE er hans/hennes skyld. Ingen har rett til å voldta deg om du er aldri så full, om du ble med en fremmed hjem, om du haiket, jogget eller hva annet du gjorde!

  • Kilde: www.dixi.no

Denne saken ble første gang publisert 07/07 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også