Både samboere og ektefolk kan få seg en skikkelig overraskelse hvis de går fra hverandre, eller den ene faller fra. Dårligst stilt er samboerene.

Stieg Larssons tidligere samboer, Eva Gabrielsson, har selv fått oppleve på kroppen hva et manglende testamente betyr. Larsson og Gabrielsson giftet seg aldri, og de populære bøkene, og dermed millioninntekten, kom først etter at Larsson døde av et hjerteinfarkt i 2004.

Avhengig av testamente

Kunne ikke skjedd deg, sier du? Før dødsfallet levde Larsson og Gabrielsson et nøkternt liv, og så det kanskje ikke som nødvendig å skrive testamente. Det har ført til at Larssons bror og far nå kontrollerer den enorme formuen. I Sverige har det vært lite reaksjoner, men i Norge har et knippe nordmenn tatt affære, og opprettet støttesiden Supporteva.com. Dessverre får ikke alle sin egen hjelpende hjemmeside, og det er nok heller liten sannsynlighet for at støttesiden bidrar til at Gabrielsson får den formuen hun burde hatt.

Selv om samboerrettighetene her i landet har blitt betydelig forbedret de siste årene, er man fortsatt avhengig av et testamente. Har dere for eksempel kjøpt felles bolig, og den ene faller fra, vil den avdødes nærmeste familie arve den avdødes andel av boligen. For mange vil dette føre til at man må selge boligen, for å betale ut avdødes arvinger.

Slik er reglene for samboere:

Før 2002 måtte alle samboere betale arveavgift dersom de arvet hverandre. Fra 1 januar 2006 kom lovendringen som gjorde at ugifte personer som har bodd sammen i et ekteskapsliknende forhold i minst to år sammenhengene slipper å betale arveavgift av arv fra den andre samboeren. I bunnen måtte det ligge et testamente.

I desember 2008 ble det vedtatt nye samboerregler. Konkret går de nye reglene ut på at samboere med felles barn har rett til arv etter hverandre. Dette betyr at en gjenlevende samboer skal ha rett til arv selv om det ikke går fram av et testament. Denne retten skal imidlertid bare gjelde der partene har, har hatt eller venter barn sammen. Den gjenlevende samboers rett til arv i kraft etter loven skal være begrenset til fire ganger folketrygdens grunnbeløp (om lag 280.000 kroner). Arv utover dette beløpet må ha grunnlag i et testament.

For samboere som har barn, men ikke felles barn, som har vært samboende i fem år eller mer, blir det adgang til å fastsette i testament at den andre parten i forholdet skal ha rett til arv opp til 4G i folketrygden. Denne arveretten til samboere skal komme før utdelingen av såkalt pliktdelsarv til barna, og dersom arven totalt er mindre enn 4G, får barna ingen arv.

Har man derimot ikke barn er man helt avhengig av et testamente for å kunne arve hverandre.

Og for de gifte

Mange tror de er sikret ved skilsmisse og dødsfall når de er gift og har felleseie. Det er ikke nødvendigvis tilfelle.

De fleste av oss oppfatter felleseie som verdier ektefellene har i fellesskap, og som skal deles likt ved skilsmisse. Men slik er det ikke - felleseie er kun felles under ekteskapet, for ved skilsmisse er det anledning til skjevdeling.

Følgende scenario kan være aktuelt for mange:

Tenk at dere var samboere en del år før dere giftet dere. Mens dere var samboere kjøpte dere en bolig som steg mye i verdi. Boligen sto på mannen. Da dere giftet dere, solgte dere boligen, og kjøpte en ny. I alle papirene så det ut som om det var hans bolig som ble solgt, og at det således var hans egenkapital som ble brukt ved kjøp av den nye boligen. Da dere hadde felleseie, så dere ingen grunn til å spesifisere at egenkapitalen til den nye boligen stammet fra dere begge. Etter noen år skal deres skilles.

Under gjennomgang av økonomien oppdager eksens advokat at det var hans klient som i sin tid betalte for boligen, og at hans klient har krav på skjevdeling av den felleseide boligen.

Det er imidlertid store forskjeller på arvereglene for ektefeller og samboere. Ektefeller har alltid rett til arv uten at det trengs testament. De arver 1/4 part hvor det er barn og 1/2 part hvor det er foreldre i live etter avdøde, ellers alt.

Kilder: retten.no, regjeringen.no, jus.no

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!