Du kan faktisk få det til på egenhånd
Forumbrukeren Bolledeig er møkklei kostholds- og treningseksperter som ikke ser mellomtingen mellom baconpølser og tofu.
Man hører til stadighet at "jeg skulle så gjerne leve sunt, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne", eller "jeg prøver å leve sunt, men det er så mange motstridende råd at jeg blir forvirret om jeg i det hele tatt gjør noe riktig". Men det aller verste jeg hører er "det å leve sunt er vanskelig", rett og slett fordi det er en regelrett løgn. Men hvem har egentlig interesse av å lyve om noe slikt?
Sitter du godt? Pust godt ut og inn. Slipp taket på den dårlige samvittigheten fordi du ikke husket å spise appelsin før skiven med leverpostei, (1) at det var 3 timer og 12 minutter mellom frokost og lunsj (2), du gikk deg en tur på 63% av makspuls i stedet for de fettforbrennende 60%, (3) og at du heller vil spille badminton enn å jogge (4). Det er en milliardindustri som er avhengige av at dere tror at deres beste ikke er godt nok. Jeg skal prøve å få dere til å revurdere den holdningen til dere selv.
Vi er en nasjon som blir feitere og latere for hvert år som går, og det snakkes til stadigheter om at det er viktig å øke den gjennomsnittlige nordmanns kostholdsekspertise. Kidsa tror at french fries og paprikaen på Grandiosa går inn under de fem om dagen. Enkelte barn kjenner kun til søndagsmiddag på Burger King, ungene sendes på LAN i stedet for ut i skogen og slik males fanden på veggen med en usannsynlig bred malekost av kostholdseksperter og andre.
Ironisk nok spiser vi mer protein, frukt og grønt og mindre mettet fett enn våre foreldre og besteforeldre, og sukkerforbruket er på vei nedover. Hvorfor går vi likevel rundt med den gnagende følelsen av at det hele likevel ikke er godt nok? Når man hører folk uttale seg om et "vanlig norsk kosthold" likestilles det fort med å sette transfett intravenøst.
Når man begynner å stille spørsmålstegn ved om den perfeksjonistiske, "alt-eller-ingenting" holdningen som råder blant mange eksperter møtes man ikke akkurat med en vennlig holdning. Firer man på (de til tider urimelige) kravene, vil det hele ende i et kostholdsmessig anarki, påstås det. Standardene skal henge høyt, slik at man har noe å strekke seg etter. Kostholdsekspertene motvirker effekten av familiepakninger med ostepop, brus til syv kroner for halvannen liter og kebabsjapper på hvert hjørne. Eller gjør de det? Jeg skal komme med den kanskje ikke så veldig kontroversielle påstanden at mange kostholdsråd har den stikk motsatte effekten - folk blir så forvirret og usikre at de gir opp før de har begynt.
La oss bruke en ikke alt for urimelig sammenlikning. La oss si vi ser på renhold i hjemmet. Vi kan alle være enige i at det ikke er sunt å bo i et hus der søppel ligger slengt rundt overalt, man har muggsopp på veggene og det er flere ulike bakteriesorter på kjøkkenbenken enn på et gjennomsnittlig universitetssykehus. Forskjellen mellom det skitne huset og kroppen vår er at enkelte mennesker forfekter et syn som tilsvarer at vi kunne påstått at det ikke var noen vits å vaske og rydde, for dersom man ikke kunne nå de hygieniske standardene til et sykehusrom etter nedvasken, ville det uansett ikke være noen vits å begynne.
Og det er med kosthold og trening som med rengjøring. Enkelte tåler flere hybelkaniner enn andre. Det er ingenting som tilsier at man ikke kan optimalisere sitt eget kosthold med tanke på egne forutsetninger og de kunnskapene som er rådende i samfunnet til enhver tid. Men det er en langt intervall mellom optimalt og daglige pølser på Shell.
En sunn livsstil og et sunt kosthold er en tilsynelatende uoppnåelig nirvana-status, som kun er oppnåelig etter årevis med studier, utlegg på flere tusen kroner i bøker om emnet, kosttilskudd og daglige smoothies av selvdøde bjørnebær (5). Det er selvfølgelig bare tull, fra ende til annen.
Begynner pulsen å synke?
Det er fremdeles sunt å spise grønnsaker, frukt og fisk, mye tyder på at det kan være lurt å unngå at fettinntaket er alt for høyt, og vi bør begrense inntaket vårt av sukker. Det er også store helsegevinster å hente på regelmessig mosjon.
Slapp av, det går bra.
(1) C-vitamin øker kroppens opptak av jern
(2) Myten om at forbrenningen synker om man ikke spiser hver 3. time lever fremdeles i beste velgående
(3) Studier som viste at lavintensiv trening relativt sett forbrente mer kalorier fra fett enn høyintensiv gjor en hel befolkning redd for høy puls på trening
(4) No pain, no gain, ikke sant?
(5) Tomatpuré er en svært potent kilde til antioksidanter, men har likevel ikke fått like mye oppmerksomhet Goji-bær, uten at jeg skal begynne å spekulere på om det kan ha noe med kiloprisen å gjøre.
Sitter du godt? Pust godt ut og inn. Slipp taket på den dårlige samvittigheten fordi du ikke husket å spise appelsin før skiven med leverpostei, (1) at det var 3 timer og 12 minutter mellom frokost og lunsj (2), du gikk deg en tur på 63% av makspuls i stedet for de fettforbrennende 60%, (3) og at du heller vil spille badminton enn å jogge (4). Det er en milliardindustri som er avhengige av at dere tror at deres beste ikke er godt nok. Jeg skal prøve å få dere til å revurdere den holdningen til dere selv.
Vi er en nasjon som blir feitere og latere for hvert år som går, og det snakkes til stadigheter om at det er viktig å øke den gjennomsnittlige nordmanns kostholdsekspertise. Kidsa tror at french fries og paprikaen på Grandiosa går inn under de fem om dagen. Enkelte barn kjenner kun til søndagsmiddag på Burger King, ungene sendes på LAN i stedet for ut i skogen og slik males fanden på veggen med en usannsynlig bred malekost av kostholdseksperter og andre.
Ironisk nok spiser vi mer protein, frukt og grønt og mindre mettet fett enn våre foreldre og besteforeldre, og sukkerforbruket er på vei nedover. Hvorfor går vi likevel rundt med den gnagende følelsen av at det hele likevel ikke er godt nok? Når man hører folk uttale seg om et "vanlig norsk kosthold" likestilles det fort med å sette transfett intravenøst.
Når man begynner å stille spørsmålstegn ved om den perfeksjonistiske, "alt-eller-ingenting" holdningen som råder blant mange eksperter møtes man ikke akkurat med en vennlig holdning. Firer man på (de til tider urimelige) kravene, vil det hele ende i et kostholdsmessig anarki, påstås det. Standardene skal henge høyt, slik at man har noe å strekke seg etter. Kostholdsekspertene motvirker effekten av familiepakninger med ostepop, brus til syv kroner for halvannen liter og kebabsjapper på hvert hjørne. Eller gjør de det? Jeg skal komme med den kanskje ikke så veldig kontroversielle påstanden at mange kostholdsråd har den stikk motsatte effekten - folk blir så forvirret og usikre at de gir opp før de har begynt.
La oss bruke en ikke alt for urimelig sammenlikning. La oss si vi ser på renhold i hjemmet. Vi kan alle være enige i at det ikke er sunt å bo i et hus der søppel ligger slengt rundt overalt, man har muggsopp på veggene og det er flere ulike bakteriesorter på kjøkkenbenken enn på et gjennomsnittlig universitetssykehus. Forskjellen mellom det skitne huset og kroppen vår er at enkelte mennesker forfekter et syn som tilsvarer at vi kunne påstått at det ikke var noen vits å vaske og rydde, for dersom man ikke kunne nå de hygieniske standardene til et sykehusrom etter nedvasken, ville det uansett ikke være noen vits å begynne.
Og det er med kosthold og trening som med rengjøring. Enkelte tåler flere hybelkaniner enn andre. Det er ingenting som tilsier at man ikke kan optimalisere sitt eget kosthold med tanke på egne forutsetninger og de kunnskapene som er rådende i samfunnet til enhver tid. Men det er en langt intervall mellom optimalt og daglige pølser på Shell.
En sunn livsstil og et sunt kosthold er en tilsynelatende uoppnåelig nirvana-status, som kun er oppnåelig etter årevis med studier, utlegg på flere tusen kroner i bøker om emnet, kosttilskudd og daglige smoothies av selvdøde bjørnebær (5). Det er selvfølgelig bare tull, fra ende til annen.
Begynner pulsen å synke?
Det er fremdeles sunt å spise grønnsaker, frukt og fisk, mye tyder på at det kan være lurt å unngå at fettinntaket er alt for høyt, og vi bør begrense inntaket vårt av sukker. Det er også store helsegevinster å hente på regelmessig mosjon.
Slapp av, det går bra.
(1) C-vitamin øker kroppens opptak av jern
(2) Myten om at forbrenningen synker om man ikke spiser hver 3. time lever fremdeles i beste velgående
(3) Studier som viste at lavintensiv trening relativt sett forbrente mer kalorier fra fett enn høyintensiv gjor en hel befolkning redd for høy puls på trening
(4) No pain, no gain, ikke sant?
(5) Tomatpuré er en svært potent kilde til antioksidanter, men har likevel ikke fått like mye oppmerksomhet Goji-bær, uten at jeg skal begynne å spekulere på om det kan ha noe med kiloprisen å gjøre.
Denne saken ble første gang publisert 26/03 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.