Oppskriften på lykke finner du absolutt i kokeboken din, og den er heller ikke særlig avansert!

De fleste vet at en sunn diett med frukt, grønt, fisk og gode proteiner gjør sitt til at helsa jubler, men vet vi egentlig hvordan den sunne maten påvirker hodet vårt?

Deprimerende kost

Ernæringsfysiolog Lidia Maria Berg mener det er allment kjent og godt vist i forsking at maten påvirker psyken.

- Såkalte opioider fra gluten og kasein kan bidra til autisme, schizofreni og depresjoner, og pH-avvik i blod kan føre til en rekke psykiske lidelser, som følgelige ikke er psykogene, men biokjemiske tilstander, sier Berg.

Hun mener også at mat som ikke er forenlig med din interne biokjemi kan gjøre deg deprimert.

- Høyglykemisk mat og sukker kan bidra til blodsukkerfall, som blant annet kan føre til depresjoner. Det gjelder også matvarer man reagerer allergisk på eller hvor man har enzymdefekter som gjør at uønskede peptider opptas i blodet. Også mat hvor man mangler vitaminer og mineraler som kreves for at viktige enzymer skal bryte ned proteiner og peptider slik at de ikke hopes opp i hjernen, kan lage problemer, sier Berg.

Apetittvekkende fakta

  • Sink styrker konsentrasjonsevnen
    Mangel på mineraler går blant annet ut over konsentrasjonsevnen. Sinkmangel er et godt eksempel. Det kan føre til at du blir irritabel, sløv, deprimert, får humørsvingninger og problemer med å konsentrere deg. De beste sinkkildene er oksekjøtt, lever, østers og helkornprodukter.
  • B-vitaminer mot stress
    Kroppen og hjernen reagerer på stress ved å produsere ulike hormoner og signalstoffer. Produksjonen og reguleringen av disse krever at du spiser tilstrekkelig med B-vitaminer, som også er avgjørende for hjernens tilførsel av energi og oksygen. B-vitaminer får du gjennom et variert kosthold rikt på naturlige, skånsomt behandlede råvarer som helkornprodukter, magert kjøtt, magre melkeprodukter, dampede grønne grønnsaker, lever, nøtter og bananer.
  • Drikk vann
    Når kroppen mangler veske, går dette utover tankeevnen og det mentale energinivået ditt. Du blir lettere mentalt trett hvis kroppen mangler vann. Drikk derfor masse vann hver dag! Fargen på urinen din avslører om du drikker nok vann. En lys gul urinfarge betyr at væskebalansen er bra. Hvis urinen er mørkegul, bør du drikke mer vann.
  • Frokost er det viktigste måltidet for hjernen
    Den mentale prestasjonsevnen om formiddagen er betydelig bedre hvis du har tatt deg tid til å spise frokost. Hukommelse, innlæringsevne og evnen til å løse problemer er skjerpet etter frokost. Spesielt hvis den har et høyt innhold av karbohydrat og et lavt fettinnhold. Frokost som er rik på karbohydrater, sikrer optimal forsyning av brennstoff til hjernen om formiddagen, slik at den kan yte sitt beste.
  • Magert kjøtt for mental energi
    Blir du trett utover ettermiddagen, bør du spise mer magert kjøtt til lunsj. Det har et høyt innhold av protein som kan gjøre hjernen mer opplagt i de etterfølgende timene. Proteinet gir en langsom og jevn stigning i blodsukkeret. På den måten blir hjernen forsynt med en mer stabil og langvarig energi som gjør at du ikke plutselig blir slapp og trett. Protein i lunsjen fremmer også dannelsen av signalstoffet dopamin i hjernen. Det virker som en slags naturlig speed som holder hjernen din aktiv. I stedet for kjøtt kan du spise mager fisk, skalldyr, torskerogn, egg, bønner, erter eller linser.
  • Bananer mot depresjon og søvnløshet
    Du bør spise mange bananer hvis du er deprimert! Bananer har et høyt innhold av raskt omsettelige karbohydrater og et lavt innhold av protein. Den kombinasjonen gjør at bananer er effektive til å øke hjernens innhold av signalstoffet serotonin. Av den grunn virker bananer som en mild form for lykkepiller. Forstyrrelser i serotoninet menes å være en medvirkende årsak til noen former for depresjon, nevroser og andre mentale forstyrrelser. Serotonin gjør det også lettere å sovne.

  • Tilbake til naturen

    Så jakter du på lykke skal du sørge for å få i deg mat som passer din biokjemi.

    Det vil i følge ernæringsfysiologen si mat som vi mennesker spiste før jordbruksrevolusjonen; råvarer tilberedt skånsomt, kjøtt, fisk, fugl, egg, sjømat, nøtter, røtter, urter, bær og frukt.

    - Dette er mat som tar hensyn til våre genetiske forutsetninger. Det betyr at det er lurt å holde seg unna sukker, høyglykemisk mat, og for en del personer, å kutte ut glutenholdige matvarer og kumelk, samt matvarer de reagerer allergisk på, mener Berg.

    Kilde: Iform.nu, Aftenposten.no
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!