Det er ikke bare magen som forandrer fasong når du blir gravid. Også brystene går gjennom en real forvandling i løpet av svangerskapet. Overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for amming på Kvinneklinikkken ved Rikshospitalet universitetssykehus, Gro Nylander, forteller og forklarer hva som skjer med brystene under graviditeten.

 

Nylander har forøvrig skrevet flere bøker innen emnene svangerskap, fødsel og amming.

 

Spente, større og ømme

 

Allerede tidlig i svangerskapet kan du merke forandring på brystene. Først og fremst blir de som regel ømme. Dette er imidlertid ikke noe som vises. Men brystene blir raskt ganske spente også. De øker i omfang, og får blålige åretegninger på grunn av økt blodsirkulasjon.

 

Nylander forteller at i første tredjedel av svangerskapet vokser kjertelvevet raskt. Det forgrener seg utover i fettvevet, og skjer ofte til en viss grad på bekostning av det. Faktisk er fett det som hovedsakelig utgjør forskjellen på små og store bryst før graviditeten.

 

- Praktisk talt alle får større bryster under graviditeten. Tidligere hormonforstyrrelser kan hos enkelte føre til at det blir liten utvikling av brystene også når de blir gravide, men det er sjelden, sier Nylander, og forklarer hva som skjer inni brystene som gjør de større:

 

- I tillegg til melkekjertelene, som vokser som en slags drueklase utover, fylles også vevet mellom kjertlene opp med celler som senere kommer til nytte under ammingen. Den ekstra økningen som mange opplever i den siste delen av svangerskapet skyldes at blant annet at gangsystemet fyller seg med råmelk i god tid før fødselen, forteller hun.

 

Fastere

 

Mange opplever at brystene både blir større og fastere under graviditeten.

 

- Mange som ellers er misfornøyd med brystene fordi de er små eller slappe, fryder seg over endelig å svare til moteidealet under svangerskap og amming, sier hun.

 

Større og mørkere brystvorter

 

Det er heller ikke bare selve brystene som forandrer seg. Også brystvortene blir annerledes.

 

- Brystkoppene vokser noe, og strutter mere ut hos de fleste, særlig på slutten. Det skyldes nok også at det økte trykket inni brystene presser dem utover. Både brystknopper og brystkransen, eller areola, det mørke området rundt, blir mørkere under graviditeten. Østrogenet, det kvinnelige kjønnsormonet som morkaken produserer masse av, bidrar til den økte pigmenteringen, forklarer overlegen.

 

Frykter du at amming skal "tømme" brystene for melk og gjøre de slappe, behøver du ikke uroe deg. Dette skjer nemlig ikke, skal vi tro Nylander.

 

Røyking gir rynker

 

Røyker du derimot, har du her enda en grunn til å slutte:

 

- Det er jo kjent fra studier av ansiktet at røykere får svekkede elastiske fibre, noe som fører til at de tidligere får rynker. Dette rammer også huden på brystene, sier Nylander.

 

Om du får varige utseendemessige forandringer i brystene etter et svangerskap, er veldig individuelt.

 

- Alt i alt står huden på brystene på strekk gjennom mange måneders graviditet. Etter avsluttet amming -eller eventuelt rett etter fødselen hvis brystet ikke brukes til å produsere melk - tilbakedannes gradvis kjertelvelvet, men det forsvinner aldri helt. Kanskje erstattes det igjen mere fettvev, men det er ikke garantert. De største forandringen i brystene ses etter min erfaring hos kvinner som blir svært tynne etterpå, og dermed ikke avgir noe fett til "gjenoppbyggingen" av brystene. Penest bryster får normalvektige som ammer og så bruker lang tid på avvenningen, slik det antagelig er ment å skje fra naturens side, sier Nylander.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!