Når passer det egentlig¿

Å ha økonomien i orden før, og ikke minst når barnet kommer, er en stor fordel. Men det er ikke alltid like lett å være orientert på hvilke økonomiske rettigheter du har ved en barnefødsel. Vi har derfor fått hjelp fra Tone Kjeldsberg i NAV forvaltning Trondheim til å lage en liten oversikt.

• Nye svangerskapsregler
• Alt klart til fødselen?
• Myter om mødre i permisjon
• Rett til foreldrepenger:
  Du kan få foreldrepenger hvis du har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til. Inntekten på årsbasis må være minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). Dette er for tiden kr.72.881,-, og endres som regel 1.mai hvert år.
  
  Det har ingen betydning om det er vikariat eller fast jobb. Dersom mor har vært i jobb 6 av de siste 10 månedene og tjent 1/2 G på årsbasis har hun krav på foreldrepenger.
  
  Likestilt med arbeid er perioder du har mottatt sykepenger,foreldrepenger ved fødsel og adopsjon,svangerskapspenger,omsorgspenger ved barn/barnepassers syskdom,pleie- og opplæringspenger og dagpenger under arbeidsløshet. Også andre forhold kan likestilles med yrkesaktivitet. Dette kan være lønn fra arbeidsgiver under utdanning og ventelønn.
  
  De som er arbeidsledige og mottar dagpenger på det tidspunktet stønadsperioden starter får beregnet grunnlaget etter en særregel , det vil si etter inntekten i de 6 beste av de siste 10 månedene før stønadsperioden starter.
  
  Perioder du har mottatt rehabiliterings- eller attføringspenger regnes ikke med.
  
  Stønadsperiode:
  Stønadsperioden er 46 uker med 100% dekningssgrad eller 56 uker med 80% dekningsgrad inkl. fedrekovten. 10 uker fedrekvote er forbeholdt far dersom mor har vært i minst 50% stilling og far har vært i jobb 6 av de siste 10 månedene før hans stønadsperiode skal starte. Dersom far ikke fyller vilkårene for rett til fedrekvote får mor disse 10 ukene.
  
  Les mer om fedrekvoten på Nav sine hjemmesider her!
  
  Fødselsengangsstønad:
  En jente som blir gravid mens hun går på skole har rett på fødselsengangsstønad. Denne er for tiden kr. 35.263, skattefritt . Alle som er medlem av den norske folketrygden og ikke fyller vilkåret for rett til foreldrepenger får utbetalt fødselsengangsstønaden.
  
  Det har ingen betydning om det er videregående, universitet eller høgskole.
  
  Dersom mor skal fortsette studiene kan far få foreldrepenger på eget grunnlag. De første 6 ukene etter fødsel er av medisinske grunner forbeholdt mor. Deretter kan far få foreldrepenger i 37 uker med 100% dekningsgrad eller 47 uker med 80% dekningsgrad dersom han fyller vilkårene for rett til foreldrepenger.
  
  Får du barn mens du er i utdanning, kan du få foreldrestipend. Dette gjelder både ved fødsel og adopsjon. Foreldrestipend betyr at du får hele det beløpet du ellers ville fått som stipend og lån, som stipend i en periode på inntil 44 uker.
  
  Les mer som foreldrestipend og vilkår på Lånekassens hjemmesider her!
  
  Beregning av stønad:
  Ved beregningen av grunnlaget må vi se på inntekten hun faktisk har hatt. Dersom hun har fast månedslønn blir dette grunnlaget. Ved varierende inntekt må arbeidsgiver beregne gjennomsnittet av den inntekten hun har hatt i en lengre periode.
  
  Regneeksempel: Dersom du tjener kr. 20.000,- i måneden og mor har krav på hele stønadsperioden alene det vil si 46 uker med 100% dekningsgrad blir utbetalingen:
  
  Kr. 20000 x 12 : 260 = kr. 923 (pr.dag) x 230 dager(46 uker) = brutto kr. 212290,-. Dette er skattepliktig inntekt.
  
  Fars inntekt spiller ingen rolle.
  
  Konklusjonen er altså at det stønadsmessig er mest økonomisk gunstig å få barn dersom man fyller vilkåret for rett til foreldrepenger.

Denne saken ble første gang publisert 11/01 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.