-Den største fordelen med å bruke lek i undervisningen er at den er så selvdrivende, elevene styres av en indre motivasjon. Hvis elevene for eksempel skriver handleliste for å leke butikk, tenker de ikke på at det er skrivetrening de holder på med, sier Anne Håland, universitetslektor ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking.

I tråd med Kunnskapsløftet og den nye læreplanen for grunnskolen skal alle elever fra høsten av ha lese- og skriveopplæring fra første trinn, en utvidelse fra i dag, hvor opplæringen bare er forberedende. Håland har skrevet heftet "Lek og Læring", og kurser nå lærere i hvordan undervisningen kan legges opp.

- Ved å integrere leken i læringa og læringa i leken, kan lese- og skriveopplæringen begynne allerede fra første dag elevene møter skolen. Undersøkelser gjort i førsteklasser viser at det lekes mye også i dag, men leken er ikke integrert i undervisningen. Lærerne kan fremdeles bli flinkere til å bruke leken som en pedagogisk ressurs, mener Håland.

Lesetiltak

I internasjonale undersøkelser av barns lese- og skriveferdigheter, kommer norske barn dårlig ut sammenliknet med mange andre land i Europa. Blant annet viste en undersøkelse i regi av OECD at 20 prosent av norske tolvåringer har så svake leseferdigheter at det sannsynligvis vil gå ut over deres fremtidige muligheter for utdanning.

På bakgrunn av liknende undersøkelser lanserte regjeringen i 2003 "Gi rom for lesing!", en femårig handlingsplan for å stimulere leseferdighet og leselyst. Tiltaket har blant annet ført til at fire av ti skoler har en egen plan for lesing, og mange mindre tiltak, som at elever over hele landet fikk utdelt en boksjekk på Verdens Bokdag i april.

Også en rekke andre aktører har satt i gang tiltak for å stimulere leselyst, blant annet foreningen !les, som har konsentrert seg om litt eldre barn.

På småskoletrinnet har mer enn 20000 førsteklassinger nylig deltatt på "Lek med bokstaver", et opplegg Kunnskapsforlaget og Boklubbens Barn har satt i gang for tidlig å gi barna et positivt forhold til språk, bøker og lesing. Alle elevene har fått et aktivitetshefte og tilbud om å være med i konkurransen om å lage det fineste bokstavdyret. 9. juni arrangeres Bokstavdagen, hvor vinneren får sin premie.

- For mange elever oppleves det problematisk og vanskelig å lære å lese. Vi ville fokusere på det som er gøy. Ved å tilnærme seg læringen ved hjelp av lek, blir den ikke så skremmende. Vi har dessuten sett at andre prosjekter som har basert seg på lek har vært vellykket, sier informasjonsrådgiver i Kunnskapsforlaget, Rita Lund Thune. Hun håper at de neste år kan tilby opplegget til alle skoler i hele landet.

Foreldrene viktigst

Opplegget innebærer også at alle foreldrene har fått et idéhefte med konkrete råd om hva de kan gjøre for å bidra til at barna deres kan lære å skrive og lese lett som en lek.

- For å lære språk må man bruke det. Ved å bringe lek og læring inn i de daglige rutinene, kan man oppnå mye, for eksempel ved å la barna lese butikkskilt på veien hjem, sier Thune.

For det er ingen tvil om at skolen ikke kan ta alt ansvaret for norske skolebarns dårlige lese- og skriveferdigheter.

- Det er velkjent fra allverdens undersøkelser at foreldrenes lesing er viktigst, sier Elise Seip Tønnessen som er førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag ved Høgskolen i Agder. Hun har fulgt en gruppe barns lesevaner fra de var fire og frem til femtenårsalder.

- Mye er avgjort allerede før barna kommer på skolen. De trenger ikke nødvendigvis å ha lært å lese, men det er viktig at de er oppvokst i en lesekultur. At de har sett foreldrene lese og leker at de leser selv, eller at de har hatt gode leseropplevelser på fanget til mor og far. Selv de jeg spurte informantene mine som femtenåringer hvorfor de hadde valgt de bøkene de nå leste, var det som oftest fordi de hadde funnet boka hjemme eller fått den i gave, forteller Seip Tønnessen.

Uansett viser norske barn tegn til bedring. Siden 2001 har det vært obligatorisk å andreklassingers leseferdighet, og tallene for 2005 viste en forbedring, særlig blant guttene. Så gjenstår det å se om lekende læring vil gi ytterligere bedring kommende skoleår.

Foto: Paul Audestad

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!