Ensomhet betyr rett og slett at man savner sosial kontakt. Et dekkende utsagn er: «Jeg føler meg alene, og jeg har ikke noe valg.» Det å ikke kunne dele hverdagens oppturer og nedturer med noen kan oppleves som en stor sorg. Det har blitt sagt at ensomhet er den eneste plagen man kan kurere kun ved å sette to tilfeller ved siden av hverandre.

Det er viktig å skille mellom å være enslig og å være ensom. Man kan være enslig uten å være ensom, og man kan i aller høyeste grad være ensom uten å være enslig. Noen har valgt å være alene og trives med det, andre føler et dypt savn over å ikke ha noen å dele livet med.

Alene og tilfreds
Da romanfiguren Bridget Jones ble kjent i 1996 var det mange som kjente seg igjen. På løpende bånd kom oppfølgeren og et utall etterlikninger over samme tema. Noen mener at det Bridget Jones stod for allerede er avleggs, at det slett ikke florerer av desperate kvinnemennesker på 30 +, men at en større andel av befolkningen rett og slett ønsker å leve alene. Mange trives rett og slett i godt selskap, og trenger ingen partner for å føle sosial tilhørighet.

Det er flere elementer som er viktige for at vi skal ha det bra, uansett om vi er enslige eller gift.

Har man en jobb man trives i og man føler at man mestrer sin egen hverdag og sitt eget liv, da blir det enklere å godta at man er alene, selv om man i utgangspunktet ønsker å være en del av en tosomhet. I tillegg er det svært viktig for alle mennesker å ha noen å snakke fortrolig med.

Mangler gode samtalepartnere
Om lag 2 prosent av den voksne befolkningen i Norge sier at de ikke har noen å snakke fortrolig med, verken i eller utenfor familiekretsen. 14 prosent sier at de ikke har en fortrolig venn utenfor familien. Familien er altså «redningen» for mange ensomme, og når man ikke har en partner, da havner man kanskje i gruppen som ikke har noen fortrolige å snakke med overhodet.

I Malmö er det gjennomført en undersøkelse som skulle kartlegge menns risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer. Et element i undersøkelsen var mennenes sosiale kontaktnett og sosiale støtte og i hvilken grad de hadde tilgang til til en fortrolig de kunne betro seg til. Ikke overraskende viste det seg at de enslige hadde et dårligere sosialt nettverk enn de som bodde sammen med noen. I tillegg viste det seg at de mennene som bodde alene og selv var misfornøyd med deres manglende sosiale tilhørighet hadde 2 til 2,5 ganger høyere dødelighet enn de som hadde et solid sosialt nettverk.

Selv om ensomhet i seg selv ikke er en sykdom kan det altså tyde på at det å føle seg alene i verden ikke bare tærer på det psykiske, men også det fysiske. Noen forskere mener at ensomhet kan føre til at man har dårligere immunforsvar, og at man dermed er mer disponert for å få sykdommer og plager.

Kvinner flinkere til å takle ensomhet
Generelt sett er kvinner flinkere til å takle ensomhet enn menn, særlig etter samlivsbrudd. Det virker som om kvinner er flinkere til å skape og bevare et sosialt nettverk, uavhengig av familiesituasjon. 52% av kvinner som har minst ett langvarig sykdomstilfelle opplyser at kan snakke fortrolig med venner om sykdommen. Bare 34% av mennene svarte det samme. Når det gjelder å snakke med familie er tallene like for begge kjønnene.

Unge ensomme sliter mest
Man skulle kanskje tro at ensomheten er størst blant de eldre i befolkningen, men forskning viser at det er stikk motsatt. Alderdom og ensomhet hører ikke sammen i større grad enn andre aldersgrupper, og det kan virke som om de eldre godtar ensomheten på en annen måte enn yngre mennesker. Det er på en måte forventet og normalt å være alene når man er gammel, og mange i samme aldersgruppe opplever det samme. Mange eldre mener at det å være ensom er en del av livet. Å være ensom som 20 åring er ekstra vanskelig fordi det tradisjonelt sett er en unormal situasjon å være i når man er så ung.

Det er en klar sammenheng mellom ensomhet og økonomiske problemer. I en undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå opplyste 59% av de som har hatt økonomiske problemer at de er plaget av ensomhet. Det er ikke dermed sagt at dette kan forstås som en årsakssammenheng, fordi personer med dårlig økonomi ofte står utenfor arbeidsmarkedet og har dårlig helse, noe som kan gjøre det vanskelig å komme i gang med sosiale aktiviteter. Økonomiske problemer kan føre til redusert sosialt overskudd, og i tillegg er endel sosiale aktiviteter pengekrevende.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Foto: dreamstime.com

__________________________________________________________________________

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!