Barnehjernen er spesielt påvirkelig, og negativ påvirkning fra oppvekstmiljøet kan ha varig effekt på hvordan barnet fungerer psykisk og sosialt senere i livet, mener lege og forsker Elen Gjevik ved klinikk for psykisk helse - barn og ungdom, Ullevål universitetssykehus.

Følgene av et stressende miljø det første leveåret kan være dårligere hukommelse, engstelighet og enkelte former for depresjon. Et studium av barnehjemsbarn i Romania viser dessuten at barn som har levd under ekstremt vanskelige forhold har fått ADHD- og autisme- lignende tilstander.

"Heldige" løvetannbarn

- Det er grunn til å se med fornyet interesse på barnets psykologiske miljø første leveår. Jo mer ekstreme forholdene er, desto større skade kan de gjøre. Men der noen barn er spesielt sårbare, ser andre ut til å takle alt mulig. Da er det kanskje genene som avgjør. Det samme traumet kan få forskjellige konsekvenser for ulike barn, forteller Gjevik.

Hun mener dette kan være noe av forklaringen på at såkalte "løvetannbarn" klarer seg så godt. Disse barna har opplevd tøffe hendelser tidlig i livet, men klarer seg utmerket på tross av dårlige odds.

- Kanskje har disse barna vært så heldige at de har arvet gener som er robuste og motstandsdyktige mot ytre påvirkning, sier Gjevik.

Gjensidig påvirkning

Opp gjennom tidene har fagfolk hatt mange ulike forklaringer på hvorfor psykiske problemer oppstår. I dag er det bred enighet om at de fleste psykiske lidelser har en høy grad av arvelighet, men at miljøet også spiller inn. Det nye er at det ser ut som om gener og miljø påvirker hverandre gjensidig. Gener kan beskytte mot effekten av uheldige livshendelser, men samtidig kan livshendelsene påvirke genene våre.

- Det ser ut til at genene ikke er så statiske som man før har trodd. Kanskje kan miljøet også påvirke hjernen. Vi vet at negative omstendigheter ofte lagrer seg i kroppen som angst og depresjon, men nyere forskning tyder på at det også viser seg som spor i hjernen, sier Elen Gjevik.

Med andre ord, selv om barnets miljø forandrer seg til det bedre, kan skadene i noen tilfeller være varige.

- Det er viktig å ha realistiske forventninger til sårbare barn som har vært utsatt for særlig negative livserfaringer. Ikke alt kan repareres. Mange av disse barna vil trenge tilrettelegging gjennom hele livet. Men det er selvsagt viktig å gi så god omsorg som mulig, for å bedre barnets funksjon, understreker hun.

Må ikke være perfekte

Gjevik mener det er av stor betydning at samfunnet legger til rette for stabilitet i barns første leveår.

- Det er viktig å sørge for gode permisjonsordninger for foreldre, og gode barnehager. Særlig er bemanningen i barnehagene vesentlig, spesielt for de minste barna. Barn trenger trygge, stabile voksenpersoner som de har tilknytning til. De trenger å bli sett, speilet og bekreftet. Nå som det bygges ut barnehager i raskt tempo, må man heller ikke glemme å diskutere innholdet i barnehagehverdagen, mener Gjevik.

Hun vil imidlertid berolige småbarnsforeldre med at ingen trenger å være perfekte.

- Barn tåler mye, og som forelder kan man tillate seg å gjøre feil. Kanskje må det noen feil til for å gi barna en god ballast, sier hun.

- Det er slett ikke sikkert at den "perfekte oppveksten" er det som gjør oss aller best.

Viktig med tidlig hjelp

- De første årene i et barns liv utgjør grunnmuren for videre utvikling. Derfor er det så viktig å gi tidlig hjelp til foreldre som sliter, sier Mette Sund Sjøvold, sjefpsykolog og leder ved Aline poliklinikk.

- Når foreldre opplever at noe er vanskelig, eller helsepersonell ser at noe skurrer, bør man ikke tenke at man bare skal "vente og se". Man må da gå inn og gi hjelp, og støtte opp om barnet og familien så fort som mulig. Det er viktig for å forebygge senere utviklingsskader hos barna, sier Sund Sjøvold.

Aline hjelper familier med forskjellige problemer, alt fra rus- eller voldsproblematikk, til foreldre som sliter med samspillet eller er bekymret for barnets utvikling.

- Ofte kan det være gunstig å komme inn allerede i svangerskapet, og hjelpe kvinner som strever med eget liv og psykiske helse før fødselen. Både for å hjelpe mor til å ta vare på barnet når det kommer, og fordi kvinnens egenomsorg og psykiske tilstand i svangerskapet virker inn på det ufødte barnet.

Flere barn får behandling

Det har vært en sterk økning i antall barn og unge som mottar behandlingstilbud i psykisk helsevern. Tall fra SINTEF viser at i perioden 1998- 2004 er antallet barn og unge som mottar behandling nesten doblet.

39.340 pasienter under 18 år fikk behandling for psykiske lidelser i 2004.

__________________________________________________________________________

Illustrasjonsfoto: Dreamstime.com


Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!