"Historien om Barne-TV" forteller mye om hvordan allmennkringkastingen er revolusjonert i Norge fra 1960 og fram til i dag. Og ikke bare dét, påpeker bokens forfatter, Karin Hake:

- NRK-barne-TV har både skapt og speilet barnekulturen i Norge disse årene. Speilet trender og tendenser i tiden, og samtidig hatt stor påvirkningskraft på barna. For eksempel har "Jul i Blåfjell" gjort julen blå for norske barn, begrunner Hake (66), som tidligere var leder for Barne-tv-redaksjonen og de siste 15 årene har jobbet som forsker for Barne- og ungdomsavdelingen.

I boken har hun valgt å fokusere på et knippe av de mest standard-settende programmene. Som Falkeklubben, Midt i smørøyet, Kroppen og - selvsagt - Lekestue.

På voksnes premisser

Sistnevnte programserie ble sendt fra 1971 til 1978, og gikk tidvis også under navnet Leikestove. Ifølge onde tunger er Lekestue kroneksempelet på hvor lite barnevennlig Barne-TV kunne være på 60- og 70-tallet. Dette var Barne-TV på voksensamfunnets premisser. Pedagogikk framfor underholdning. Sneglete tempo og billig innpakning. De som var i målgruppa ble siden kjent som "Den ironiske generasjon", og noen vil sikkert hevde at det eksisterer en sammenheng her.

Selvfølgelig finnes det fortsatt mye pedagogikk igjen i veggene på Marienlyst. Men på helt andre premisser enn før, understreker Karin Hake.

- Fra Halvsju og utover blir barna selv mer til stede i programmene. De blir ikke lenger oppfattet som passive objekter, men som kreative, selvstendige aktører - dette gjelder både i barneprogrammene og i resten av samfunnet. Men på 60- og 70-tallet møtte man sjelden andre figurer i Barne-TV enn voksne onkler og tanter og dokker som Teodor og Titten Tei, forklarer Karin Hake.

Hun mener svært få av barneprogrammene fra denne epoken ville ha klart å engasjere dagens unger.

- Det har vært store diskusjoner i NRK om det egentlig er riktig å sende Jul i Skomakergata år etter år, røper hun.

- Barnas foreldre og ikke minst besteforeldre har et nostalgisk forhold til serien. Men jeg tror ikke barna er like begeistret. Noen burde ha forsket på dette, mener Hake.

Kvalitetssikring

Og nettopp forskning på hva som går hjem hos barna, har i stor grad hatt innflytelse på utformingen av programmene de siste årene. Fra Sesam Stasjon og utover er normen blitt at nye programkonsepter blir kvalitetssikret i NRK; man lager en pilot som blir testet på barn før man eventuell produserer en hel programserie.

- Barnas Supershow og Johnny og Johanna er andre programkonsepter som er blitt noe justert etter barnas tilbakemeldinger. Men generelt har NRK mange programprodusenter med fingerspitzgefühl. Endringsvilligheten er mye større i dag enn da jeg kom til NRK tidlig på 80-tallet. Nå finnes det mye større åpenhet for nye signaler, og til å lytte til fagfolk utenfra, forteller Hake.

Og kanskje har ikke Kringkastingen noe valg. Kommersielle TV-kanaler - norske og amerikanske - har de siste årene fått mang en pode til å bli bergtatt av heseblesende animasjonsfilmer, til en god del foreldres fortvilelse.

- Dette kan ikke NRK la være å forholde seg til, mener Hake.

- I stedet bør de undersøke hvorfor nåtidens barn er så fascinert av all den underholdningen og det tempoet som preger barneprogrammene på kommerskanalene. Finnes det noen knep å lære seg? Kan NRK hente det beste fra disse programmene, uten å miste substans og budskap?

Det er, med andre ord, allmennkringkastingens sjel som står på spill.

Men hva med helterollene? Kan noen av dagens Barne-TV-figurer få like stor betydning for hele generasjoner som Pernille og Mr. Nelson, Klabb og Babb, Sjonkel Rolf og Titten Tei - eller for den saks skyld Skippy og Silkesvarten - fikk for 70-tallskameratene og deres lillesøstre?

- Heltene var nok sterkere den gang, mener Karin Hake.

- Man hadde jo ingen mulighet til å velge bort Pernille. I dag er konkurransen mye sterkere om barnas oppmerksomhet. Både fra andre TV-kanaler og et mylder av annen barneunderholdning.

__________________________________________________________________________

Alle foto: fra boken "Historien om Barne-TV

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!