I boka "Balansekoden" som kommer på Universitetsforlaget i 2006, skriver fysioterapeutene Kirsti Leira og Britt Fadnes om kroppssansen. De mener at den kan kalles "den sjette sansen", siden den kommer i tillegg til syn, hørsel, lukt, smak og berøring.

I fem år har fysioterapeutene jobbet med å finne veier for å oppgradere denne sansen som sørger for at vi mottar signaler om kroppens tilstand, og opplever at "denne kroppen tilhører meg".

- Når kontakten mellom kropp og sinn ikke er på plass, tapes tilliten til oss selv, understreker Kirsti Leira.

Kaosfølelse forsvinner

Etter mye prøving og feiling og tilbakemelding fra 500 pasienter, mener fysioterapeutene å ha funnet fram til treffsikre tilnærmingsmåter. Pasienter med smerter, angst og energitap opplever sterk bedring, ifølge forfatterne.

- Pasientene går fra å ha en følelse av kaos i hodet og anspenthet i kroppen, til ro og bedre mental kontroll, sier Fadnes.

De to har arbeidet i over 30 år med pasienter med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske plager. Plagene kan omfatte depresjon, angst, smerter, utbrenthet, svimmelhet og diffuse symptomer.

Statistisk sett rammer denne type lidelser stadig flere av oss. Andelen sykmeldte med psykiske lidelser er økende: Av dem som mottok sykepenger fra folketrygden i 2004, hadde om lag hver femte person en psykisk lidelse. Av dem som ble varig uføretrygdet i fjor, skyldtes 22 prosent av tilfellene psykiske lidelser og 36 prosent muskel- og skjelettlidelser, ifølge tall fra Rikstrygdeverket.

Begge fysioterapeutene har videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi, som er en behandlingsform som legger vekt på samspillet mellom det psykiske og fysiske.

- Vi erfarte at mange gikk lenge i fysioterapibehandling, og mange fikk tilbakefall. Det virket som om psykomotorisk fysioterapi ikke godt nok ivaretok behovene for hjelp til selvhjelp. Dette var en pådriver til å se på metoden med kritiske øyne. Fem års leting har ført til radikale endringer i praksisen. Den største forskjellen er at vi nå ikke lenger behandler det ytre vevet, det vil si kroppen, med for eksempel massasje. Vi arbeider via kroppen for at visse nettverk i hjernen skal lære andre måter å tolke impulser fra kroppssansen på, forklarer Fadnes.

- Viktigst er signaler fra undersiden av føttene, ledd og muskler. Det kreves bevegelse for at kroppssansen skal sende signaler, og balanse er en forutsetning for hver bevegelse, påpeker forfatterne av "Balansekoden".

Kortere behandlingstid

Britt Fadnes forteller at den nye behandlingen tar fra tre måneder til ett år, med en hyppighet på én til tre uker mellom hver time. Til psykomotorisk behandling er det ikke uvanlig at pasienten går én gang i uka i tre år, ifølge Fadnes.

- Vi vil yte førstehjelp. Dessuten er det arbeidet pasienten gjør hjemme som er viktigst, utdyper Fadnes.

Målet for behandlingen er å få et stabilt og godt kroppsbilde. Kroppsbildet er forestillingsbilder av våre målrettede handlinger, fra noe så enkelt som å strekke hånden ut etter en kaffekopp, til for eksempel å kjøre utfor på ski. Stabile kroppsbilder er avhengig av jevnlig oppdatering fra kroppen. Denne oppdateringen innebærer å kjenne etter hva du gjør, og en justering av balansen.

- Vi prøver å få pasienten til å vende blikket innover og være til stede i egen kropp. For eksempel når de reiser seg og fokuserer på hender og føtter. Det er som å ta en time-out der man nullstiller seg ved å utelykke ytre sansestimuli, og slik henter du deg selv inn i igjen. Det tar få sekunder. Øyeblikkene må inneholde en "samtale" mellom vår mentale oppmerksomhet og hender eller føtter, altså mellom kropp og sinn, poengterer Britt Fadnes.

De understreker at de sammen med pasientene finner fram til ulike typer små bevegelser som når de er lært, kan utføres diskret i det offentlige rom og dermed sørge for oppdatering av kroppsbildet. Felles for teknikkene er at man skal være fullt og helt mentalt til stede i fokuseringen på hender og føtter.

- Det er via kroppen vi kan klare å roe ned hjernen og ikke omvendt, presiserer Leira.

Blikket framover

Terapeutene understreker at de prøver å tilrettelegge for at den enkelte pasient kan finne egne verktøy som forebygger indre uro og gjenoppretter mental kontroll når angsten truer.

- Vi er mer opptatt av framtiden og mestring av den enn av fortiden. Den kan ingen gjøre noe med. Selvfølgelig skal pasienten få fortelle sin sykehistorie. Men vi fokuserer i hovedsak på konkrete mestringsverktøy som kan gi bedre styring over hverdagen. Vår erfaring er at mange har brukt alt for mye tid på å fortelle sine elendighetshistorier om og om igjen slik at de fester seg ekstra godt, påpeker fysioterapeutene.

De anbefaler folk flest å oppsøke bevegelser som setter krav til balanse. Det kan være alt fra å ta på sokker uten å støtte seg, til å velge en mer ulendt tursti.

- Mange daglige korte og uanstrengte samtaler mellom kropp og sinn er beste forsikring for god helse. På denne måten blir det forslitte utsagnet "lytt til kroppen din" mer enn bare tomme ord, sier Fadnes.

- Mangler kroppsbevissthet

- Mange mennesker har dårlig kroppsbevissthet, så dårlig at de får vondt i rygg og nakke av det. Når jeg som treningsinstruktør ber dem bøye hoftene, krummer de i stedet ryggen og bøyer lett i knærne. De vet ikke hvor hofteleddet er, sier Jill Jahrmann, aerobicinstruktør, fysioterapeut og produktdirektør i SATS-kjeden.

Hun mener yoga er godt egnet for å skape bedre kroppsbevissthet, siden den fokuserer på pust og presise stillinger med konsentrasjonen rettet innover i kroppen, uten forstyrrende elementer som speil og musikk. Treningsformen pilates er også bra for kroppsbevissthet, men konsentrerer seg mest om mage og rygg.

- Dessuten er det fin trening for kroppsbevisstheten å gå i ulendt terreng. Røtter og stein gjør at man må konsentrere seg om balansen, forklarer Jahrmann.

- Mange treningsformer kan stimulere kroppssansen, men det fordrer at du ikke forsøker å glemme at du trener, for eksempel med musikk i ørene og et magasin foran deg mens du står på trappemaskinen. Fjern all støyen og lytt til kroppen mens den beveger seg, så er mye allerede gjort, sier Jahrmann.

Moderne hjerneforskning

I sitt arbeid med "Balansekoden" har Kirsti Leira og Britt Fadnes tatt utgangspunkt i moderne kunnskap om hjernen. De har hele tiden samarbeidet med Per Brodal, lege og professor i nevroanatomi ved Universitetet i Oslo.

- Problemet for mange mennesker er at de tolker signaler fra kroppen på en uhensiktsmessig måte, eller at de ikke tolker dem i det hele tatt. Ved å gjenopprette samspillet mellom kropp og sinn, ser det ut til at de får mer orden på andre typer av kaos, sier Brodal.

Han tilføyer at opplevelsen av at for eksempel hånden eller foten er vår egen, ikke er så selvfølgelig som man kanskje tror. Opplevelsen kan forstyrres både ved skader i hjernen og ved tilstander som angst og "kaos i hodet".

- En viktig forutsetning er at hjernen greier å lage helhet og mening av ulike typer sanseinformasjon. Spesielt viktig er informasjonen fra kroppen selv - særlig fra ledd og muskler. Nettverkene i hjernen skaper mening av sanseinformasjonen som vi trenger for å holde en trygg og oppreist stilling. Disse nettverkene ser ut til å kunne forstyrres ved angst og uro. Eksempelvis er svimmelhet et uttrykk for at hjernenettverkene som skal gi en rask og trygg oppfatning av kroppens stilling i rommet, ikke klarer å gjøre jobben sin, fortsetter Brodal.

Synssansen overtar

- Mange kjenner seg tappet for energi, blir utbrent eller utvikler diffuse eller konkrete fysiske eller psykiske plager. Årsaken kan være at samspillet mellom synssansen og kroppssansen ikke fungerer bra, sier Kirsti Leira.

- Menneskets kroppslige balanse skal oppdateres i et samspill mellom kroppssansen, synet og likevektssansen. Kroppssansen er den viktigste, siden den kan ta ansvaret for vår balanse alene, utdyper Leira.

Om synssansen blir brukt mye mer enn kroppssansen, lærer hjernen seg en avhengighet av synet og vil derfor negslisjere kroppssansen. Med synssansen som ytre fiksering er mennesket egentlig i ubalanse. Synet fungerer som en upålitelig krykke, og vil hindre sikker viten om at en står trygt oppreist. Tilsvarende mener Leira og medforfatter Britt Fadnes at gåstaver også fungerer som ufunksjonelle krykker.

- Opplevelsen av å være trygt oppreist er selve basisen for å ha et stabilt kroppsbilde. Uten at dette er på plass, reduseres opplevelsen av mental kontroll, forklarer Fadnes.

Foto: Silje Eide

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!