Rom for konflikter
Å bo i felleskap kan være både hyggelig og økonomisk. Men start med å skrive en internavtale.
- Det er kult å bo sammen med en kompis. Det er sosialt og praktisk, og fungere bra, synes Thomas Harstad.
For fire år siden kjøpte han en fireroms leilighet. Like etter flyttet kompisen Marius Otterstad inn på et av rommene. Da Marius nylig flyttet inn i en egen leilighet - rett over gangen - tok Stefan Jacobsen over det ledige rommet.
Harstad er profesjonell snowboardkjører for O"Neill-teamet og har 200 reisedager i året. Han synes det er greit at leiligheten ikke blir stående tom.
- Dessuten får jeg inn litt ekstra cash, gliser Thomas.
- Det er fint at Thomas er mye borte. Da har jeg kåken for meg selv, smiler Stefan som er halvprofesjoneell skateboarder.
En periode i livet
Leiligheten oser guttekollektiv. I stua dominerer en 52-tommers tv. I soafen ligger en PSP og andre gadgets. Gangen er overfylt av skatesko.
- Vi har ikke lagd masse rigide regler, men tar det som det kommer. Jeg er ganske ryddig av meg og sier ifra til Stefan dersom han roter mye. Skateboardere er skitne, men Stefan er heldigvis ganske renslig av seg, flirer Thomas.
Gutta har ingen illusjoner om at det uformelle fellesskapet kommer til å vare mange år, og regner med å avvikle bokollektivet den dagen det føles naturlig.
- Jeg håper ikke jeg bor sammen med Stefan da jeg fyller femti, ler Thomas.
- Samme her, repliserer Stefan.
Anbefaler formalisering
- Mitt inntrykk er at fellesskap der en eier av en leilighet leier ut et rom til en kompis, sjelden byr på de store konfliktene, sier Lars Aasen, daglig leder i Leieboerforeningen.
Det er ofte de større fellesskapene, der flere går sammen om å leie en bolig, som kan ha stor nytte av en formell internavtale. I en slik avtale blir leietakerne enige om retningslinjer for alt fra vasking og innkjøp til når husleie skal betales.
Leieboerforeningen anbefaler at beboere i bofellesskap lager interne avtaler og at hver og en signerer kontrakt med utleier.
- Det er imidlertid mange utleiere som ikke ønsker å skrive kontrakt med hver enkelt i bofellesskapet. De vil kun forholde seg til én av leietakerne. Da blir det ekstra viktig med en formell intern avtale, mener Aasen.
Et problem i mange kollektiv er avviklingen. Vedkommende som står oppført med depositumet sammen med utleier har kanskje flyttet ut av fellesskapet for mange år siden. Kanskje bor folk i fellesskapet som ikke står i kontrakten. Slike omstendigheter kan åpne for misforståelser og uenighet.
- Bofellesskap kan være en hyggelig og økonomisk gunstig boform, som mange unge tiltrekkes av. Men man bør være klar over de juridiske konsekvensene ved bofellesskap, sier Knut Helland-Larsen, Advokat i Leieforeningen.
Har for eksempel flere skrevet under på en kontrakt, kan det medføre solidarisk ansvar. Det innebærer at dersom en ikke greier å oppfylle sine økonomiske forpliktelser, kan utleier gå på den med sterkest økonomi i fellesskapet.
- Det sier seg selv at slike situasjoner åpner for splid, sier Helland-Larsen.
Huskeliste for internavtale
* Hvor stor del av boligen skal den enkelte ha eksklusiv bruksrett til?
* Hvor stor andel av den totale husleien skal den enkelte betale?
* Når skal husleien betales?
* Hvor og til hvem skal husleien betales?
* Hvordan skal fordeling av fellesutgifter som strøm, fyring, telefon være?
* Hvor stor del av depositumet skal den enkelte være ansvarlig for?
* Hvem er ansvarlig for depositumet?
* Oppsigelsestid/adgang for den enkelte til å si opp, flytte ut?
* Rett til besøk av venner, kjæreste og lignende? Eventuelt omfanget av dette?
* Ordning for rydding/vask av fellesarealer?
(Kilde: Leieboerforeningen)
Ny i fellesskapet
Det er ofte stor gjennomtrekk av medlemmer i bofellesskap, for eksempel fordi noen får arbeid eller studieplass andre steder. Det er derfor viktig å sikre seg adgang til å ta opp nye deltakere i bofellesskapet uten at dette blir ansett som ulovlig framleie av utleier.
Leieboerforeningen anbefaler at det i leiekontrakten tas inn en bestemmelse om at det er adgang til å "bytte ut" leieboere.
Dersom utleier ønsker å ha kontroll med hvem som bor i leiligheten, kan det tas inn en bestemmelse hvor utleier gis rett til å nekte godkjenning av ny leieboer. Det bør i slike tilfeller sørges for at man bare kan nekte dersom det er saklig grunn.
(Kilde: Leieboerforeningen)
Folkeskikk hjelper
For mange ferske studenter innebærer studietilværelsen at man bor på hybel og deler kjøkken og bad med mennesker man ikke kjenner. Mange benytter seg av Studentsamskipnadens tilbud.
- Vi foreslår en vaskeliste, men våre brukere bestemmer selv hvordan fellesarealene skal brukes og når de skal vaskes. Vi har husverter, som er deltidsansatte studenter, som kommer inn i bildet dersom en eller flere personer i fellesskapet ikke tar del i pliktene, forteller Guro Bergo i Studentsamskipnaden i Oslo.
- De vanligste problemene oppstår når folk ikke vasker eller når noen røyker mens andre spiser, forteller Bergo.
Hun mener de fleste opplever tiden på en samskipandens mange hybler og fellesrom som god.
- Det er en unik sjanse til å bo sammen med andre og ha det gøy sammen med folk som er i samme situasjon, mener Bergo
- Mitt beste tips for et velfungerende fellesskap, er å vise omgjengelighet og tåle at andre lager mat som lukter. Man kommer veldig langt med vanlige folkeskikk.
__________________________________________________________________________
Foto: Henrik Björnsson
For fire år siden kjøpte han en fireroms leilighet. Like etter flyttet kompisen Marius Otterstad inn på et av rommene. Da Marius nylig flyttet inn i en egen leilighet - rett over gangen - tok Stefan Jacobsen over det ledige rommet.
Harstad er profesjonell snowboardkjører for O"Neill-teamet og har 200 reisedager i året. Han synes det er greit at leiligheten ikke blir stående tom.
- Dessuten får jeg inn litt ekstra cash, gliser Thomas.
- Det er fint at Thomas er mye borte. Da har jeg kåken for meg selv, smiler Stefan som er halvprofesjoneell skateboarder.
En periode i livet
Leiligheten oser guttekollektiv. I stua dominerer en 52-tommers tv. I soafen ligger en PSP og andre gadgets. Gangen er overfylt av skatesko.
- Vi har ikke lagd masse rigide regler, men tar det som det kommer. Jeg er ganske ryddig av meg og sier ifra til Stefan dersom han roter mye. Skateboardere er skitne, men Stefan er heldigvis ganske renslig av seg, flirer Thomas.
Gutta har ingen illusjoner om at det uformelle fellesskapet kommer til å vare mange år, og regner med å avvikle bokollektivet den dagen det føles naturlig.
- Jeg håper ikke jeg bor sammen med Stefan da jeg fyller femti, ler Thomas.
- Samme her, repliserer Stefan.
Anbefaler formalisering
- Mitt inntrykk er at fellesskap der en eier av en leilighet leier ut et rom til en kompis, sjelden byr på de store konfliktene, sier Lars Aasen, daglig leder i Leieboerforeningen.
Det er ofte de større fellesskapene, der flere går sammen om å leie en bolig, som kan ha stor nytte av en formell internavtale. I en slik avtale blir leietakerne enige om retningslinjer for alt fra vasking og innkjøp til når husleie skal betales.
Leieboerforeningen anbefaler at beboere i bofellesskap lager interne avtaler og at hver og en signerer kontrakt med utleier.
- Det er imidlertid mange utleiere som ikke ønsker å skrive kontrakt med hver enkelt i bofellesskapet. De vil kun forholde seg til én av leietakerne. Da blir det ekstra viktig med en formell intern avtale, mener Aasen.
Et problem i mange kollektiv er avviklingen. Vedkommende som står oppført med depositumet sammen med utleier har kanskje flyttet ut av fellesskapet for mange år siden. Kanskje bor folk i fellesskapet som ikke står i kontrakten. Slike omstendigheter kan åpne for misforståelser og uenighet.
- Bofellesskap kan være en hyggelig og økonomisk gunstig boform, som mange unge tiltrekkes av. Men man bør være klar over de juridiske konsekvensene ved bofellesskap, sier Knut Helland-Larsen, Advokat i Leieforeningen.
Har for eksempel flere skrevet under på en kontrakt, kan det medføre solidarisk ansvar. Det innebærer at dersom en ikke greier å oppfylle sine økonomiske forpliktelser, kan utleier gå på den med sterkest økonomi i fellesskapet.
- Det sier seg selv at slike situasjoner åpner for splid, sier Helland-Larsen.
Huskeliste for internavtale
* Hvor stor del av boligen skal den enkelte ha eksklusiv bruksrett til?
* Hvor stor andel av den totale husleien skal den enkelte betale?
* Når skal husleien betales?
* Hvor og til hvem skal husleien betales?
* Hvordan skal fordeling av fellesutgifter som strøm, fyring, telefon være?
* Hvor stor del av depositumet skal den enkelte være ansvarlig for?
* Hvem er ansvarlig for depositumet?
* Oppsigelsestid/adgang for den enkelte til å si opp, flytte ut?
* Rett til besøk av venner, kjæreste og lignende? Eventuelt omfanget av dette?
* Ordning for rydding/vask av fellesarealer?
(Kilde: Leieboerforeningen)
Ny i fellesskapet
Det er ofte stor gjennomtrekk av medlemmer i bofellesskap, for eksempel fordi noen får arbeid eller studieplass andre steder. Det er derfor viktig å sikre seg adgang til å ta opp nye deltakere i bofellesskapet uten at dette blir ansett som ulovlig framleie av utleier.
Leieboerforeningen anbefaler at det i leiekontrakten tas inn en bestemmelse om at det er adgang til å "bytte ut" leieboere.
Dersom utleier ønsker å ha kontroll med hvem som bor i leiligheten, kan det tas inn en bestemmelse hvor utleier gis rett til å nekte godkjenning av ny leieboer. Det bør i slike tilfeller sørges for at man bare kan nekte dersom det er saklig grunn.
(Kilde: Leieboerforeningen)
Folkeskikk hjelper
For mange ferske studenter innebærer studietilværelsen at man bor på hybel og deler kjøkken og bad med mennesker man ikke kjenner. Mange benytter seg av Studentsamskipnadens tilbud.
- Vi foreslår en vaskeliste, men våre brukere bestemmer selv hvordan fellesarealene skal brukes og når de skal vaskes. Vi har husverter, som er deltidsansatte studenter, som kommer inn i bildet dersom en eller flere personer i fellesskapet ikke tar del i pliktene, forteller Guro Bergo i Studentsamskipnaden i Oslo.
- De vanligste problemene oppstår når folk ikke vasker eller når noen røyker mens andre spiser, forteller Bergo.
Hun mener de fleste opplever tiden på en samskipandens mange hybler og fellesrom som god.
- Det er en unik sjanse til å bo sammen med andre og ha det gøy sammen med folk som er i samme situasjon, mener Bergo
- Mitt beste tips for et velfungerende fellesskap, er å vise omgjengelighet og tåle at andre lager mat som lukter. Man kommer veldig langt med vanlige folkeskikk.
__________________________________________________________________________
Foto: Henrik Björnsson
Denne saken ble første gang publisert 09/09 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.