Kvinnedagen; fremdeles viktig.
Min venninne Kristina og jeg gratulerte hverandre vitterlig med dagen til lunch 8.mars – men det hang en hul følelse over gratulasjonen.
Vi befinner oss nemlig langt fra den del av verden der det er relevant å snakke om både likestilling og valgfrihet for kvinner i samme grad som hjemme i Norge. Kristina og jeg er bosatt i Muscat, hovedstad i Sultanatet Oman på den arabiske halvøya. Vi lever her sammen med våre ektemenn, som er ansatt i et oljefirma og utstasjonert til Oman.
Den arabiske halvøya kan sies å være et område der man har vært sene med å innføre rettigheter, både generelt sett for landenes innbyggere og spesielt for kvinner.[1] Kvinner i Saudi Arabia har for eksempel fremdeles ikke rett til å kjøre bil, og i dag morges rapporterte BBC at kvinner i Kuwait valgte kvinnedagen 8.mars til å demonstrere for retten til å stemme og stille til valg på lik linje med kuwaitiske menn.
La meg, i all rettferdighets navn, si at jo; Oman kan kanskje sies å være relativt langt fremme hva kvinners rettigheter og muligheter i regionen angår. Kvinner i Oman har rett til, og tar, både lavere og høyere grads utdannelse på lik linje med menn, og de er å se i de fleste stillinger i det offentlige liv. Kvinner kjører likeledes bil, har stemmerett og kan stille til offentlige valg. Landet fikk sin første kvinnelige minister i 2003.
Oman er kanskje ikke så ille da, tenker kanskje du? Vel.
I dag, på kvinnedagen, oppdaget jeg at jeg for å kunne få mitt norske førerkort byttet inn i et omansk trenger tillatelse i form av et såkalt no objection certificate. Dette er kort fortalt et formelt dokument som stadfester at det ikke er noen som har innvendinger mot at jeg, Tone Delin Indrelid, kjører bil i Sultanatet. Nå er dette riktignok et dokument som avkreves meg i kraft av min status som expatriate - utlending - heller enn som kvinne. Expatriates i Oman anses for å være arbeidsgivers heller enn statens ansvar og firmaets no objection certificates må fremvises ikke bare for å få førerkort, men også eksempelvis for å kunne kjøre over grensen og for å få visum.
Det er imidlertid ikke slik at saken hadde stilt seg annerledes dersom jeg var omansk heller enn utenlandsk kvinne. Mine omanske medsøstre trenger på lik linje med meg et no objection certificate for å kunne tildeles førerkort; i motsetning til omanske menn. Loven stadfester at menn kan tildeles førerkort dersom de er over 17 år og har passert kjøretest, synstest og medisinsk test. Kvinner - hvis regelverk utredes i en egen seksjon - må passere de samme testene, men i tillegg kreves det at "¿the guardian or his substitute" personlig må troppe opp på politistasjonen og presentere et brev titulert til Sjefen for Utstedelse av Førerkort, der det stadfestes at ansvarshavende mann ikke har noen motforestillinger mot å la kvinnen han er ansvarlig for få lov til å kjøre bil.[2]
Så rett til å kjøre bil for kvinner? -joda. Så lenge det godkjennes av ansvarlige andre.
Jeg er sosialantropolog og til vanlig synes jeg at problemstillinger og variasjoner knyttet til kjønn i ulike sosiale kontekster representerer et interessant forskningsfelt. I dag, på kvinnedagen, synes jeg imidlertid å være ute av stand til å finne interesse for noe annet enn den harme og indignasjon jeg føler over at man fremdeles later til å finne det nødvendig å behandle kvinner som mennesker ute av stand til å stå ansvarlige for egne valg og handlinger på lik linje med menn.
Så takk til alle de kvinnene som har bidratt til å gjøre det mulig for meg å ha vokst opp i et land der kjønn ikke er relevant i forhold til hvorvidt man kan gå på skole, avgi stemme eller kjøre bil.
Tone Delin Indrelid,
Muscat.
[1] Se for eksempel Amnesty country reports www.amnesty.com
[2] http://www.rop.gov.om/services_traffic.asp
Den arabiske halvøya kan sies å være et område der man har vært sene med å innføre rettigheter, både generelt sett for landenes innbyggere og spesielt for kvinner.[1] Kvinner i Saudi Arabia har for eksempel fremdeles ikke rett til å kjøre bil, og i dag morges rapporterte BBC at kvinner i Kuwait valgte kvinnedagen 8.mars til å demonstrere for retten til å stemme og stille til valg på lik linje med kuwaitiske menn.
La meg, i all rettferdighets navn, si at jo; Oman kan kanskje sies å være relativt langt fremme hva kvinners rettigheter og muligheter i regionen angår. Kvinner i Oman har rett til, og tar, både lavere og høyere grads utdannelse på lik linje med menn, og de er å se i de fleste stillinger i det offentlige liv. Kvinner kjører likeledes bil, har stemmerett og kan stille til offentlige valg. Landet fikk sin første kvinnelige minister i 2003.
Oman er kanskje ikke så ille da, tenker kanskje du? Vel.
I dag, på kvinnedagen, oppdaget jeg at jeg for å kunne få mitt norske førerkort byttet inn i et omansk trenger tillatelse i form av et såkalt no objection certificate. Dette er kort fortalt et formelt dokument som stadfester at det ikke er noen som har innvendinger mot at jeg, Tone Delin Indrelid, kjører bil i Sultanatet. Nå er dette riktignok et dokument som avkreves meg i kraft av min status som expatriate - utlending - heller enn som kvinne. Expatriates i Oman anses for å være arbeidsgivers heller enn statens ansvar og firmaets no objection certificates må fremvises ikke bare for å få førerkort, men også eksempelvis for å kunne kjøre over grensen og for å få visum.
Det er imidlertid ikke slik at saken hadde stilt seg annerledes dersom jeg var omansk heller enn utenlandsk kvinne. Mine omanske medsøstre trenger på lik linje med meg et no objection certificate for å kunne tildeles førerkort; i motsetning til omanske menn. Loven stadfester at menn kan tildeles førerkort dersom de er over 17 år og har passert kjøretest, synstest og medisinsk test. Kvinner - hvis regelverk utredes i en egen seksjon - må passere de samme testene, men i tillegg kreves det at "¿the guardian or his substitute" personlig må troppe opp på politistasjonen og presentere et brev titulert til Sjefen for Utstedelse av Førerkort, der det stadfestes at ansvarshavende mann ikke har noen motforestillinger mot å la kvinnen han er ansvarlig for få lov til å kjøre bil.[2]
Så rett til å kjøre bil for kvinner? -joda. Så lenge det godkjennes av ansvarlige andre.
Jeg er sosialantropolog og til vanlig synes jeg at problemstillinger og variasjoner knyttet til kjønn i ulike sosiale kontekster representerer et interessant forskningsfelt. I dag, på kvinnedagen, synes jeg imidlertid å være ute av stand til å finne interesse for noe annet enn den harme og indignasjon jeg føler over at man fremdeles later til å finne det nødvendig å behandle kvinner som mennesker ute av stand til å stå ansvarlige for egne valg og handlinger på lik linje med menn.
Så takk til alle de kvinnene som har bidratt til å gjøre det mulig for meg å ha vokst opp i et land der kjønn ikke er relevant i forhold til hvorvidt man kan gå på skole, avgi stemme eller kjøre bil.
Tone Delin Indrelid,
Muscat.
[1] Se for eksempel Amnesty country reports www.amnesty.com
[2] http://www.rop.gov.om/services_traffic.asp
Denne saken ble første gang publisert 09/03 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.