Skrevet av Liv-Inger Resvoll

Kveldens mareritt
På kveldstid, derimot, er det en helt annen historie. Det eneste som fosser da er tårene til mor. Der sitter hun nemlig med en illrød, og ikke minst sulten, liten bylt ved brystet. Bylten hyler som besatt. River og sliter i puppestellet, men uten at det har noen effekt overhodet. Kranene er tørrlagte. Så tørrlagte som den mest hardbarka alkis bare kan drømme om å bli.

Selvregulering i teori og praksis
Hvem i all verden er det som har bestemt at melkeproduksjonen skal være lav - for ikke å snakke om ikke-eksisterende - etter barne-tv? I all litteratur leser man jo om selvregulering og hvor fantastisk dette fungerer. I prinsippet er nok selvregulering vel og bra, men i praksis, nei se det er noe helt annet. For hvis selvregulering virkelig hadde fungert hadde jo enhver nybakt mor hatt akkurat passe med melk til ethvert måltid.

Er det ikke det ene, så er det det andre
Men hvem er det som har akkurat passe med melk? Enkelte sliter som nevnt med for lite produksjon. Andre igjen har det helt motsatt. De får skjorter og gensere utgrisa av overgira pupper som ivrer etter å lage mat til både egen baby og gjerne til et par-tre babyer til i nabolaget. Det er alltid trivelig med disse melkeringene på klærne. Søtt. Like søtt som svetteringene man får under armene av å være overhormonell barselkvinne.

Selvpining
Heldigvis finnes det løsninger på disse ammeproblemene. Dersom man er ute etter å få fart på produksjonen får man kjøpt ammete på apoteket. Dette er en te som inneholder urter som er positive for melkeproduksjonen. Skvipet smaker så klart gress fra fjorårets høyonne, men det får man tåle. Alt for å unngå den hylende, illrøde lille bylten.

Ammetåke og pumpetåke
Og så kan man så klart pumpe. På den måten lurer man den håpløse kroppen til å lage mer mat, samt at man da vil ha et lite melkelager klart til kveldens strabasiøse måltid. At pumpa går i stykker minst én gang i uka får man bare leve med. Da suser man av gårde til butikken og skaffer reservedel. Alt for å pumpe pumpe pumpe. Melka skal ut! Og i samme slengen fyker vett og forstand også ut gjennom puppa. Dermed sliter man ikke bare med ammetåke, som jo som kjent kommer av at ungen super i seg x antall hjerneceller under amminga, men også med pumpetåke. Pumpetåke er nesten verre, for her er det snakk om å dra hjernecellene ut selv ved hjelp av ren muskelkraft.

Rett vest med pulver
Alternativt kan man gi de små morsmelkerstatning. Denne pulverløsninga er så klart bannlyst av helsevesenet. Fortvilte mødre med dødssultne små babyer blir rett som det er råda til å prøve fullamming "bare litt til". Altså, fram med puppene uansett om det er noe på dem eller ei. For jo mer ungen super, jo mer melk skal det bli. Problemet er jo at ungen trenger melka NÅ. Det er det disse fanatiske helsesøstrene har gått glipp av i sin kamp mot morsmelkerstatninga. Skulle nesten tro at barn som får erstatning, omså bare bittelitt innimellom på kveldene, går en grusom og nær død i møte.

Vi står han av
Heldigvis er vi kvinner sterke. Og som det sterke kjønn, for det er jo det vi er, så står vi han av. Vi takler den hylende bylten så lett som bare det, kjøper inn tusen på tusen av skjorter og gensere for å unngå de stadige melkeringene, glugger i oss ammete og forteller til alle som vil høre det at jo da, amminga går ganske greit den. For den gjør jo det. Det er bare snakk om å se det positive i enhver situasjon. Jepp.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!