Er du slik at du alltid jakter etter lykken bak neste sving, og glemmer å leve her og nå? Eller tror du at noen mennesker ganske enkelt er født med evnen til å være mer lykkelige enn andre?

En ny studie basert på verdens største database i sitt slag viser nå at for mange av oss svinger lykkenivået livet gjennom, og at det er mulig å være sin egen lykkes smed.

Opp og ned

Temaet lykke er forsket på av både psykologer, sosiologer, såvel som økonomer. Det store spørsmålet er alltid: Hva er det som styrer lykke og tilfredshet med livet?

Les også: Selvpleie med dagbok

Les også: Snakk deg glad!

Les også: - Du velger et positivt liv


«Lykkeforskning med en sterk biologisk komponent har lagt vekt på at noen mennesker tilsynelatende er lykkelige livet igjennom, uansett hva som hender, mens andre ikke er det», skriver Forskning.no.

Set-point-teorien
Ved tvillingstudier har man funnet ut at graden av tilfredshet er et stabilt trekk hos voksne mennesker. Teorien sier at om man for eksempel vinner i Lotto, er man ganske lykkelig en stund, men at lykkefølelsen avtar etter hvert og man er tilbake til det samme gamle nivået.

Denne teorien sammenligner mennesket med en termostatstyrt ovn, som er programmert for én temperatur. Etter korte opp- og nedturer ender man tilbake til et «set-point».

En ny studie fra Tyskland peker nå i motsatt retning. Den indikerer at mange mennesker slett ikke opplever samme lykketilstand hele livet, men i stedet rapporterer om store og tilsynelatende varige endringer.

«Forskerne brukte data fra German Socio-Economic Panel, der et stort antall voksne tyskere årlig rapporterer inn data om egen livssituasjon. De regnet ut gjennomsnitt for deltagernes innrapporterte lykke over perioder på fem år. Dette for å unngå antatt kortvarige opp- og nedturer av typen Lotto-gevinst og en mislykket ferie. Deretter rangerte de personene innbyrdes etter lykkenivå», skriver forskningsnettstedet.

Rang på lykkeskalaen
Dersom lykke er noe som er gitt en gang for alle, skulle man tro at alle ville holde seg på samme nivå i forhold til de andre. Resultatet ble imidlertid at en stor andel skiftet rangering opp eller ned på lykkeskalaen. I løpet av to tiår klatret nærmere 40 prosent opp eller ned på skalaen. I tillegg hoppet cirka ti prosent opp eller ned tilsvarende minst halve lykkeskalaen.

Så hvilke faktorer er det som kan forklare endring i lykke?

Dette mener forskerne i den tyske studien:
  • Personlige valg og mål i livet spiller en vesentlig rolle.
  • Personer som er ikke-materialistiske og prioriterer uegennyttige formål eller forholdet til egen familie er lykkeligere enn de som prioriterer egen karriere eller økonomisk suksess.
  • Forskerne finner ingen støtte for det mange tror, at du blir lykkeligere jo mer partneren ligner på deg selv.
  • Ingen faktorer er så markert negative som arbeidsledighet. Det gjelder for begge kjønn, men arbeidsledighet slår enda sterkere ut for menn enn for kvinner.
  • Mennesker som øker graden av sosial deltagelse eller begynner å trene blir mer tilfreds.

Dette gjør Kvinneguidens redaksjon lykkelig:


Hilde Aasnæs, redaktør
  • Å våkne en lørdag, hente avisen, lage en kopp te, og ikke vite hvordan jeg skal tilbringe kvelden. Dagene er fulle av planer, og en dag nettopp uten planer er det beste jeg kan tenke meg.
  • Latterkrampe med venninnegjengen. Som regel er det helt interne historier og utsagn som skaper de mest intense latterkrampene, og det er helt umulig å gjenfortelle historiene til andre.
  • Klisjé, men allikevel - å ankomme hytta på fjellet sent på kvelden, sette seg foran peisen med et glass vin mellom hendene. Jo mer utilgjengelig hytta er, jo bedre.
  • Å ha gode venner eller familie på en bedre middag. Alt fra planlegging av meny, handling av råvarer, tilberedning og selve middagen er noe av det morsomste og beste jeg gjør.
  • Det øyeblikket som nok har gjort meg mest lykkelig noen gang, er bryllupsdagen vår. Å kunne feire med den du elsker og alle de nære og kjære gir en følelse som er helt spesiell.
Linn M. Rognø, journalist
  • Positive, morsomme og fantastiske mennesker som gir meg energi og glede - også kjent som mine gamle (og nye!) venner.
  • Den varme, gode følelsen i dusjen etter en beinhard treningsøkt - jeg er så fornøyd med meg selv!
  • Et langt og klissvått kyss. Følelsen kan for min del ikke sammenlignes med noe annet, særlig ikke om jeg får kysse mannen jeg elsker.
  • Sjokolade, sjokolade og atter sjokolade. Jeg kjenner endorfinene poppe ut av ørene mine!
  • Min elskede mamma som støtter meg i alt jeg gjør. Lykke er en helg med henne på besøk.
May Brit Leirtrø Røstad, frilansjournalist
  • En frihelg uten noen planer etter en hektisk uke, hvor jeg kan rusle tur sammen med kjæresten, dra på café eller kino, ta en øl og bare slappe av!
  • Den årlige gjenforeningen med studievenninnene hvor vi besøker hverandres byer eller reiser på tur. I år går turen til New York, og kan ikke si annet enn at jeg gleder meg vilt og hemningsløst til skravling, shopping og utforsking av byen.
  • En god samtale, enten over et glass kald hvitvin en varm sommerdag, eller med litt rødvin i sofakroken vinterstid.
  • Er skikkelig lesehest, og elsker å kommer over en knallbra bok som er så spennende at jeg ikke greier å legge den fra meg!
  • Kan ikke nekte for at jeg føler lykke når jeg har gjennomført noe jeg har gruet meg litt til, som den tannlegetimen jeg utsatte i fire år, eller da jeg fikk hele flyttelasset inkludert sofa tre etasjer opp, via vindeltrapp.
Ina Sofie Libeck Myrdal, journaliststudent, praksis
  • Tilhørighet - Det å føle seg hjemme et sted er viktig for at jeg skal være lykkelig.
  • Å le så hardt at du får vondt - lange sommernetter på terassen med gode venninner og røverhistorier blir det mange gode runder med latter av.
  • En uventet klem fra en som bryr seg ordentlig.
  • Fisketur med familien - Sommer, hytte, fisking på havet.
  • Det perfekte skoparet - Når jeg finner et skopar som "skriker" etter meg.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!