- Jeg drømmer om om et rettferdig samfunn og verden. Og det er viktig å ikke miste det som gjorde at du begynte å engasjere deg i noe, sier Gro Tvedt Anderssen. Hun holder engasjementet i live så godt hun kan.

Ungt pågangsmot

32-åringen myser mot sola mens hun hviler seg på en benk på Youngstorget. Hun har egentlig ferie fra i dag av, men klarer ikke holde seg borte fra kontoret.

- Det er alltid noe som må fikses i siste liten, ler hun.

Men dama har stort behov for ferie etter en hardtarbeidende vår, tre etterlengtede uker er på plass og hodet skal legges i bløt før et nytt semester med verbalt munnhuggeri fortsetter. Hun er en av Norges unge kvinner som tror på å gjøre en forskjell, og selv om det ikke finnes fasitsvar på hvordan det skal gjøres, har hun en fasit på hva hun vil få til. Hun tror hun kan få flere unge med seg;

- Hjertesaker jeg brenner for er likestilling, barns rettigheter og internasjonal solidaritet. Det er mange engasjerte kvinner der ute, de er engasjerte på mange måter og opptatte av hva som skjer rundt seg. Jeg er imponert over kvinner som kjemper for likestilling, og eldre som har gått veien og fått ting til, smiler Gro.

Hun begynte i politikken allerede som 15-åring, og som 18-åring ble hun vervet til Arbeiderpartiet og har vært aktiv siden. Hun har klatret seg oppover gjennom ulikt organisasjonsarbeid og sitter i dag på toppen som landssekretær i LO sin barne- og famileorganisasjon, Framfylkingen.

Gro representerer Oslo Arbeiderparti i Landsstyret til Det norske Arbeiderparti, og er også leder av kvinnepolitisk styre i partiet. Det politiske engasjementet bruker hun fritid og helgedager på, noe hun synes er topp!

- Det er sunt med ungt pågangsmot, jeg vokser mye på det selv. Jeg er i et miljø hvor jeg trives godt. Det er utfordrende og morsomt å pushe egne grenser, men jeg våkner selvsagt av og til opp og tenker at "dette orker jeg ikke i dag". Likevel tror jeg på det jeg gjør.

Seirende vedtak

32-åringen har markert seg i flere ulike likestillingspolitiske saker, som blant annet krav om kvinnehopp i Holmenkollen. Men hennes siste hjertesak slo sterkt igjennom på Aps landsmøte tidligere i vår.

Hun var både i norsk og internasjonal presse som forkjemper for vedtaket om kriminalisering av prostitusjon. I sin landsmøtetale kom hun med kvass kritikk mot det norske, liberale samfunnet som tillater prostitusjon.

Gro slo hardt ned for kriminalisering av prostitusjon og talte sin sak en gang for alle. Hun fikk stående applaus og vedtaket ble en realitet.

- Handel med mennesker er ikke enkelt å løse, vi ønsker at flere mennesker blir klare over problemet og vi vil samarbeide internasjonalt for å tilby kvinner beskyttelse. Årsak til prostitusjon er fattigdom og vi vil hjelpe kvinnene gjennom å kriminalisere brukere av prostitusjon. Men det er ikke kvinnene vi vil endre, det er markedet. Det er ikke greit å kjøpe andre mennesker.

32-åringen snakker bestemt og tydelig. Saken har vært gjennomgangstema lenge men er langt fra avsluttet.

- Selv om politikerne er blitt enige i vedtaket om å kriminalisere prostitusjon, er ikke jobben ferdig. Det er nå den begynner.

Jentekurs

Likestilling står sterkt hos forkjemperen. Og da betyr det lite om hun får motstand av andre mennesker.

- I det politiske systemet florerer det av mange ulike meninger, men det blir alt for lite konstruktiv kritikk. Når man stikker nesa si frem er det klart at folk har meninger om deg, smiler Gro og vifter spørsmålet bort.

Det er sakene hun vil poengtere.

- Norge er et av verdens mest likestilte land men forstatt tjener mange kvinner bare 84 prosent av det menn gjør og kvinner må kjempe mye mer for ledende stillinger. Det er sikre bevis på at vi forstatt ligger langt bak i utviklingen, forklarer hun og fortsetter;

- Det er mest kvinner og barn som lider i verden, og i det øyeblikket man slapper av og ikke bekjemper dette, reverseres hele utviklingen.

32-åringen har akkurat kommet tilbake frå Midtøsten der hun har gjennomført møter med ulike organisasjoner. Hun har også tidligere gjennomført flere jentekurs i Midtøsten hvor unge og eldre kvinner lærer å stå sterkere i blant annet lokalvalg og retten til å studere. Prosjektet "Kvinner Kan" i regi av trente, kvinnelige kursledere, lages også til som en slags møteplass for kvinner til å støtte hverandre.

- Det er ikke noe "stakkars kvinner" vi driver med. Vi møter ressursterke kvinner med guts og stå-på-vilje til å bedre samfunnet. Det er også det jentekursene i Midtøsten handler om.

Organisator

Den unge entusiasten har viljestyrke og pågangsmot, og mange baller i luften gjør henne ingen verdens ting;

- Kolleger ser på meg som ei "bikkje", men jeg er vandt til å jobbe mye. Da jeg var ti år spurte jeg mamma om jeg kunne begynne i kor, hun svarte at jeg jo allerede spilte håndball og i korps og lurte på hvordan jeg skulle få tid til det. Jeg svarte at koret var på tirsdager og at det passet bra siden jeg ikke hadde noen planer den dagen i uken. Jeg har vel i grunnen alltid vært flink til å organisere meg, ler Gro så hun rister og følger smilende opp;

- Samboeren min skulle kanskje ønske jeg jobbet litt mindre, men han heier på meg!

Selv om Gro blant annet er kvinneforkjemper, bryr hun seg fint lite om folk vil sette henne i en "Ottar"-bås. Det er slettes ikke alltid hun vil prate jobb og politikk;

- Folk har forskjellige meninger, og mange tror nok at jeg er mer beinhard enn jeg egentlig er. På fest og i fritiden synes jeg det er veldig gøy å snakke om andre saker enn politikk. Men jeg får egentlig mest kommentarer fra folk som mener det er bra at noen er engasjerte, forteller hun.

Og kritikk tar hun gjerne imot så lenge den er konstruktiv;

- Jeg ser lite på TV-debatter og jeg har ikke vært med i så mange debatter selv siden jeg jobber frivillig for AP. Men jeg synes det er spennende å sette seg inn i folks meninger, diskutere og påvirke.

Gjør en forskjell

Og politikk kan for mange være et uendelig mas mellom personer som likevel aldri blir enige og som konstant er pågående. Men Gro tror heller ikke at det handler om å bli enig.

- Det handler om å samarbeide om de sakene man blir enige om selv om man kommer fra forskjellige synspunkter.

Dama er ikke redd for å ta i et basketak, lite stopper henne fra å gjøre verbalt opprør så lenge det ikke går ut over familien hennes.

Da hun fortsetter å prate er grunnen til at hun er et arbeidsjern, plutselig klinkende klar;

- Jeg blir bekymret når jeg reiser rundt og ser så mye urettferdighet i verden og det at urettferdigheten vokser i feil retning. Det finnes for eksempel nok mat i verden og vi har mye kunnskap om klimaendringene og hva som skader miljøet, men vi gjør lite med det. Det skremmer meg.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!