Nordmenn vasser i penger og de fleste har råd til å kjøpe nye ting og skifte ut det gamle. Forbrukerspiralen er i ferd med å spre seg fra luksuriøse kretser til mannen i gata og eksperter mener Norge er blitt Skandinavias nye vestkant.

- Sosial usikkerhet

Mange vil si at grensen er nådd, likevel er vi alle en del av det groteske forbruket hvor ting, klær og sko blir kjøpt, brukt og kastet selv om de er helt brukbare. Samfunnet vokser i retning stor, større, størst - god, bedre, luksus. Resultatet blir en evig jakt på en status som er litt bedre enn naboens.

- Folk som prøver å få status gjennom tingene de kjøper, starter med et negativt utgangspunkt. De er misfornøyde med det de har og lever i en kronisk mangeltilstand. De kjøper ting fordi de blir påvirket av naboer, kolleger og venner og vil ha noe som er større og bedre, sier sosiolog Trond Blindheim.

Han tror at det å skaffe seg ting gir en symbolsk bekreftelse av tilhørlighet, og er svært negativ til for eksempel veskehandel langt utenom det vanlige.

- Hvem faen er du bak Pradabrillene dine og Louis Vuitton-vesken din? Dette er sosial usikkerhet og mennesker som går amok med kredittkortene sine, handler i dyre dommer og aldri blir fornøyde, burde gå til psykolog, ikke til butikker, sier Blindheim.

Sosiologen er engasjert og oppgitt over mennesker som han mener fordømmes for sitt forbruk som handler om at “du er hva du har”, men som likevel bøyer seg for dommen. Hadde ingen lagt merke til de hvis de ikke hadde hatt de tingene de har?

- Forbrukerspiralen har resultert i historiens villeste handletur, Norge er blitt et kjøpeland og Skandinavias beste vestkant, det er lørdag hele uken og ingen blir tilfreds med det de har, ivrer Blindheim.

- Fornuftige kvinner

Samfunnsforsker Thor Øivind Jensen mener derimot ikke at det er fare for noe statuskonkurranse blant mannen i gata og naboer generelt.

- Dette er ikke et problem. Folk har mer penger og mange tenker kvalitet fremfor søppel. Mange tenker miljøvennlig og kjøper dyrere på grunn av det. På den andre siden har du rent jåleri med dyre merkevarer, det er en tvetydighet her, men jeg synes ikke det er negativt, sier Jensen.

Han tror ikke folk kjøper dyre ting for å overgå naboen.

- Dollarglistiden er over. Jeg er for eksempel interessert i godt håndverk og samler på dyre klokker. Vi kunne for eksempel latt være å reise så mye, men vi blir lurt trill rundt av markedsføring, sier Jensen.

Jensen mener at kvinner er mest miljøbevisste av forbrukerne og at media setter kvinner i feil shoppingbås.

-Kvinner blir ofte fremstilt som uansvarlige, tankeløse shoppere med høyt forbruk, men faktum er at kvinner er de fornuftige! Kvinner får ofte dårlig samvittighet for kjøpene, de tenker på miljøet og vil spare omgivelsene for sitt eget forbruk. Mens kvinner shopper oftere enn menn, handler de billigere ting. Menn handler sjeldnere men dyrere og ikke alltid nyttig, sier Jensen.

Han mener damene er unnskyldte og kan shoppe oftere.

- Kvinner shopper oftere fordi det er en sosial forpliktelse å pynte seg for mannen, familien, jobben og venner, men også fordi hun, som i reklamene, “fortjener det”. Men unge jenter er for eksempel ofte de som baner vei og er miljøpoliti i familien, de passer på kildesorteringen, sier Jensen.

Mister kontrollen

I følge Blindheim er jakten på luksusstatus fremdeles noe som holdes innenfor visse kretser, miljøer og boligområder men som lett sprer seg. Likevel mener sosiologen at det er viktig å ikke glemme de 73 000 som lever under fattigdomsgrensen i Norge eller eksempelvis hjelpepleiere, forskolelærere eller vektere som såvidt tjener 260 000 kroner i året.

Det er fra overklassen til mellomklassen at luksusvanene sprer seg. Sosiologen mener at det gjerne bare er en av ti i Oslo som har et overdådig forbruk av penger gjennom luksusvaner, men dette kan endre seg i takt med nabofelleskapet.

- Vi har mistet all kontroll, vi er omringet en misbruk av penger som resulterer i lystbetonte konsekvenser. Det øker sannsynligheten for at man vil kjøpe mer. Problemet er at man til slutt ikke prater om seg selv, men tingene sine, sier Blindheim.

Han tror at flere og flere gjemmer seg bak tingene sine og at folk mener tingene er dem. Dermed er det viktig å holde seg selv glamourøs, ung og trendy med ting – noe som igjen fører til en akseptert bruk og kast-mentalitet.

- Vi ender opp i en dinosaurkultur som forurenser så mye at vi til slutt utsletter jorden og forbruker oss til døde, filosoferer Blindheim.

- Lider av misbruk

Sosiologen er klar på at foreldre har et tungt ansvar for at ungene ikke skal adoptere uvanene med overdreven shopping.

- Når barna ser at mor og far blir snille av et par nye sko, læres de opp til at lykke kan kjøpes, sier han. Desto viktigere er det da at foreldre innfører positive verdier i hjemmet og reflekterer sammen med barna hva som er akseptabelt og ikke. Her ligger nemlig mye av problemet;

-Det er blitt stor aksept til forskjeller i samfunnet og dermed et høyt forbruk. Shoppingskadde forbrukere lider av angst, nevrose eller depresjoner på et eller flere punkter i livet sitt. Man kan sammenligne dette med pillemisbruk eller alkoholmisbruk og det kan gå utover familiens økonomi, sier sosiologen og fortsetter;

- Personer som hele tiden shopper har små hjerner og store penger, ikke særlig mye mer.

Blindheim er oppgitt og frustrert over mennesker som må vise hvem de er gjennom klær og ting de kjøper. Han er klar i sin tale;

- Folk som finner lykken i butikkene må ha et jævlig kjedelig liv.