Fra alle oss til alle dere¿
Det blir ikke skikkelig jul før bikkja har rasert juletreet, oksen har luktet på blomstene og gresshoppa har sunget "When You Wish Upon a Star".
- Det var en smak av himmelrike midt i kjedsomhetens helvete.
Slik minnes VG-kommentator og Disney-ekspert Anders Giæver sin barndoms julaften med Disneys julekavalkade.
I den aller mest ulidelige ventetiden - de uendelige timene før gavene skulle åpnes - medisinerte han, og mange med ham, seg selv med Disney-kavalkaden "Kalle Anka och hans vänner önskar God Jul" på svensk fjernsyn.
Sporadisk i Norge
Fra og med 1979 har også NRK - om enn noe sporadisk - sendt det populære programmet der et knippe av Disneys tegnede figurer sender animerte julekort til titterne, med Timmy Gresshoppe som stødig vert.
Kavalkaden ble første gang sendt på amerikansk fjernsyn 19. desember 1958. "From All of Us to All of You" var originaltittelen, og to år senere dukket den opp på svenske skjermer, der den siden har pleid å bli årets mest sette tv-program. Rekorden er svimlende 4,5 millioner tittere.
Programmet består av både klipp fra langfilmer og selvstendige kortfilmer, og innholdet har variert noe opp gjennom årene. Ifølge nettleksikonet Wikipedia er det kun de musikalske sekvensene fra julenissens verksted, "Snøhvit og de syv dvergene", samt det romantiske måltidet til "Lady og Landstrykeren", som har vært med hvert eneste år.
Som oftest byr kavalkaden også på en smugtitt / snikreklame for en kinoaktuell Disney-film. I år blir det klipp fra "Lille kylling" ("Chicken Little") som har norgespremiere 27. januar.
Verdt å vite?
Her er noen andre facts du strengt tatt ikke behøver å vite om de (relativt) faste innslagene i Disneys julekavalkade:
* Det var opprinnelig Donald som eide Pluto! "Pluto's Christmas Tree" (1952), kortfilmen der Snipp og Snapp tirrer Pluto til å rasere juletreet, er basert på tegneserien "Donald Duck's Christmas Tree", men i filmen ble Plutos eier endret fra Donald til Mikke.
Kortfilmen om den følsomme tyren Ferdinand som sitter under korkeika og lukter på blomstene heter "Ferdinand the Bull". Den vant Oscar for beste kortfilm i 1939, og svært mange har dette som sitt favorittinnslag. Sveriges Televisjon fikk merke dette da innslaget i 1982 ble byttet ut med "Den fula ankungen". Protestene førte til en ekstraordinær visning av Ferdinand direkte etter kavalkaden.
* Scenen der Trampe forsøker å stable Bambi på beina er selvsagt fra "Bambi" (1942). Donnie Dunagan som ga stemme til den unge Bambi, ble siden yrkemilitær og tjenestegjorde i Vietnam. Erfaringen med filmen gjorde likevel at han aldri orket å skyte et dyr. Les mer på www.donniedunagan.com.
* Denne klassiske scenen på isen blir for øvrig parodiert med en elg og en narkoman elefant i rollene i den kommende norske animasjonsfilmen "Slipp Jimmy Fri".
* Innslaget fra julenissens verksted er det eldste i pakken. Kortfilmen stammer helt tilbake fra 1932, heter opprinnelig "Santa's Workshop" og har flere ganger vært gjenstand for sensur. En mørkhudet dukke som sa "Mummy" var for eksempel klippet bort en periode. Det samme skjedde med noen dukker i religiøse drakter. Musikken nissen og medarbeiderne jobber til er for øvrig en militærmarsj av Franz Schubert.
* Kortfilmen "Clown of the Jungle" (1947), der en energisk jungelfugl saboterer Donalds forsøk på fotografering, har også vært sensurert. Scenen der fuglen later som den vil ta selvmord ble lenge regnet som alt for sterk kost for barna.
Mest for voksne
Men hva barna tåler, har nok endret seg. Og ifølge Anders Giæver er "Donald-film" på julaften i dag først og fremst en tradisjon for voksne.
- Det var selvsagt noe med eksklusiviteten den gangen, mimrer han.
- For de som vokser opp nå blir det annerledes, de har jo ubegrenset tilgang på tegnefilmer via fjernsyn, dvd og kino. Mine egne barn er for eksempel ikke interessert i julekavalkaden i det hele tatt, forteller Giæver.
- Men selv kommer jeg ikke i julestemning før jeg ser den rare jungelfuglen som spretter rundt i stripete genser.
Størst i Sverige
Selv om noen hundretusen nordmenn har opparbeidet et sentimentalt forhold til Disneys julekavalkade, er det ingenting sammenliknet med svenskene. For söta bror er sendingen blitt en essensiell juletradisjon for halve befolkningen, med 4,5 millioner tittere som (foreløpig) rekord.
- De gigantiske tallene for "Kalle Anka" er en verdenssensasjon, hevder den svenske tv-journalisten Kerstin Hallert i Aftonbladet.
Hun mener Donald er like selvfølgelig for svensker som julenissen og juletreet.
- Jeg kjenner ikke til noe annet land som i så stor grad innleder julen foran fjernsynet, i alle fall ikke med Disney. Men la nå bare resten av verden undres.
Da svensk TV4 et år stakk av med senderettighetene, ble det nesten regjeringskrise. Og det ble krevd fra talerstolen i Riksdagen at Kalle Anka måtte få komme "hjem".
Ustabil norsk tradisjon
På norsk fjernsyn er Disneys julekavalkade - eller "Donald Duck og vennene hans" som det står i programoversikten - en ganske ustabil "juletradisjon".
NRK sendte programmet første gang 1. januar 1979. Det gikk også på julaften samme år, og siden 2. juledag i 1980 og 1981.
De neste åtte årene ble det sent julaften, mens det fra 1990 til 1996 ikke gikk i det hele tatt. 1997-2001 var det tilbake på julaften, mens TVNorge snappet rettighetene i 2002. I fjor var kavalkaden tilbake på NRK julaften, der den også sendes i år og til neste år.
- Dette er et veldig ettertraktet program kanalene i mellom. Prispresset er stort, og Disney er en tøff motpart, forteller Dennis De Visscher, programinnkjøper for NRKs barne- og ungdomsavdeling.
- Vi sender kavalkaden i år og har avtale for neste jul. Etter det kan vi ikke love noe.
Foto: Disney/NRK
Slik minnes VG-kommentator og Disney-ekspert Anders Giæver sin barndoms julaften med Disneys julekavalkade.
I den aller mest ulidelige ventetiden - de uendelige timene før gavene skulle åpnes - medisinerte han, og mange med ham, seg selv med Disney-kavalkaden "Kalle Anka och hans vänner önskar God Jul" på svensk fjernsyn.
Sporadisk i Norge
Fra og med 1979 har også NRK - om enn noe sporadisk - sendt det populære programmet der et knippe av Disneys tegnede figurer sender animerte julekort til titterne, med Timmy Gresshoppe som stødig vert.
Kavalkaden ble første gang sendt på amerikansk fjernsyn 19. desember 1958. "From All of Us to All of You" var originaltittelen, og to år senere dukket den opp på svenske skjermer, der den siden har pleid å bli årets mest sette tv-program. Rekorden er svimlende 4,5 millioner tittere.
Programmet består av både klipp fra langfilmer og selvstendige kortfilmer, og innholdet har variert noe opp gjennom årene. Ifølge nettleksikonet Wikipedia er det kun de musikalske sekvensene fra julenissens verksted, "Snøhvit og de syv dvergene", samt det romantiske måltidet til "Lady og Landstrykeren", som har vært med hvert eneste år.
Som oftest byr kavalkaden også på en smugtitt / snikreklame for en kinoaktuell Disney-film. I år blir det klipp fra "Lille kylling" ("Chicken Little") som har norgespremiere 27. januar.
Verdt å vite?
Her er noen andre facts du strengt tatt ikke behøver å vite om de (relativt) faste innslagene i Disneys julekavalkade:
* Det var opprinnelig Donald som eide Pluto! "Pluto's Christmas Tree" (1952), kortfilmen der Snipp og Snapp tirrer Pluto til å rasere juletreet, er basert på tegneserien "Donald Duck's Christmas Tree", men i filmen ble Plutos eier endret fra Donald til Mikke.
Kortfilmen om den følsomme tyren Ferdinand som sitter under korkeika og lukter på blomstene heter "Ferdinand the Bull". Den vant Oscar for beste kortfilm i 1939, og svært mange har dette som sitt favorittinnslag. Sveriges Televisjon fikk merke dette da innslaget i 1982 ble byttet ut med "Den fula ankungen". Protestene førte til en ekstraordinær visning av Ferdinand direkte etter kavalkaden.
* Scenen der Trampe forsøker å stable Bambi på beina er selvsagt fra "Bambi" (1942). Donnie Dunagan som ga stemme til den unge Bambi, ble siden yrkemilitær og tjenestegjorde i Vietnam. Erfaringen med filmen gjorde likevel at han aldri orket å skyte et dyr. Les mer på www.donniedunagan.com.
* Denne klassiske scenen på isen blir for øvrig parodiert med en elg og en narkoman elefant i rollene i den kommende norske animasjonsfilmen "Slipp Jimmy Fri".
* Innslaget fra julenissens verksted er det eldste i pakken. Kortfilmen stammer helt tilbake fra 1932, heter opprinnelig "Santa's Workshop" og har flere ganger vært gjenstand for sensur. En mørkhudet dukke som sa "Mummy" var for eksempel klippet bort en periode. Det samme skjedde med noen dukker i religiøse drakter. Musikken nissen og medarbeiderne jobber til er for øvrig en militærmarsj av Franz Schubert.
* Kortfilmen "Clown of the Jungle" (1947), der en energisk jungelfugl saboterer Donalds forsøk på fotografering, har også vært sensurert. Scenen der fuglen later som den vil ta selvmord ble lenge regnet som alt for sterk kost for barna.
Mest for voksne
Men hva barna tåler, har nok endret seg. Og ifølge Anders Giæver er "Donald-film" på julaften i dag først og fremst en tradisjon for voksne.
- Det var selvsagt noe med eksklusiviteten den gangen, mimrer han.
- For de som vokser opp nå blir det annerledes, de har jo ubegrenset tilgang på tegnefilmer via fjernsyn, dvd og kino. Mine egne barn er for eksempel ikke interessert i julekavalkaden i det hele tatt, forteller Giæver.
- Men selv kommer jeg ikke i julestemning før jeg ser den rare jungelfuglen som spretter rundt i stripete genser.
Størst i Sverige
Selv om noen hundretusen nordmenn har opparbeidet et sentimentalt forhold til Disneys julekavalkade, er det ingenting sammenliknet med svenskene. For söta bror er sendingen blitt en essensiell juletradisjon for halve befolkningen, med 4,5 millioner tittere som (foreløpig) rekord.
- De gigantiske tallene for "Kalle Anka" er en verdenssensasjon, hevder den svenske tv-journalisten Kerstin Hallert i Aftonbladet.
Hun mener Donald er like selvfølgelig for svensker som julenissen og juletreet.
- Jeg kjenner ikke til noe annet land som i så stor grad innleder julen foran fjernsynet, i alle fall ikke med Disney. Men la nå bare resten av verden undres.
Da svensk TV4 et år stakk av med senderettighetene, ble det nesten regjeringskrise. Og det ble krevd fra talerstolen i Riksdagen at Kalle Anka måtte få komme "hjem".
Ustabil norsk tradisjon
På norsk fjernsyn er Disneys julekavalkade - eller "Donald Duck og vennene hans" som det står i programoversikten - en ganske ustabil "juletradisjon".
NRK sendte programmet første gang 1. januar 1979. Det gikk også på julaften samme år, og siden 2. juledag i 1980 og 1981.
De neste åtte årene ble det sent julaften, mens det fra 1990 til 1996 ikke gikk i det hele tatt. 1997-2001 var det tilbake på julaften, mens TVNorge snappet rettighetene i 2002. I fjor var kavalkaden tilbake på NRK julaften, der den også sendes i år og til neste år.
- Dette er et veldig ettertraktet program kanalene i mellom. Prispresset er stort, og Disney er en tøff motpart, forteller Dennis De Visscher, programinnkjøper for NRKs barne- og ungdomsavdeling.
- Vi sender kavalkaden i år og har avtale for neste jul. Etter det kan vi ikke love noe.
Foto: Disney/NRK
Denne saken ble første gang publisert 05/12 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.