Fra redaktøren

Er jeg blitt for gammel til å feste?

Kanskje. Men jeg slår et slag for å fylle ordet fest med nytt innhold.

Jeg er hun som er på fest én gang i året! Foto: Solveig Selj

Jeg er hun som er på fest én gang i året! Foto: Solveig Selj

Publisert Oppdatert

Nå blir det liv! Vi er i full fart på vei inn i festsesongen, med julebord og sammenkomster. Når jeg var yngre husker jeg at dette var den verste tida å være ute på byen på, for da kom alle de voksne damene ut. Og de skulle ta den helt ut, for dette var vel den ene gangen i året de lufta seg. Nå er det jeg som er den dama. Jeg er hun som er på fest én gang i året. Er jeg blitt kjedelig, eller er jeg rett og slett blitt for gammel til å feste?

«En skikkelig fæst blir man aldri førr gammel tel! Anledning, stæmning og rætte folket, da jäklar, kjör vi! (En heilt ainna ting e at vi går hjæm yderst litt tidliare enn før ...)», skrev Lene R, da jeg ba om innspill til lederartikkelen på Kamilles Facebook. Jeg nikker. Man blir da aldri for gammel! Men samtidig veit jeg jo hvor sjelden jeg svinger meg på fest. Tanken min om hvordan jeg vil være samsvarer ikke akkurat med realiteten.

«Hele livet er en fest for meg. Det er viktig og sette pris på alt her i livet. De små øyeblikkene hjemme og ute på byen med venner. Man blir aldri for gammel for en koselig stund ute blant folk», skriver Ellen J.

«Det rykker til i dansefoten rett som det er, og da vet man at det er på tide å dra med damene på byen. Det er som en luksusboost å få være bare seg selv i lag med venninner, legge mamma-, kone-, svigerdatter-rollen hjemme under pleddet i sofaen. Du vet, pleddet venter på deg dagen etter, og da kan du kle på deg dei andre rollene igjen også. Men engang iblant må man bare være JEG!» legger Åse H. til.

Det handler om det, tror jeg. Jo eldre vi blir, dess flere roller tillegger vi oss. Rollen som kone, kollega, kanskje sjef, og selvfølgelig som mamma, den er altoppslukende. Det å få være bare meg en kveld, skjer altfor sjelden, men det trengs sårt!

«Jeg tror begrepet FEST bare får annet innhold etter hvert som man blir eldre. Som 20-åring er fest timer på vors, etterfulgt av timer i kakofoni av skravling, dans på bordet, allsang, grining på do med et par venninner, og påfølgende bakrus. Som 46-åring er vors erstattet av et glass vin på badet mens man sminker seg, mindre dansing på bordet, flere gode samtaler og mye latter, og like mye bakrustendenser – tåler ikke alkohol like godt som før ... For min egen del er en kveld med tre venninner like god fest som julebordet med jobben. Kanskje bedre», sier Christina P.

La oss ta ordet FEST tilbake! For det som blir sagt her er jo helt riktig. Jeg savner ikke å være skviset inn i en leilighet med flere mennesker enn kvadratmeter, savner ikke å gå på do med to andre venninner, savner heller ikke det dvaske pizzastykket jeg pleide å kjøpe på 7-Eleven på vei hjem. Det jeg savner, er å være sammen med gode venninner, skravle og le. Kanskje kan fest heller bety et par gode venner og en lammestek.

Jeg lar Anita L. få siste ordet: «Slutter vi å feste? Nei da! Vi gidder bare ikke å stå i taxikø lengre!»

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning