Bahnet vei
Med "Autobahn" og "Trans Europe Express" ryddet Kraftwerk vei for hiphop-pionérer, synthpopstjerner og dagens elektronika. Nå foreligger den første doktoravhandlingen om bandet.
Det som vokste fram i Düsseldorf på tampen av 70- og begynnelsen av 80-tallet, kan knapt overvurderes pophistorisk. Med plater som "Radio Activity" og "The Man Machine" beredte Kraftwerk grunnen for synthpop, elektronika samt den tidlige hiphopen. Madonna, Chemical Brothers, Wyclef Jean, Human League, David Bowie, Kent og våre egne 120 Days er bare noen av artistene som bekjenner seg til Ralf Hütter, Florian Schneider & Co.
- Det er veldig mange som har hørt om, men ikke nødvendigvis så mange som har hørt, dem. Kraftwerk er et innsider-band. Det er veldig mange musikere som snakker om dem, enten de liker dem eller ikke, sier Kyrre Tromm Lindvig (31), doktorgradsstipendiat i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Bearbeiding
I jula leverer han avhandlingen "Wir fahren auf der Autobahn: Kraftwerk and Constructions of Germanness". Som arbeidstittelen antyder, har han beveget seg utover det rent musikalske i sin forskning. Lindvigs påstand er at Kraftwerk ikke kan løsrives fra det tyske krigsoppgjøret.
- Det er klare paralleller mellom musikken og måten Tyskland bearbeider fortida på, sier han.
- Det finnes blant annet flere referanser til fenomener fra tidligere tysk historie, blant annet Fritz Langs "Metropolis". I så måte ser vi et ideologisk aspekt ved bandet: De vil vise at hjemlandet er mer enn Holocaust og nazisme, noe som fortsatt utgjør en del av den typiske oppfatningen av det, fortsetter Lindvig, som mener dette delvis forklarer populariteten.
- Det kan være med på å forklare hvorfor fire bleikfeite tyskere - iallfall før de begynner å sykle - får så stort gjennomslag. De har en agenda som berører verden i videre forstand.
På nett
Det var i 1974, med "Autobahn", Kraftwerk først tiltrakk seg internasjonal oppmerksomhet.
- De hadde aldri slått gjennom i dag, sier Lindvig, og viser til at den originale singelversjonen klokket inn på 22 minutter.
Et album i sin helhet viet tyske veikonstruksjoner skulle også være forbeholdt spesielt interesserte. Konseptalbum var nemlig bare fornavnet her i gården. Mens senere "Tour de France" dokumenterer fascinasjonen for et visst sommerlig idrettsevenement, vitnet "Computer World" (1981) om forutseende evner på teknologifeltet.
- Allerede da, i "Computer Love", lager de en sang om internettdating. Og i "Home Computer" forutsetter de at datamaskiner snart vil innta alle hjem. Det var mange som sa noe annet i 1981, inkludert IBM, observerer Lindvig.
En mer nostalgisk Kraftwerk-utgave finner vi på "Trans Europe Express" fra 1977. Her er temaet det felleseuropeiske togsystemet som var på retur.
- Kraftwerks katalog er et soundtrack til hvordan verden har utviklet seg i deres virketid, mener Lindvig.
Samtidsmusikk
Inspirasjonen kom fra 50- og 60-tallets samtidsmusikk.
- De hadde tung musikkutdanning, disse gutta. Lyden av biler hentet de fra den franske Musique Concrete-bevegelsen. Stemmeforvrengningen hentet de fra Stockhausen. De tok med seg noe og brakte det videre, på en tid da popmusikken var under kraftig utvikling. De startet - eller traff - en bølge, forklarer Lindvig, særlig fascinert over hvor godt budskapet slo an i USA.
I The Bronx satt innflytelsesrike platesnurrere som Afrikaa Bambaata og hørte nøye etter, med det resultat at Kraftwerk dukket opp på lydsporet til "Breaking"-filmen. I Detroit satt Juan Atkins og gjorde det samme, med de følger det skulle få for den nordamerikanske teknoscenen.
Mispass
Nylig omtalte U2s Bono dem som et viktig "soulband". Det stemmer like dårlig med det stereotypiske bildet av Kraftwerk som med det stereotypiske bildet av Tyskland.
- Folk tillegger identitet til musikk. Det er bare menneskelig å forsøke å plassere det et sted, mener Lindvig.
- Jeg prøver å nyansere dette bildet. Jeg presenterer noen ideer om hvorfor et band i tysk kontekst blir så populære. Vanligvis er det den angloamerikanske som er den internasjonale musikken. Det gjør Kraftwerk til et uhyre interessant case innenfor popsfæren.
- Det er veldig mange som har hørt om, men ikke nødvendigvis så mange som har hørt, dem. Kraftwerk er et innsider-band. Det er veldig mange musikere som snakker om dem, enten de liker dem eller ikke, sier Kyrre Tromm Lindvig (31), doktorgradsstipendiat i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Bearbeiding
I jula leverer han avhandlingen "Wir fahren auf der Autobahn: Kraftwerk and Constructions of Germanness". Som arbeidstittelen antyder, har han beveget seg utover det rent musikalske i sin forskning. Lindvigs påstand er at Kraftwerk ikke kan løsrives fra det tyske krigsoppgjøret.
- Det er klare paralleller mellom musikken og måten Tyskland bearbeider fortida på, sier han.
- Det finnes blant annet flere referanser til fenomener fra tidligere tysk historie, blant annet Fritz Langs "Metropolis". I så måte ser vi et ideologisk aspekt ved bandet: De vil vise at hjemlandet er mer enn Holocaust og nazisme, noe som fortsatt utgjør en del av den typiske oppfatningen av det, fortsetter Lindvig, som mener dette delvis forklarer populariteten.
- Det kan være med på å forklare hvorfor fire bleikfeite tyskere - iallfall før de begynner å sykle - får så stort gjennomslag. De har en agenda som berører verden i videre forstand.
På nett
Det var i 1974, med "Autobahn", Kraftwerk først tiltrakk seg internasjonal oppmerksomhet.
- De hadde aldri slått gjennom i dag, sier Lindvig, og viser til at den originale singelversjonen klokket inn på 22 minutter.
Et album i sin helhet viet tyske veikonstruksjoner skulle også være forbeholdt spesielt interesserte. Konseptalbum var nemlig bare fornavnet her i gården. Mens senere "Tour de France" dokumenterer fascinasjonen for et visst sommerlig idrettsevenement, vitnet "Computer World" (1981) om forutseende evner på teknologifeltet.
- Allerede da, i "Computer Love", lager de en sang om internettdating. Og i "Home Computer" forutsetter de at datamaskiner snart vil innta alle hjem. Det var mange som sa noe annet i 1981, inkludert IBM, observerer Lindvig.
En mer nostalgisk Kraftwerk-utgave finner vi på "Trans Europe Express" fra 1977. Her er temaet det felleseuropeiske togsystemet som var på retur.
- Kraftwerks katalog er et soundtrack til hvordan verden har utviklet seg i deres virketid, mener Lindvig.
Samtidsmusikk
Inspirasjonen kom fra 50- og 60-tallets samtidsmusikk.
- De hadde tung musikkutdanning, disse gutta. Lyden av biler hentet de fra den franske Musique Concrete-bevegelsen. Stemmeforvrengningen hentet de fra Stockhausen. De tok med seg noe og brakte det videre, på en tid da popmusikken var under kraftig utvikling. De startet - eller traff - en bølge, forklarer Lindvig, særlig fascinert over hvor godt budskapet slo an i USA.
I The Bronx satt innflytelsesrike platesnurrere som Afrikaa Bambaata og hørte nøye etter, med det resultat at Kraftwerk dukket opp på lydsporet til "Breaking"-filmen. I Detroit satt Juan Atkins og gjorde det samme, med de følger det skulle få for den nordamerikanske teknoscenen.
Mispass
Nylig omtalte U2s Bono dem som et viktig "soulband". Det stemmer like dårlig med det stereotypiske bildet av Kraftwerk som med det stereotypiske bildet av Tyskland.
- Folk tillegger identitet til musikk. Det er bare menneskelig å forsøke å plassere det et sted, mener Lindvig.
- Jeg prøver å nyansere dette bildet. Jeg presenterer noen ideer om hvorfor et band i tysk kontekst blir så populære. Vanligvis er det den angloamerikanske som er den internasjonale musikken. Det gjør Kraftwerk til et uhyre interessant case innenfor popsfæren.
Denne saken ble første gang publisert 28/12 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.