Tilbake til naturen
– Hagesentrene er blitt for dominerende. La heller hagen gro på naturens premisser – da øker trivselen, mener bokaktuelle Dag Tjernshaugen. La hagen få leve sitt eget liv!
Hagetrendene i Europa går mot mer naturlig beplantning, mot hager som syder av liv og blomster uten å være konstruerte og kunstige.
Tendensen i Norge går i en annen retning: Hagen skal være like ren, pen og ryddig som stua. Kommersielle hageaktører har avlet fram hybridiserte planter med så store blomster og så lang blomstringstid som mulig. Dette går på bekostning av hagens naturlige økosystem. Det blir ikke plass til noe annet liv hvis alt skal være så ryddig og sterilt. Man får et usunt miljø hvor skadeinsekter og sykdommer får uheldig stort spillerom - dét hevder i hvert fall hagebokforfatter Dag Tjernshaugen, som utdyper sine holdninger i boken "Levende hage - på naturlig vis".
- Hagen er et sted for å slappe av og ha det hyggelig. En frodig oase, ikke et utstillingsvindu eller prestisjeprosjekt, forkynner Tjernshaugen.
- Og man får det ekstra avstressende og morsomt i en hage basert på naturens egne prosesser. Se på naturen som en samarbeidspartner. Da blir hagearbeidet både enklere og mer meningsfylt, mener Tjernshaugen, som selv har så mye som ti mål å boltre seg på i sin barndoms hage.
Null kontroll
Han undrer seg over hvor mange paradokser som preger nordmenns forhold til hagene sine:
* Hvorfor anlegger folk hager som krever mye ressurser og vedlikehold, når de ønsker seg hager som er minst mulig arbeidskrevende?
* Hvorfor gjør man hagen til en forutsigbar og kontrollert verden, når det er spontan livsutfoldelse og naturlig impulsivitet som gir hagelivet mening?
* Og hvorfor motarbeider vi de naturlige prosessene i hagen, når det er disse vi trenger aller mest?
- Ta for eksempel hybridplantene: Dem er det bare skadeinsekter som bryr seg om å spise på. Sommerfugler, derimot, forsvinner hvis de ikke finner naturlige planter med nektar. Naturlige norske planter garanterer deg en del av innsektslivet. La brenneslen få et lite hjørne av urtehagen der den kan få vokse i fred! Timian og bergmynte er også fint, tipser Tjernshaugen.
- Kontrollerer vi for mye, mister vi det impulsive insekt-, dyre- og fuglelivet i hagen og forstyrrer det naturlige økosystemet. Vi får et militærdiktatur i stedet for et hagedemokrati. Vi mister de uberegnelige, litt pussige tingene som dukker opp gjennom naturens egne prosesser, utdyper forfatteren.
Kritisk til hagesentrene
Nå ønsker han gjennom boken sin å røske opp i tilvant hagepraksis. Han roper varsku mot den dominerende rollen som hagesentrene har fått: Norske hager bærer mer og mer preg av hvilke nyutviklede plantesorter som er raske å produsere og billige å kjøpe, mener Tjernshaugen.
- Søk heller råd og inspirasjon hos en av de mindre, private planteskolene som finnes spredd rundt om i landet! De formidler planteglede, tilbyr ekspertise og skaffer mange spennende vekster, forteller han.
- Dessuten vil jeg oppfordre folk som har litt tid og er nysgjerrige, til å så litt selv. Det er ikke komplisert - og resultatet kan bli utrolig morsomt, bare man passer på å ikke legge lista for høyt, bemerker Tjernshaugen.
- Husk at hagen først og fremst skal være et hyggelig sted hvor man kan gjøre noe helt annet og ukomplisert. I vårt stressende, moderne samfunn er den et fantastisk terapiredskap!
FOTO: Silje Eide
Tendensen i Norge går i en annen retning: Hagen skal være like ren, pen og ryddig som stua. Kommersielle hageaktører har avlet fram hybridiserte planter med så store blomster og så lang blomstringstid som mulig. Dette går på bekostning av hagens naturlige økosystem. Det blir ikke plass til noe annet liv hvis alt skal være så ryddig og sterilt. Man får et usunt miljø hvor skadeinsekter og sykdommer får uheldig stort spillerom - dét hevder i hvert fall hagebokforfatter Dag Tjernshaugen, som utdyper sine holdninger i boken "Levende hage - på naturlig vis".
- Hagen er et sted for å slappe av og ha det hyggelig. En frodig oase, ikke et utstillingsvindu eller prestisjeprosjekt, forkynner Tjernshaugen.
- Og man får det ekstra avstressende og morsomt i en hage basert på naturens egne prosesser. Se på naturen som en samarbeidspartner. Da blir hagearbeidet både enklere og mer meningsfylt, mener Tjernshaugen, som selv har så mye som ti mål å boltre seg på i sin barndoms hage.
Null kontroll
Han undrer seg over hvor mange paradokser som preger nordmenns forhold til hagene sine:
* Hvorfor anlegger folk hager som krever mye ressurser og vedlikehold, når de ønsker seg hager som er minst mulig arbeidskrevende?
* Hvorfor gjør man hagen til en forutsigbar og kontrollert verden, når det er spontan livsutfoldelse og naturlig impulsivitet som gir hagelivet mening?
* Og hvorfor motarbeider vi de naturlige prosessene i hagen, når det er disse vi trenger aller mest?
- Ta for eksempel hybridplantene: Dem er det bare skadeinsekter som bryr seg om å spise på. Sommerfugler, derimot, forsvinner hvis de ikke finner naturlige planter med nektar. Naturlige norske planter garanterer deg en del av innsektslivet. La brenneslen få et lite hjørne av urtehagen der den kan få vokse i fred! Timian og bergmynte er også fint, tipser Tjernshaugen.
- Kontrollerer vi for mye, mister vi det impulsive insekt-, dyre- og fuglelivet i hagen og forstyrrer det naturlige økosystemet. Vi får et militærdiktatur i stedet for et hagedemokrati. Vi mister de uberegnelige, litt pussige tingene som dukker opp gjennom naturens egne prosesser, utdyper forfatteren.
Kritisk til hagesentrene
Nå ønsker han gjennom boken sin å røske opp i tilvant hagepraksis. Han roper varsku mot den dominerende rollen som hagesentrene har fått: Norske hager bærer mer og mer preg av hvilke nyutviklede plantesorter som er raske å produsere og billige å kjøpe, mener Tjernshaugen.
- Søk heller råd og inspirasjon hos en av de mindre, private planteskolene som finnes spredd rundt om i landet! De formidler planteglede, tilbyr ekspertise og skaffer mange spennende vekster, forteller han.
- Dessuten vil jeg oppfordre folk som har litt tid og er nysgjerrige, til å så litt selv. Det er ikke komplisert - og resultatet kan bli utrolig morsomt, bare man passer på å ikke legge lista for høyt, bemerker Tjernshaugen.
- Husk at hagen først og fremst skal være et hyggelig sted hvor man kan gjøre noe helt annet og ukomplisert. I vårt stressende, moderne samfunn er den et fantastisk terapiredskap!
FOTO: Silje Eide
Denne saken ble første gang publisert 09/08 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.