Eller er det kanskje nettopp her dagen slutter? La oss gå noen timer tilbake. Til Royal Pub og en kameratgjeng fra Arendal. Til skinnende sol ute og halvtomt publokale inne, og tre nordmenn som likevel allerede er godt i gang med dagens andre underprisede Irish Coffee.

- Vi kaller den bare "lyckliga gatan", sier den ene og smiler mellom slurkene.

Gaten han henviser til er Jomfru Ane Gade. En gate så kort at du kan kaste en ølflaske fra den ene enden til den andre, men så fullpakket av diskoteker, barer og restauranter at du sannsynligvis aldri rekker så langt. Selv markedsfører gaten seg som Nordens største samlede partygate.

- Det finnes ikke noe annet sted hvor man får så mye liv på så liten plass, skarrer den ene Arendalsgutten.

- Og hvor man slipper å bli konfrontert med handlingene sine dagen derpå, sier den andre.

- Og hvor folk er så åpne og hyggelige å snakke med! fotsetter den tredje. Og legger til et viktig poeng.

- Men vi snakker bare med nordmenn da. Dansk er jo umulig å forstå.

Norsk i Danmark

Aalborg er først og fremst byen for de tilreisende, og blir bare slått av København i antall overnattingsbesøk. Livlige bygater både dag- og nattestid har gitt stedet tilnavnet "Nordens lille Paris". Mange av dem som er innom er nordmenn og svensker. Nordmenn og svensker som morgentrøtte tusler bort til togstasjonen i Fredrikshavn eller Hirtshals etter en lang natt på danskebåten, klare for en minst like lang natt i Aalborg en times togtur unna.

Kvelden starter gjerne på restaurant. Aalborg markedsførerer seg som en gourmetby. Men guidebøkene advarer om at hvis det er de utsøkte smaksopplevelsene man er ute etter, bør man bevege seg utenfor Jomfru Ane Gade. I den gaten er det først og fremst de tre B-ene som gjelder: Biff, burger og buffèt. Men det er en annen viktig B som spiller inn her: Det er billig.

- Hvorfor vi er her? spør et kjærestepar fra Kristiansand.

- Det sier seg selv! Det er billig, sier de og hever to glass rom og cola.

- Hvorfor jeg er her? Roper en annen nordmann gjennom lyden av Barbie Girl og Aqua-Lene.

- Gratis drinker vel!

- Hvorfor vi er her? Spør to sørlendinger utkledd som skotter, og svarer ikke i det hele tatt. Bare hever glasset og spør:

Vil du ha en øl kanskje?

Brunt og billig

I skiltkaoset oppover Jomfru Ane Gade, er det tre alkoholpriser som dominerer: For det første har man prisen som kan få selv den mest trauste nordmann til å danse på bardisken og snakke med fremmede, nemlig gratis. Gratis inngang, gratis øl eller drink. Så har man shot til ti kroner, gjerne av merkene "Små Blå Mænd" eller "Fiske Fjæs". Deretter har man sjott til femten kroner, en drink i halvert størrelse som skal lure gjestene inn i baren og over på dyrere drinker.

Men Jomfru Ane Gade kan by på også annet enn uteliv. Gaten har hele tre steder som ikke kan kategorisereres som et utested: Den har en kebabsjappe. Den har en døgnåpen 7-Eleven. Og den har et teater.

Å tusle inn i bakgården til Jomfru Ane Teatret kan være en god investering for den som ikke orker en eneste Madonna-låt til. For den som ikke orker "de største hits fra 80'erne og 90'erne" spilt på et stadig høyere volum. For den som ikke orker å se flere solariumsbrune gutter og selvbruningskrembrune jenter snuble i trappen der det står "pas på trinet". Og for den som ikke klarer å se foreldregenerasjonen kaste seg ut i skjærende allsang til åttitallshiten "Giv en hånd til Afrika".

Hardt liv

- Det er flere som ikke orker mer. På så godt som alle utestedene henger lapper om at de søker bartendere, servitører og oppvaskere.

- Man blir ikke gammel i dette yrket her, med mye stress og tolv timers arbeidsdager, hoster kokken Søren mellom røyktrekkene. Selv har han jobbet her i fire år og har ikke tenkt å gi seg med det første.

-Vi i denne gata er som en stor familie. Det er ikke bare fordi det er billig at denne gata er populær. Bare se deg rundt. Har du sett noe liknende? Spør han og slår ut med hånden mot livet der ute. Mot diskoteket Manhattan der en jentegjeng slikker tequila-saltet av hverandres bryst. Mot Spirit of America der det danses på bardisken og startes slåsskamp på dansegulvet. Mot kebabsjappa der en ung svenske drypper hvitløksdressing på skulderen til jenta ved siden av. Mot Jomfru Ane's Dansebar hvor middelaldrende menn legger dansesvette hender på sine koners solbrente skuldre idet vokalisten erklærer at nå, nå er det bare å finne seg en pige, for nå skal han endelig spille en sang om kærlighed.

Klokka seks er kvelden over, og de siste gjestene ramler ut på gata og inn på 7-Eleven. Der har utholdende nordmenn for lengst gjort en oppdagelse.

- Øy! De selger øl her!

Foto: Silje Eide

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!