Mens designerne kappes om å lage nye stoler for voksne, sitter våre små i Peter Opsviks 33 år gamle "Tripp Trapp".

Det er status blant moderne designere å få en stol i produksjon. Det har nok ikke vært like stas å designe barnemøbler, sier interiørarkitekt Birgitte Appelong.

Rundt norske kjøkkenbord sitter de aller fleste småbarn enten i en "Tripp Trapp" fra Stokke, eller en gammeldags stol som kan bli lavt bord og stol på hjul, eller i IKEAs billige "Antilop" i plast.

- Vi selger klart mest av de klassiske stolene, er ekkoet hos ansatte i butikker som selger barneutstyr. Selv om noen har flere typer å velge i. Blant annet amerikanske og italienske høystoler i plast med plastpolstrede seter. De fleste vil nok gå under betegnelsen "veldig amerikanske" i stil, og de tar stor plass på kjøkkenet.

Foreldre kjøper gjerne en barnestol når den håpefulle er blitt rundt seks måneder. Da kan barn sitte når de er godt støttet, de begynner å smake noe annet enn morsmelk, og resten av famlien vil gjerne ha selskap rundt bordet.

Det var også Peter Opsviks inspirasjon til å lage "Tripp Trapp"-stolen: Å få sønnen til å sitte i høyde med resten av familien rundt spisebordet. Hans filosofi er dessuten at mennesket ikke er skapt til å sitte stille. Nå er Opsviks oppfinnelse, som han tegnet i 1972, blitt et design-ikon solgt i fem millioner eksemplarer verden rundt.

Sikkerhet

Nesten hver dag må et barn på legevakten fordi det har falt ned fra en høystol, viser statistikk fra Ulykkesregisteret. De fleste er rundt ett år og de fleste slår seg i hodet. Omkring 30 prosent får hjernerystelse. Men ulykkene skjer nesten aldri fordi stolen velter, det er barna som forsøker å reise seg opp i stolen.

Det danske Forbrugerrådet har testet 23 forskjellige høystoler. De fant at de aller fleste stolene er sikre produkter med tanke på veltestabilitet. Stolene ble også testet med tanke på kriker og kroker der barn kan klemme fingrer, eller seler som kan være farlige. Stolene vi har sett på, kommer godt ut av testen. Spesialistene anbefaler ikke å ha stoler med sele, fordi det innskrenker bevegeligheten til barnet for mye.

Ekspertene rådet også foreldre til å tenke over vekten til stolen, om den er lett å flytte rundt. Noen av stolene kan brettes sammen når de ikke er i bruk, som IKEAs "Antilop". Et annet spørsmål er om den er lett å stille inntil spisebordet, eller om den ruver så barnet blir sittende litt "utenfor".

Prisforskjellene er store, fra 115 kroner til rundt 2000 kroner. Det lønner seg å sjekke pris på samme stol flere steder, for variasjonen kan være stor.

Det er en fordel for barnets sittekomfort at stolens sete og fotstøtte kan justeres. Både sete og fotstøtte skal være vannrette, og fotstøtten skal være så dyp at barnet kan sette fotsålene på den. Ekspertene mener at polstring er unødvendig på grunn av tykke bleier. Men flere stoler kan tilby polstrede trekk eller puter til de minste.

Opsvik x 2

Best i test hos det danske Forbrugerrådet ble norske "Tripp Trapp", med IKEAs "Antilop" som et godt kjøp.

Det er interessant å merke seg at "Sitti", som er den nyeste norske barnestolen med moderne design, også kommer fra "Tripp Trapp"-stolens far. "Sitti" har ergonomiske, myke former i motsetning til den stramme forgjengeren.

Peter Opsvik sier selv at stolen skal følge barnas utvikling i like stor grad som "Tripp Trapp". "Sitti" kan i tillegg stilles inn uten bruk av verktøy, og den er åpen i formen så det er lett for barnet å komme inn og ut av stolen.

Vår lille modell på seks måneder satt mye stødigere og rettere i "Sitti" med bøyle enn i "Tripp Trapp", der hun lett ble sittende litt på skakke.

Prismessig ligger begge stolene fra Opsvik i det øvre sjiktet. "Tripp Trapp" koster rundt tusenlappen, og "Sitti" rett under to tusen. Det er et ganske langt steg fra "Antilop" som koster 115 kroner hos IKEA.

Men barnestoler går gjerne i arv, eller selges videre til nye brukere. Da er det kanskje ikke noen dårlig investering å kjøpe et designobjekt til kommende generasjoner.

Foto: Silje Eide og Trekløver

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!