Vi har ikke lyst til å bry pappa eller en gammel kompis. Vi er store piker og lever i en tid hvor vi langt på vei klarer oss selv
Men ett sted er vi fortsatt jenter, kan oppføre oss som det og blir behandlet som akkurat det. Det er på bilverkstedene. Og i dertil hørende herligheter som for eksempel hos den rimelige dekksjappa i en bakgård.
Jeg blir alltid liten pike i rosa og føler meg ikke spesielt veltilpasset når jeg kommer til et bilverksted. Og det selv om jeg skulle ha et annet ærend enn å vifte med øyevippene og smiske meg til et gratis dekkskift. Jo da, noen ganger funker det også, må jeg med skam innrømme. Og jeg benytter meg gjerne av det om jeg kan spare meg selv for møkk på hendene og litt slit og pust og pes. Man er da bygget for komfort¿!

Men stort sett er det andre ting jeg skal et slikt sted. Det skal gjøres EU-kontroll, servicer skal følges opp, den nye bilen skal sjekkes opp på et par små ting. Og siden jeg passerer vårt nåværende bilverksted på vei til jobb, faller liksom denne oppgaven på meg.

Kvinner kjøper biler. De kjøper ofte familiens nummer 1 bil og har tenkt praktisk, sikkerhet, pris og miljø. Bilforhandlere har ved flere anledninger henvendt seg til meg forbi min mann fordi de har skjønt hvem som har siste ordet. Men nå er det helt greit hos oss, altså, vi er alltid enige om hva vi skal ha og hvorfor. Kvinner vet hvor stort bagasjerommet må være for å få plass til en dypvogn og kvinner er opptatt av små detaljer som kan vise seg å være svært viktige, som lommer til barnas billeker, og holdere til brusen og mobiltelefonen foran. Her tror jeg faktisk kvinner slår menns behov for gadgets. Dette har mange bilselgere skjønt.
Men etter at bilen er anskaffet, så skal det følges opp med bla. servicer. Og selvsagt påkommende tilfeller av type garantier og sånn. Det er her man må oppsøke verkstedet i kjelleren hos forhandleren og klimaet er endret.

Det er her verdensmesteren i lukeparkering blir spurt om hun trenger hjelp til å kjøre opp på rampa. Det er dette ene stedet man kløner med parkeringen utenfor. Det er her sannheten av type vinterdekk i mai, kommer frem, og blir kommentert. Og hver gang jeg kommer inn, så føler jeg meg som verdens teiteste blondine med problemer som kan løses ved å fylle bensin, "lille frue", eller tilsvarende. Det er her man rødmer ved å levere en uvasket bil med ispapir på gulvet.
Og når hornet ikke virker er det helt greit å spørre om jeg virkelig har prøvd. Det ville aldri min mann blir spurt om! Det kan jeg love deg.

Hvorfor er det sånn? Er det bare meg? Eller kan menn som ikke har det minste peiling på bil også føle det sånn? Andre jenter, føler dere det sånn? Hvorfor?
Er fordi jeg rammes av mine egne fordommer og tror at alle som jobber slike steder er kjempedumme og at de mener at jenter og bil ikke hører sammen. Jeg er litt engstelig for akkurat det siste. Egne fordommer er sjelden behagelige å møte i døren.
Men nå er saken i alle fall den at det i vår, for oss, nye bil, som fortsatt er innehaver av en deilig nybilgaranti, siver luft ut av venstre bakhjul¿ og jeg må fylle litt luft et par ganger i uken¿og jeg synes tydeligvis det er lettere enn å dra inn bilverkstedet og få dette ut av verden en gang for alle.
Sukk, verden er brutal. Men det ser ut som om Petra i morgen må ta på seg sin litt for trange rosa lammeullsgenser, bite i et surt eple og ta en tur og se om Miss KalenderSeptember er like pen som hun pleier å være¿

__________________________________________________________________________

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!