Det er ikke bare ungdommer som oppfører seg dårlig. Det er også i aller høyeste grad voksne mennesker som absolutt burde vite bedre. Og da helst de som klager over ungdommen. Men er de bedre selv? Nei, de er ikke det.

Noe som mange sliter med, er å la være å avbryte når andre mennesker snakker. Skjønt, noen ganger lurer jeg på om de i det hele tatt vet at de ikke skal gjøre det.
En ting er når to mennesker står og prater sammen og en tredje person kommer inn og begynner å snakke om noe annet. En annen favoritt hos meg, er hvis jeg for eksempel på jobben sitter og snakker i telefonen og så kommer det en og begynner å gi meg en beskjed eller spørre om noe i det andre øret. Hva tenker folk da? Tenker de at de er så viktige, at uansett hvem jeg snakker med om hva, så er de selv viktigere? Og hva skjedde med grunnopplæringen fra barnsben av? Jeg har lært at det ikke er pent å avbryte. Jeg forsøker å holde på det. Samtidig ser jeg flere foreldre som lar barna sine bryte inn i samtaler uten tilsnakk. Og det er ofte ikke viktigere enn at de er tørste eller vil se på tv. Jeg grøsser når jeg tenker på en hele generasjon som vokser opp med den oppfatningen om at det er greit å avbryte! Jeg sier automatisk "vent litt" når barn gjør slikt, og jeg har også begynt å gjøre det til voksne. La meg i hvert fall få prate ferdig setningen!

Hvor mange ganger per dag sier du "takk", "vær så god" eller" "unnskyld"?
Dette er ord og begreper jeg savner i hverdagen. Jeg har blitt påkjørt av handlevogner i butikken uten unnskyld, men heller et stønn fordi jeg var så frekk å stå helt stille i veien. Jeg møter butikkpersonale som ikke vet hva det betyr å takk eller si vær så god. "Takk for maten" er noe jeg lærte da jeg vokste opp og det sier jeg og kjæresten min hver dag når vi har spist. At man gjør det når man er borte hos andre og blir servert, er for meg en selvfølge.
Hvor mange takk for julegavene fikk du i januar? Da jeg vokste opp, skrev vi takkebrev etter jul og takket for julegaver som var tilsendt oss fra besteforeldre og andre slektninger fra andre steder i landet. Nå får jeg ikke en gang en telefon fra en bortskjemt nevø. Jeg synes det er litt trist og noen ganger lurer jeg på om det ikke er samfunnet som er mette og trette av alt det materialistiske og at en gave, uansett hvor gjennomtenkt og/eller dyr den er, drukner i alt annet.

En annen glemt ting, er å reise seg på trikk eller buss eller tog for mindre føre mennesker enn en selv. Jeg har sett ungdom og voksne mennesker som sitter godt og breier seg over gode seter, mens både høygravide og mennesker på krykker, og eldre for den saks skyld, står og vingler på en råkjørende buss på vinterføre. Nå har jeg også blitt skjelt ut fordi den gamle damen ikke var så gammel at hun utmerket godt kunne stå. Men folk på krykker skal ikke stå på t-banen. Og vi skal forstå at det er slitsomt å være gravid, og uansett hvor sliten du er i bena, så har hun det sannsynligvis verre. Hvis du er voksen kvinne med barn, vet du bedre!
Og apropos offentlig kommunikasjon; det er ikke god skikk å legge bena på setet. De sølete skoene dine kan du legge i sofaen hjemme og få møkkete buksebak selv.

Og la meg ikke en gang gå innpå folks oppførsel i butikker når det gjelder å trenge seg frem i køer, la være å slippe frem de som skal ha 1 avis mens du står der med en handlevogn som inneholder all mat for tre uker for en familie på fire.
For ikke snakke om offentlig krangling, kjefting på unger og personale man møter rundt omkring i samfunnet. Mange har svært mye å hente.

I sommer så jeg noe besynderlig. Vi besøkte et pent hotell ved en av våre norske fjorder. Og norske hotell har noe alle nordmenn elsker, nemlig buffet. Da kan nordmannen maule det han orker og enda litt til. Det er helt akseptert, hvem vil ikke ha mest mulig for pengene? Jeg sto stille og rolig i dessertkøen og ventet på å komme til på min tredje runde eller noe sånn. Foran meg står det en ganske så høygravid dame og foran det igjen står en eldre dame med gullsko og oversprayet hår og diger håndveske. Så kommer venninnen til denne eldre damen. Av samme kaliber, minst like dessertsulten og ikke spesielt interessert i å stå i kø. Hun stiller seg ved siden av venninnen sin og snakker med dessertskålen i hånden. I det vi når frem til selve buffeten, setter hun ut venstre albue, som går rett i den høygravide maven! Hun sklir rett inn i køen, tømte bollen med tilslørte bondepiker og raste videre, mens resten av oss sto rimelig sjokkerte igjen. Tenk å sette albuen inn i en høygravid mave for en dessert!? Da er du i underkant oppdratt, mener nå jeg.

Er det forskjell på folkeskikk og oppførsel? Jeg vet ikke. Men jeg merker at jeg føler meg som en sinna gammel dame som er fortørnet over "alle andre". Jeg er ikke det. Men åpne øynene og se hva som skjer. Og alle sammen, inkludert meg selv, kan gå en runde og tenke over hvordan vi fremstår og om det ikke faktisk tar seg godt ut å si nei takk" til noe vi ikke ønsker og om "takk for maten" ikke også gjelder når vi har spist i kantinen på jobb.
Petra har tenkt og tenkt og begynt å skjerpe seg. Det føles godt og anbefales!

__________________________________________________________________________

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!