Jeg vet ikke jeg. I hvert fall vet jeg ikke hva som er andres sannhet. Jeg kjenner mennesker som har veldig ryddig håndvesker, biler og skap som har et såkalt rotete liv, og ordensmennesker med jernkontroll på det meste, som bor i overfylte og, i mine øyne, rotete hjem. Det er nok slik at vi er alle forskjellige og at vi får innrette oss etter det. Men jeg kan fortelle hva som gjelder for meg.

Jeg har litt mye å tenke på for tiden. Det er mye som skjer og jeg skulle ønske døgnet hadde 28 timer - minst. Nå har jeg mentalt skaffet meg noen ekstra timer. Jeg tok virkelig tak og snudde håndvesken min opp ned utover ganggulvet hjemme. Jeg mistenkte at det fantes skjulte skatter i bunnen, og om ikke annet, så trengte jeg virkelig å få oversikten. Både over innholdet i vesken min, og i livet mitt.

Hva inneholdt vesken min da? Utenom selvsagte livsnødvendigheter som lommebok, Filofax, børste, hårspray, to parfymer (etter humør) og en vott? (hvor er den andre?)

Jo, jeg har lykkelig uvitende gått rundt og båret på følgende; møtebok, diverse kvitteringer fra særlig IKEA, skikkelig tykke gummistrikker, en klementin, øredobber (det var der de var!), fire-fem kulepenner (jeg har aldri noe å skrive med), en eske jerntabletter (jeg ga blod i november, eller var det oktober¿?), lysestake (en dag skal jeg få byttet den, den er skjev), diverse hårstrikker (det er tre måneder siden jeg hadde langt hår¿), en pastilleske, en røykpakke (jeg røyker ikke), et stempel, et brev jeg har glemt å poste (auda!) handleliste til IKEA, målebånd, lommelykt, stjernetrekker, mobillader, vannflaske og en regning (purringen er betalt).

Nå høres det ut som om jeg er fabelaktig rotete og har verdens største håndveske. Jepp, rotete kan jeg nok være, men håndvesken min er som en middels dameveske, med plass til alt man MÅ ha med seg, i tillegg til en A4 perm ved behov. Poenget mitt da, jeg ble litt fascinert av meg selv her et øyeblikk, er at da jeg fikk sortert ut kvitteringer, kastet søppel og spist opp klementinen og de støvete pastillene, da forsvant fjorten kilo fra hver skulder. For meg handler det om å få oversikt.
Hjemme da? Er vår hverdags effektivitet og lykke avhengig av at genserne er pent brettet i skapet og at vi regelmessig fjerner ubrukelige ting? Er vi her inne på teorien om at man skal eie maks tre ting, hvis ikke eier tingene deg? Er minimalismen som har preget interiørtrendene et resultat av behov for oversikt, luft og muligheten til å puste i livet vårt?

Skjer det så mye i hverdagen vår at vi mister kontrollen over livet vårt hvis en gammel billett blir liggende på bunnen av vesken eller kjøkkengardinene blir for tette og ikke slipper inn nok lys og luft? Krangler jeg med kjæresten min ene og alene fordi det ble liggende et par sure treningssokker nederst i treningsbagen min?

Nei, jeg tror ikke det. Ikke ene og alene. Men jeg tror at om det er kaos i tingene våre så er det lettere for mange av oss å bli litt forvirret. Da leter man etter ting som egentlig har sin faste plass, man må bla seg gjennom mye uvedkommende for å finne det man skal ha og ser det virrete rundt en, så blir man lett litt forstyrret. Eller, ja, altså, jeg blir det. Og for meg er det helt klart det er mer ro å hente i en ren flate enn en flate med masse ting og greier på.

Men vi er forskjellige og derfor vil det være ulike måter å reagere på. Noen mennesker får ikke gjort et arbeidsslag dersom det ligger tre ark på pulten som ikke er i bruk. Andre må ha alle tingene rundt seg og veldig tilgjengelig dersom de skal få gjort noe. I vårt kontorlandskap er det variasjoner, pulter som ser ut som om folk er på ferie, selv i den mest hektiske perioden, og vi har mennesker som, på en rolig dag, har fjorten permer flytende rundt, inkludert de som ligger på gulvet.

Noen har det sånn de har det fordi det fungerer for dem, andre har det slik fordi det bare har blitt sånn. Skal vi slå et slag for at ting ikke skal være som de er bare fordi det ble sånn? Skal vi være litt bevisste på hvordan vi har det og hvorfor? Jeg slår gjerne, som dere vet, et slag for ulikhetene. Det jeg vil er at du skal ha det som du har det fordi det passer deg, og ikke alle andre.
Petra er et rotehue i manges øyne, og ryddig og ordentlig i andres. Så ulikt utgangspunkt har vi. Men jeg vet at når jeg får ryddet i vesken min, kastet søppel fra bilen og fått orden i regningsbunken, kan jeg slappe skikkelig av. Og det trenger jeg!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!