Tromsø - mer enn bare uteliv!
Som halvt tromsøværing synes jeg det er på tide å få frem at Nordens Paris er mer enn party og uteliv. Mange søringer går rundt å tror at klengenavnet Nordens Paris har med byens beryktede uteliv å gjøre. Sorry, der tar du feil!
Allerede på 1800-tallet ble byen ansett som en av de ledende motebyene i Nord-Europa av motekjennere nede på kontinentet. Grunnen til dette var indirekte byens beliggenhet ute ved Atlanterhavets kyst. Ettersom Kristiania lå langt inne i fjorden ble det til at båtene ikke tok seg bryet med å seile den lange omveien dit, men heller valgte å fortsette nordover til de store byene langs kysten. Tromsø var handelssentrum i Nord - Norge og Nord- Hålogaland, og møtepunkt for både franskmenn, tyskere, bergensere og russere, noe som førte til at byen allerede på dette tidspunktet hadde en kosmopolitisk atmosfære og fikk impulser fra mange kulturer og land. De siste motene nådde med andre ord Tromsø før Kristiania. Slik har det seg at polarbyen har fått tilnavnet Nordens Paris.
Museer:
På Skansebryggen, et par hundre meter fra torget ligger Polarmuseet, som burde være obligatorisk pensum for alle ungdomsskolelever. Foruten en virkelighetsnær utstilling med Roald Amundsens utstoppede hunder og sleder, finnes også originalversjoner av utstyr som ble brukt under Polferdene og overvintringene på Svalbard. Du kan gå inn i fangsthyttene og se hvordan de levde, med hunder, ryper, tørrfisk og det lille som trengtes for å overleve i isødet.
Polarmuseet viser også hvordan dagliglivet i kyststrøkene i Nord- Norge artet seg i gamle dager, og hvordan f.esk jobbet iherdig for å gjøre alt klart for mennene for Lofotfiske. Dagens fine fruer vil kanskje bli inspirert av modellen fra Figenschau Pelsforretning, som er fra en av forretningens tidligste utstillinger, og viser en dame med en polarrev rundt halsen. Med hale, hode, tenner og hele pakka!.
Polarmuseet fikk terningkast seks i lokalavisen i 2001 for sine forseggjorte og lærerrike utstillinger.
For deg som er interessert i krigshistorie og forsvarshistorie, er Tirpitzutstillingen i Tromsø Forsvarsmuseum på Kaldslett, 4 km sør for Tromsøbrua et godt tips. Museet åpnet i 1993 og har tre avdelinger, derav Tirpitz delen er permanent. Her skildrer gjenstander, tekst og bilder den vestlige verdens største og sterkeste slagskip på 52 600 tonn. Skipet var en stor trussel mot allierte under 2. verdenskrig, men ble først skadeskutt i Kåfjord, så senket utenfor Håkøya i Tromsø 12. november 1944. Man vet ikke helt hvor mange som virkelig var ombord, men det offisielle dødstallet er 971. Båten lå ikke langt fra land, så det sier noe om hvor rakst alt må ha gått.
Av de mer moderne museene, er nok Polaria det mest kjente. Senteret ligger like sør for bysentrum, et steinkast fra Ølhallen. Den 20 minutter lange filmen om «et år på Svalbard», vist på 180 graders storskjerm er uten tvil høydepunktet, og gjør alene Polaria verdt et besøk. Hvis Erik Raude var en god markedsfører for Grønland, er ikke Ivo Caprino en dårligere ambassadør for Svalbard.
Akvariet med selene er artig, både for små og stor barn, det samme gjelder det noe mindre akvariet med steinbittene og kongekrabbene. I motsetning til «markedsføringsfilmen» om Svalbard, vil jeg påstå at steinbittakvariet har motsatt effekt, og heller virker som prevensjon. Hvis du ikke har fisket steinbitt før og sett udyret på nært hold, er det store muligheter for at lysten ikke blir større etter nærkontakt med de fascinerende og digre utyskene på Polaria, som titter olmt på deg gjennom den tynne glassveggen, med åpen munn og tenner som en bengalsk tiger....Det er ikke uten grunn at dyret heter «sjøulv» på mange språk. ..
Museer:
På Skansebryggen, et par hundre meter fra torget ligger Polarmuseet, som burde være obligatorisk pensum for alle ungdomsskolelever. Foruten en virkelighetsnær utstilling med Roald Amundsens utstoppede hunder og sleder, finnes også originalversjoner av utstyr som ble brukt under Polferdene og overvintringene på Svalbard. Du kan gå inn i fangsthyttene og se hvordan de levde, med hunder, ryper, tørrfisk og det lille som trengtes for å overleve i isødet.
Polarmuseet viser også hvordan dagliglivet i kyststrøkene i Nord- Norge artet seg i gamle dager, og hvordan f.esk jobbet iherdig for å gjøre alt klart for mennene for Lofotfiske. Dagens fine fruer vil kanskje bli inspirert av modellen fra Figenschau Pelsforretning, som er fra en av forretningens tidligste utstillinger, og viser en dame med en polarrev rundt halsen. Med hale, hode, tenner og hele pakka!.
Polarmuseet fikk terningkast seks i lokalavisen i 2001 for sine forseggjorte og lærerrike utstillinger.
For deg som er interessert i krigshistorie og forsvarshistorie, er Tirpitzutstillingen i Tromsø Forsvarsmuseum på Kaldslett, 4 km sør for Tromsøbrua et godt tips. Museet åpnet i 1993 og har tre avdelinger, derav Tirpitz delen er permanent. Her skildrer gjenstander, tekst og bilder den vestlige verdens største og sterkeste slagskip på 52 600 tonn. Skipet var en stor trussel mot allierte under 2. verdenskrig, men ble først skadeskutt i Kåfjord, så senket utenfor Håkøya i Tromsø 12. november 1944. Man vet ikke helt hvor mange som virkelig var ombord, men det offisielle dødstallet er 971. Båten lå ikke langt fra land, så det sier noe om hvor rakst alt må ha gått.
Av de mer moderne museene, er nok Polaria det mest kjente. Senteret ligger like sør for bysentrum, et steinkast fra Ølhallen. Den 20 minutter lange filmen om «et år på Svalbard», vist på 180 graders storskjerm er uten tvil høydepunktet, og gjør alene Polaria verdt et besøk. Hvis Erik Raude var en god markedsfører for Grønland, er ikke Ivo Caprino en dårligere ambassadør for Svalbard.
Akvariet med selene er artig, både for små og stor barn, det samme gjelder det noe mindre akvariet med steinbittene og kongekrabbene. I motsetning til «markedsføringsfilmen» om Svalbard, vil jeg påstå at steinbittakvariet har motsatt effekt, og heller virker som prevensjon. Hvis du ikke har fisket steinbitt før og sett udyret på nært hold, er det store muligheter for at lysten ikke blir større etter nærkontakt med de fascinerende og digre utyskene på Polaria, som titter olmt på deg gjennom den tynne glassveggen, med åpen munn og tenner som en bengalsk tiger....Det er ikke uten grunn at dyret heter «sjøulv» på mange språk. ..
Denne saken ble første gang publisert 06/08 2004, og sist oppdatert 30/04 2017.