Tilbake til gamle Beijing
OL-byen flommer over av glitzy kjøpesentre og skyskrapere. Men noen få kroker i byen selger varer som om det fortsatt var 1899.
- Det tar minst 20 år å komme seg på et akseptabelt nivå, sier Xu Bu, som opprettholder en helt spesiell tradisjon han har lært av sin far og bestefar.
Xu-familien er viden kjent i Kina for sine evner til å lage de mest fantastiske kunstverk på minimalt med plass. Med stødig hånd tar Xu Bu en spiss pensel i den ene hånden og en snusdåse av glass i den andre. Gjennom den lille åpningen i toppen av flasken maler han et landskapsbilde på innsiden av flasken. Et lite feilstrøk, og han må begynne på nytt.
- Vi er ikke mange som kan denne kunsten lenger, forteller Xu, som har reist verden rundt for å vise frem de små mesterverkene.
- Men jeg har gode studenter som med tid og stunder kan bli like gode som faren min, mener han.
- Og kanskje til og med helt på nivå med min bestefar.
Qing og Tang
På disken foran Xu står flaskene på rekke og rad. Noen er prydet med fugler og tigre, andre viser bambusstokker som vaier i vinden. En diger glasskule viser et smilende bilde av Mao. Alt er produsert med stor nøyaktighet, kjærlighet og varsomhet.
Det er stille i butikken mens Xu maler sine små kunstverk. I gaten utenfor er det mer liv. Her, i den tradisjonelle handlegaten Liulichang, er tiden skrudd tilbake til Qing-dynastiet. Hadde det ikke vært for bilene som står parkert langs veien, kunne scenen godt vært hentet fra 100 år tilbake. Eller 300.
- Denne gaten har vært et handlesenter i mange hundre år, sier Li Fengzhan, som driver en kunstbutikk der han selger kalligrafi og malerier fra kjente kinesiske mestere.
Faktisk har Liulichang vært en av Beijings viktigste handlegater siden Tang-dynastiet hadde sin gullalder for mer enn tusen år siden. Gaten ligger bare noen hundre meter fra Den himmelske freds plass, og blir besøkt av like mange Beijing-beboere som turister. Hit kommer de for en smak av det gamle Beijing, slik byen så ut før kommunismen og moderniteten presenterte ny arkitektur, nye produkter og nye smaker.
- Kina har mange tusen års historie. Det er viktig at den gamle kulturen får leve videre, sånn som den gjør her, sier Li Ning, som jobber i en antikvitetsbutikk der det er mulig å kjøpe gjenstander fra minst tre dynastier.
Stengt av Mao
Denne respekten for historien var ikke like sterk under Mao-epoken. Men på slutten av 1970-tallet innså myndighetene at de gamle husene i Liulichang var verd å ta vare på. Bygningene ble pusset opp og de sjarmerende, små butikkene ble gjenåpnet.
Rett bak Liulichang ligger de gamle boligstrøkene - hutongene - med sine små markeder, boliger og tehus. Dette er et av områdene som er blitt beskyttet av myndighetene for å bevare en flik av den gamle kulturen. I en storby som blir stadig mer moderne, gir det ro i sjelen å vandre langs de grå husene i trange gater mens man opplever hvordan Beijing så ut i gamle dager.
En annen handlegate - Dashilan - ligger rett øst for Liulichang. Også her er mange av butikkene flere hundre år gamle.
- Jeg skal inn og kjøpe noe for forkjølelse, forteller Peng Huiren, 25-åring fra Henan-provinsen i Sentral-Kina. Han står utenfor medisinbutikken Tongrentang, og er omgitt av turister som fotograferer den flotte fasaden.
- Jeg stoler ikke på vestlig medisin. Den tradisjonelle kinesiske er mye mer effektiv, utdyper Peng.
Inne i medisinbutikken er det fullt av mennesker. Og det er nok å kjøpe. Hva med en hel ginsengrot til 985.000 yuan (730.000 kroner)? Eller et rådyrt rådyrhode med fullt gevir for 16.000 yuan?
OL-byen
Like bortenfor medisinbutikken ligger et av Beijings største tehus. Ten Fu-kjeden har kjøpt opp det gamle huset som lå her, og forsyner nå folk med te fra hele Kina. Den dyreste koster mange tusen kroner kiloen.
- Men folk kjøper den, sier butikkarbeider Li Yuan, som lar kundene prøvesmake før de handler.
I forhold til stille og rolige Liulichang holder Dashilan et høyt desibelnivå. Foran klesbutikkene dunk-dunker teknomusikken ut av store høyttalere mens unge jenter klapper i hendene for å tiltrekke seg kundenes oppmerksomhet.
Rundt på alle kanter svinger heisekranene fra side til side mens de bygger OL-byen Beijing.
Men millionbyen, på tross av alle sine glassfasader og nye motorveier, har klart å bevare en del av sin gamle sjel. Foreløpig. Besøk den før det er for sent.
Xu-familien er viden kjent i Kina for sine evner til å lage de mest fantastiske kunstverk på minimalt med plass. Med stødig hånd tar Xu Bu en spiss pensel i den ene hånden og en snusdåse av glass i den andre. Gjennom den lille åpningen i toppen av flasken maler han et landskapsbilde på innsiden av flasken. Et lite feilstrøk, og han må begynne på nytt.
- Vi er ikke mange som kan denne kunsten lenger, forteller Xu, som har reist verden rundt for å vise frem de små mesterverkene.
- Men jeg har gode studenter som med tid og stunder kan bli like gode som faren min, mener han.
- Og kanskje til og med helt på nivå med min bestefar.
Qing og Tang
På disken foran Xu står flaskene på rekke og rad. Noen er prydet med fugler og tigre, andre viser bambusstokker som vaier i vinden. En diger glasskule viser et smilende bilde av Mao. Alt er produsert med stor nøyaktighet, kjærlighet og varsomhet.
Det er stille i butikken mens Xu maler sine små kunstverk. I gaten utenfor er det mer liv. Her, i den tradisjonelle handlegaten Liulichang, er tiden skrudd tilbake til Qing-dynastiet. Hadde det ikke vært for bilene som står parkert langs veien, kunne scenen godt vært hentet fra 100 år tilbake. Eller 300.
- Denne gaten har vært et handlesenter i mange hundre år, sier Li Fengzhan, som driver en kunstbutikk der han selger kalligrafi og malerier fra kjente kinesiske mestere.
Faktisk har Liulichang vært en av Beijings viktigste handlegater siden Tang-dynastiet hadde sin gullalder for mer enn tusen år siden. Gaten ligger bare noen hundre meter fra Den himmelske freds plass, og blir besøkt av like mange Beijing-beboere som turister. Hit kommer de for en smak av det gamle Beijing, slik byen så ut før kommunismen og moderniteten presenterte ny arkitektur, nye produkter og nye smaker.
- Kina har mange tusen års historie. Det er viktig at den gamle kulturen får leve videre, sånn som den gjør her, sier Li Ning, som jobber i en antikvitetsbutikk der det er mulig å kjøpe gjenstander fra minst tre dynastier.
Stengt av Mao
Denne respekten for historien var ikke like sterk under Mao-epoken. Men på slutten av 1970-tallet innså myndighetene at de gamle husene i Liulichang var verd å ta vare på. Bygningene ble pusset opp og de sjarmerende, små butikkene ble gjenåpnet.
Rett bak Liulichang ligger de gamle boligstrøkene - hutongene - med sine små markeder, boliger og tehus. Dette er et av områdene som er blitt beskyttet av myndighetene for å bevare en flik av den gamle kulturen. I en storby som blir stadig mer moderne, gir det ro i sjelen å vandre langs de grå husene i trange gater mens man opplever hvordan Beijing så ut i gamle dager.
En annen handlegate - Dashilan - ligger rett øst for Liulichang. Også her er mange av butikkene flere hundre år gamle.
- Jeg skal inn og kjøpe noe for forkjølelse, forteller Peng Huiren, 25-åring fra Henan-provinsen i Sentral-Kina. Han står utenfor medisinbutikken Tongrentang, og er omgitt av turister som fotograferer den flotte fasaden.
- Jeg stoler ikke på vestlig medisin. Den tradisjonelle kinesiske er mye mer effektiv, utdyper Peng.
Inne i medisinbutikken er det fullt av mennesker. Og det er nok å kjøpe. Hva med en hel ginsengrot til 985.000 yuan (730.000 kroner)? Eller et rådyrt rådyrhode med fullt gevir for 16.000 yuan?
OL-byen
Like bortenfor medisinbutikken ligger et av Beijings største tehus. Ten Fu-kjeden har kjøpt opp det gamle huset som lå her, og forsyner nå folk med te fra hele Kina. Den dyreste koster mange tusen kroner kiloen.
- Men folk kjøper den, sier butikkarbeider Li Yuan, som lar kundene prøvesmake før de handler.
I forhold til stille og rolige Liulichang holder Dashilan et høyt desibelnivå. Foran klesbutikkene dunk-dunker teknomusikken ut av store høyttalere mens unge jenter klapper i hendene for å tiltrekke seg kundenes oppmerksomhet.
Rundt på alle kanter svinger heisekranene fra side til side mens de bygger OL-byen Beijing.
Men millionbyen, på tross av alle sine glassfasader og nye motorveier, har klart å bevare en del av sin gamle sjel. Foreløpig. Besøk den før det er for sent.
Denne saken ble første gang publisert 19/02 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.