- Blomsterspråket sto sterkt i overklassens finurlige flørtekultur på 17- og 1800-tallet, forteller Knut Langeland, som har skrevet flere bøker om planter.

Ifølge Langeland trenger man en masse intelligente kvinner, som ikke har noe fornuftig å gjøre, for å holde spissfindighetene ved et slikt romantisk kodespråk levende. Nå er de smarte dagdriverkvinnene sjelden vare, og blomsterspråket nesten glemt.

- Men nostalgien kan gjøre det morsomt å ta blomsterspråket fram igjen. Slik står vi på skuldrene til dem som har levd før oss. Og blomstergaven vil gi mening på flere plan, sier Langeland.

Tyrkisk opphav

I en tid der menn og kvinner hadde en mer blyg omgangsform enn i dag, og telefon og e-post ikke var påtenkt, var blomsterspråket nesten en nødvendighet. Med en sending blomster kunne man si ganske mye uten å si noe som helst.

- Dette kodespråket stammer egentlig fra Tyrkia, der kvinnene ikke hadde anledning til å uttrykke det de måtte ha på hjertet. I stedet sendte de blomster og andre gjenstander til sine bekjente. Teknikken ble finslepen og utspekulert, forteller Langeland.

Slik ble det tyrkiske kodespråket beskrevet av den engelske overklassekvinnen Lady Mary Montague i 1718: "Det finnes ingen farge, ingen blomst, intet ugras, ingen frukt, urt, småstein eller fjær som ikke har en versestrofe knyttet til seg, og man kan skjelle ut, bebreide eller sende brev som uttrykker lidenskap, vennskap, kompliment eller til og med nyheter uten noensinne å flekke fingrene med blekk".

Diffus grammatikk

Blomster og planter har hatt symbolsk og magisk betydning i de fleste kulturer.

- For eksempel ble liljer et symbol for Marias renhet, og roser et symbol for hennes kjærlighet, sier Langeland.

Rosenes status som kjærlighetssymbol er det full enighet om den dag i dag, mens blomstergrammatikkken for øvrig er mer diffus. For eksempel er det mange som oppfatter gule blomster som et symbol for falskhet, samtidig som Opplysningskontoret for blomster og planter - som også har gule blomster de skal ha markedsført - hevder at gule roser hovedsakelig forbindes med "lykke og glede", og sekundært kan bety "bryr du deg?"

Videre tolker opplyningskontoret det slik at tulipaner er den beste morsdagsblomsten, mens roser er selveste valentinsblomsten.

På 1700- og 1800-tallet var det heller ingen allmen enighet om blomstenes betydning, på tross av flere bøker om emnet. Knut Langeland forteller at den første nordiske boken var "Blomsterspråket eller blommornas betydelse på österlandsk sätt" fra 1837.

Forfatteren av denne boka synes vi bør la blomstene tale for oss, fordi "uskyldens språk er alltid så inntagende". Kanskje noe å prøve seg på i dag også, i tillegg til en sms?

Slå opp? Vent til sommmeren

Det kan være like vanskelig å snakke om opphør av kjærlighet, som om kjærlighet. Til kjærlig bruk har vi som kjent rosene. Men må man slå opp, finnes det en annen nyttig blomst som attpåtil er gratis. Hvis du er så ferdig med kjæresten at du ikke engang vil bruke penger på ham/henne: Ty til løvetannen. Den blomstrer fra mai og utover, og skal bety "Kjærligheten din er ikke ekte, derfor slår jeg opp".

Blomstrende meldinger

  • Anemone: Smerte ved å skilles, bekymret for kjærligheten
  • Gladiol: Du sårer meg med din stahet
  • Iris: Tro, håp, renhet
  • Lilje: Renhet, uskyld
  • Narsiss: Du er for egenkjærlig
  • Nellik: Arroganse, mot, forfengelighet
  • Peon: Pass deg, Amors piler treffer målet
  • Pinselilje: Hvorfor leker du med mine følelser?
  • Prestekrage: Beskjedenhet, ykmykhet, kjærlighet
  • Primula: Hemmelighet, berøring
  • Påskelilje: Død, gjenoppstandelse. Er jeg i ferd med å miste deg?
  • Ridderspore: Elsker du meg oppriktig?
  • Ringblomst: Dyp sorg og fortvilelse
  • Rose: Kjærlighet, livsglede, hemmelighet
  • Solsikke: Hengivenhet, trofasthet
  • Stemorfiol: Loljalitet, vemod, lykke
  • Svibel: Fest, ekteskap
  • Søyleblomst: Ikke la mitt strenge utseende skremme deg bort
  • Tulipan: Arroganse, forfengelighet
  • Valmue: Skjønnhet, godt minne
  • Veronika: Jeg er for beskjeden til å nærme meg, men jeg elsker deg.



    Kilde: Knut Langeland, Nynorsk mediesenter
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!