- Du er veldig heldig, sier Khan. - Veeeery lakki!

Guiden min har gått noen skritt foran meg et godt stykke gjennom regnskogen. Nå har han stoppet i en lysning og gliser med det største smilet han har.

- Kjenner du lukten? Det er en grunn til at vi kaller den likblomsten, sier Khan.

Det er så mange merkelige lukter i skogen at jeg ikke kjenner duften fra den enorme blomsten foran meg. Ikke på en viss avstand, iallfall. Men lener jeg meg nærmere mot henne (for Khan er sikker på at denne planten er av hunkjønn), kjenner jeg en svak eim av råtnende kjøtt. Fluene ser ut til å ha bedre luktesans enn meg - de flyr inn og ut av den store blomsterkjernen.

Den røde planten foran meg heter Rafflesia og er faktisk verdens største blomst, med en diameter på opptil 91 cm og en matchvekt på så mye som 10 kilo. Og Khan har helt rett - vi er faktisk heldige som får se den. Rafflesia er en sjenert plante som bruker hele ni måneder på å blomstre. Når blomsten først har foldet seg ut i all sin prakt, går det bare en ukes tid før den visner hen og dør.

Mange slags folkeslag

Møtet med Rafflesia er bare ett av mange høydepunkter på en reise til Kota Kinabalu, hovedstaden i Sabah. Området er en del av Malaysia på nordøstkysten av Borneo, men innbyggerne ser på seg selv som svært forskjellige fra folk på fastlandet.

- Her tar vi ting mer med ro, sier Mohammad Nurlin, som jobber på ett av de mange markedene i Kota Kinabalu.

Med 32 etniske grupper representert i Sabah er det ekstremt mye å velge mellom på markedene. Ikke bare fordi den fruktbare jorden gjør at handelsplassene flommer over av frukt og grønnsaker, men også fordi de mange folkeslagene setter hvert sitt særpreg på håndverksproduktene de tilbyr.

Skulle man gå lei av markedene, tilbyr Kota Kinabalu et utvalg av utflukter som få andre steder kan matche. Rett utenfor byen, et kvarters båttur unna, ligger fem postkortvakre øyer der man kan snorkle og sole seg dagen lang.

Og kjører du halvannen time med bil fra byen kan du besøke nasjonalparken rundt Kinabalu-fjellet, som med sine 4101 meter er Sørøst-Asias høyeste tinde. Fra nasjonalparken er det en enkel sak å arrangere en tur til toppen av fjellet - en befaring som kan unnagjøres på to dager.

Verdensarv

Men nasjonalparken, som har fått en fortjent plass på UNESCOs verdensarvliste, er i seg selv verd turen oppover åssidene. 1500 meter over havet er luften svalere og friskere enn nede ved havet. En tur i den botaniske hagen gir også muligheten til å beundre orkideer i deres naturlige element.

- Men de fineste orkideene må gjerdes inne. Vi har hatt problemer med at turister, spesielt folk fra Taiwan, plukker dem for å ta dem med seg hjem, sier Khan.

Han legger til at de fleste av turistene til Kota Kinabalu kommer fra fastlands-Malaysia, Filippinene og andre deler av Asia, men at det også kommer stadig flere folk hit fra Vesten.

- Asiatene vil spise og slappe av, og ender ofte opp rundt de varme kildene rett utenfor byen. Folk fra USA og Europa er mest interessert i naturen vår, sier han.

Hodejeger

Naturen - og historien. Ingen tur til Kota Kinabalu er komplett uten en tur til Monsopiad-parken, som hyller hodejegerkongen som bodde her for 300 år siden.

- Han var en god mann, sier Bibi, som jobber i parken.

- Han drepte bare pirater. Og så tørket han hodene deres til skrekk og advarsel for andre fiender.

På museet til den gamle hodejegerens ære henger 42 hodeskaller fortsatt i taket. De brune og sprukne kraniene ser mest ut som kokosnøtter.

Men Monsopiads minne lever fortsatt friskt i Sabah-folkets minne. Akkurat som lukten fra Rafflesia-blomsten fortsatt river i min egen nese.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!