Jul og nyttårsaften er høytid også for matavfall, som har årets store sammenkomst i søppelbøtta. I noen hjem er imidlertid dette ulekre ballet avlyst. Der går matrestene rett i vasken året rundt.

Matavfallskverna ble oppfunnet i 1927, og har siden vært en stadig kilde til kontrovers. Praktisk, søppelbesparende og miljøvennlig, mener tilhengerne. Mens motstanderne snakker om rotter, giftig slam, tette rør og sløsing med en verdifull ressurs.

Prinsippet er at kverna, som er plassert rett under sluket i kjøkkenvasken, maler matavfall til en finkornet masse før det skylles videre sammen med avløpsvannet.

I Norge er det en rekke leverandører som selger avfallskverner til husholdninger. Samtidig råder det et forbud mot slike kverner. Forbudet ble iverksatt 1. januar 2007, men med mulighet for å gi dispensasjon for den enkelte kommune. Forbudet dekker ikke private avløpsnett, som utgjør rundt 20 prosent av alle avløpsnettene i Norge.

Kvernas mann

Gaute Adler Nilsen i selskapet Kværna driver med rådgivning knyttet til matavfallskverner, og er sponset av kvern-forhandlere over hele landet. Han anslår at det selges rundt 12.000 matavfallskverner årlig i Norge.

- Når miljøorganisasjonene ikke forstår hvor fordelaktig det er med matkvern, er det fordi de ikke har gjort leksa si, hevder Nilsen.

Han mener at kommunene som satser gjennomført på utplassering av kverner i husholdningen, kan spare inn minst halvparten av renovasjonskostnadene, grunnet at det blir mindre avfall å håndtere. Han mener også at kloakkrenseanleggene vil fungere bedre når kvernet matavfall tilføres.

- Du får tilført mer næringstoffer, dermed blir det mer av bakteriene som tilskynder den naturlige nedbrytningsprosessen. Slammet som går til jordforbedring, blir mer næringsrikt. Samtidig blir det mindre slam totalt sett, fordi nedbrytningen er mer effektiv, hevder han.

Verdifullt avfall

Nilsen har verken miljøorganisasjonene eller Statens forureningstilsyn på sin side.

- Matavfall er en særdeles verdifull ressurs som må brukes riktig, og ikke blandes med mindre høyverdig avfall som kloakkslam. Matavfall bør komposteres og bli til gjødsel, eller omdannes til biogass. I Oslo skal for eksempel byens busser gå på biogass laget av lokalt matavfall, sier styreleder i Bellona, Olaf Brastad.

- Å påstå at matavfallskverner skulle minske den totale mengden kloakkslam, er mer latterlig enn faglig. Dessuten har vi i Norge allerede et stort problem med rotter, som holder til i kloakken. Å sende kvernet matavfall ned dit, er å fôre dem ytterligere, sier han.

Gaute Adler Nilsen hevder på sin side at rottene som bor i kloakken, normalt sett kommer opp og finner maten sin over bakken, og ikke vil ta til seg finkvernet matavfall fra kloakksystemet.

Dyrere med kvern

Noen få norske kommuner er på linje med Nilsen, og tillater matavfallskverner. I Stokke, gjennom det kommunale renovasjonsselskapet VESAR, gjorde man en undersøkelse for å finne ut mer om konsekvensene.

200 husstander fikk montert matavfallskvern under vasken. Kverna skulle brukes i stedet for den vanlige sorteringsbøtta til matavfall.

- Det viste seg at kverna fungerte bra for tallerkenrester. Men hullet i sluket er jo ikke så stort. Derfor må større biter av matavfall, for eksempel gamle brød og varer som er gått ut på dato, skjæres opp før de kan puttes ned i kverna. Det viste seg at folk flest ikke valgte å gjøre dette, men heller slang maten i det vanlige søppelet, forteller Bjørn Erik Rui, avdelingsleder i VESAR.

Han legger til at mat ofte havner i restavfallet også der folk har en sorteringsbøtte for matavfall.

- Undersøkelsen viste at mengden mat i restavfallet ble omtrent like stor enten man hadde kvern eller egen matavfallssortering. I tillegg ga kverna økte kostander på renseanlegget, pluss kostnader til selve kvernene. Uansett kan man ikke pålegge privathusholdninger å ha en slik kvern, hvis de ikke ønsker det. Vi konkluderte med at kvern er en dyrere løsning enn sortering, sier Rui.

Han antar at en del husholdninger har matavfallskvern ulovlig, og at dette innebærer en viss ekstrabelastning på avløpsnettet. Dette bekretfes av Ole Lien, prosjektleder i NORVAR, som er bransjeorganiasjon for norske vann- og avløpsverk.

- Det er grunn til å tro at det finnes en del ulovlig installerte kverner. Brukerne bør absolutt ha dårlig samvittighet. Med en slik kvern fører man mer forurensning til renseanleggene, som ikke er bygd for denne typen avfall. Resultatet er større utslipp av blant annet fosfor og nitrogen, som gir økte forurensingsproblemer i vassdragene og fjordene våre. Kverner knyttet til private anlegg som har restutslipp i et lokalt vassdrag, er også forurensende.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!