Fram mot jul åpenbares stjerner i glass og metall, papir eller plast. Noen på strøm, andre med stearinlys. Og i alle tenkelige størrelser, former og farger.

- Den skal symbolisere Betlehemsstjerna der den henger i vinduet, forteller Ørnulf Hodne, forsker ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Adventtidas kosmiske dekor etterligner Julestjerna, den legendariske lyskasteren som etter sigende sto på himmelen da Jesus ble født, og ledet tre vismenn til riktig stall. Men det var ikke noen stjerne de observerte, det er klart:

- Det finnes mange teorier om hva de egentlig så, men mest sannsynlig dreier dette seg om en meget spesiell sammenstilling av planetene Jupiter og Saturn i år 7 før Kristus, forklarer astronom Knut Jørgen Røed Ødeaard ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk, ved Universitetet i Oslo.

Himmelsk lys

Blant teologer er det bred enighet om at Jesus antakeligvis ble født mellom år 4 og 8 før Kristus. Astronomer, på sin side, har beregnet at Jupiter og Saturn i år 7 før Kristus sto i en svært sjelden stilling. I tillegg vet man at finnes bittesmå støvpartikler i verdensrommet som, når de opplyses av sola, kan sees som et lys stående opp fra horisonten.

- Når dette lyset, som kalles dyrekretslyset, ble sett i retning fra Jerusalem mot Betlehem, viser beregninger at det hadde form av en lyskjegle. Og denne lysstrålen, med Jupiter og Saturn øverst, så ut som om den vendte nedover mot Betlehem, opplyser Ødegaard.

- Lyskjeglen ble steilere utover kvelden slik at lyset, som så ut til å komme fra stjernen, fulgte planetene i deres bevegelser og pekte ned mot det samme stedet på Jorden, utdyper han.

Julesol

Et annet lysende himmellegme pyntestjerna etterligner, er sola - som jo er ei diger stjerne sjøl. I ventetida opp mot vintersolverv, mellom 21. og 23. desember, representerer julestjerna solas tilbakekomst. Men i kristen tradisjon er stjerna er først og fremst et symbol knyttet til julebudskapet. I tillegg til evangelienes Betlehemsstjerne, representerer den tradisjonelle julestjerna blant annet, med sine fem spisser, Kristi fem sårmerker.

- Brukt i juletida er stjernepynten et klart bibelsk symbol, mener Ørnulf Hodne.

Adventstjerna kan med andre ord sies å både lyse opp en mørk årstid og bebude julefred, selvom det bygger på en soleklar misforståelse.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!