For første gang på lange tider var høstens New York Film Festival dominert av lokale helter. Så til stede var de at pressen tok til orde for "the return of the N.Y. auteur". Nå, i tur og orden, inntar fenomenets mest profilerte representanter norske kinoer: Vidunderbarnet Wes Anderson, ringrevene Joel og Ethan Coen - samt utfordreren Noah Baumbach, kjent for skilsmissedramaet "The Squid And The Whale" (2005).

Først ut er Anderson, som får premiere på sin "The Darjeeling Limited" andre juledag. Her følger vi tre brødre på togstyrt dannelsesreise i India. Ideen er å finne seg selv, hverandre og "si ja til alt", som storebroren i Owen Wilsons skikkelse uttrykker det.

For smart?

De som falt for familiesagaen "The Royal Tenenbaums" (2001), vil være komfortable med den underfundige, lettere absurde - men også melankolske - humoren. Motsatt vil Anderson-skeptikere få enda mer vann på mølla enn de fikk av sjøsprøytet "The Life Aquatic With Steve Zissou" (2005).

- Jeg har hørt argumentet mange ganger, og jeg synes det er komplett uinteressant, kjefter den 38-årige regissøren overfor magasinet New York.

- Når de sier filmene jeg lager, er for smarte for sitt eget beste, som om vi driver med dette for å fortelle andre hvor fantastiske og kule vi er ... vel, det er simpelthen ikke tilfelle. Vi gjør vårt ytterste for å underholde folk, for å lage noe folk vil like, noe de kan relatere til, bedyrer Anderson.

- Mesterverk

Mens det foreløpig er et stund til Baumbach blir å oppleve - "Margot At The Wedding" med Nicole Kidman åpner i april - foreligger en mindre morsom versjon av New York-bølgen snart i form av Coen-guttas "No Country For Old Men" (premiere 29. februar). Selv om de for lengst har hits som "Miller's Crossing" (1990) og "Fargo" (1998) under beltet, mener et nær samlet amerikansk kritikerkorps at de endelig har begått sitt "masterpiece".

- Dette er film du ikke greier å slutte å se selv om du aldri så gjerne skulle, sier L.A. Times' Kenneth Turan, som kaller det en "intens, nihilistisk thriller med uovertruffen storytelling".

Det hjelper selvfølgelig at Cormac McCarthys roman ved samme navn danner grunnlaget. Denne sørstatsmørkets mester regnes av mange som USAs største nålevende forfatter.

- "No Country" er pervers. Og vi har alltid hatt sansen for det perverse, røper Ethan Coen i The New York Times.

Virkelighetstro

Ikke at "Darjeeling" er blottet for alvorlige undertoner, heller. Tidlig i handlingen blir rollefiguren Francis kraftig skadd i en mer eller mindre selvforskyldt trafikkulykke. Det stemmer urovekkende bra med skuespiller Wilsons angivelige selvmordsforsøk i sommer.

- Han har aldri hatt det sånn før, hevder Anderson på vegne av makkeren i New York-intervjuet.

- Livet hans har endret seg så radikalt de siste årene, på måte folk flest slipper å forholde seg til. Han er en av de morsomste, gløggeste fyrene jeg noen gang har kjent, en av mine aller beste venner.

Anderson forteller han jevnlig oppdaterer Wilson om filmens framgang.

- Jeg skulle ønske han var med oss. Han utgjør en sentral del i prosjektet vårt, og har en naturlig rett til å være med.



Foto: Filweb
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!