Tidlig om morgenen, utenfor det verdensberømte Uffizi-galleriet, har køen allerede vokst seg mange timer lang. Det endeløse kobbelet av turister tråkker på stedet hvil og kikker misunnelig bort på den like lange rekken av portrettmalere ved siden av, rutinert utstyrt med både klappstoler og vannflasker.

- Jeg har vært her i over 20 år jeg, humrer Marco Ramazzotti.

Den erketypisk utseende kunstneren rigger seg trofast til med staffeli, palett og pensler. Han er en av omlag 140 florentinske kunstnere med tillatelse til å utøve sitt talent i byens gater.

- Dette er levebrødet mitt, forteller han. - Jeg maler portrettet ditt på stedet, eller jeg kan kopiere et fotografi hvis du vil?

Sønnen Oliver er med på jobb idag, og henger over noen tegninger av en smellvakker kvinne.

- Mamma! peker han.

- Gutten min har talent allerede, gliser Marco.

Naken sannhet

Rundt hjørnet, utenfor Palazzo Vecchio, står en annen begavet kar. Mange meter høy og i all sin prakt troner David, Goliats utfordrer. Det vil si, dette er kopien av Michelangelos mesterverk. Den ekte David står godt bevoktet inne i Galleria dell'Accademia, Europas første kunstakademi. Men hvis du er lei av å stå i kø, kan du nøye deg med kopien. Som er imponerende nok:

- Awesome man! Magnifique! Stora fötter! surrer folkemylderet.

Foran den berømte statuen, på Piazza della Signoria, kjemper paraplyviftende guider og varme turister tappert om plassen med garvede souvernirselgere. Her kan du kjøpe pilleesker med Pavens portrett, underbukser påtrykt Davids edlere deler, små kopier av fullendte marmor-kvinner og askebeger á la Ponte Vecchio.

I de bilfrie forlengelsene av den kjente brua, et kvartal unna, er det gateselgerene som preger bybildet. Her sprer de kjapt ut sine Gucci og Prada, rørende billige Louis Vuitton-vesker og Armani-briller til gi-bort-pris.

- Wanna shop, signora? griper en tak i deg.

Bare glem det! Plagiatene er kanskje fristende, men du kan vente deg en bot på størrelse med vår venn David hvis du blir tatt. Det er strengt forbudt å både kjøpe og selge piratkopier i Firenze, og idet Carabinieri sakte ruller nedover gågata, forsvinner vesker og briller fortere enn du får sagt D&G.

På gatenivå

Byens sentrum er kompakt, både av historie, kunst og utøvere. Rundt et hushjørne treffer vi Matteo, barføtt og halvveis liggende i veien over en blyg renessansedame.

- Dette er "Madonna del melograno", forteller han ærbødig.

10 timer har gått med til Botticelli-kopien i kritt. Originalen, som henger i Uffizi, har han selvsagt sett.

- Jeg livnærer meg som kunstner. Men én dag i uka tegner jeg en klassiker på asfalten, rett og slett fordi jeg liker det, avslører Matteo.

Med rask og øvet hånd, flekket av en hel dags fargelegging, setter han en strek her og en prikk der. Det er nok ennå noen timer igjen.

- Selvfølgelig er det fint å få litt cash også, sier han og nikker mot boksen som fylles med småpenger fra velvillige turister.

Om håndverket er av renessanse-kaliber, kan være vanskelig å se for en utrenet tilskuer. Men skal vi tolke lyden av klingende mynt, er det i det minste en mesterlig etterligning.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!