- Overalt er det folk. Men på denne lille kvadratmeteren her har vi vårt lille fristed. Til neste berme med turister kommer og irritererer oss, slik at vi må finne et nytt sted, sier Arnold Philippe og jekker en øl.

- Bare spør "the Dread"

"The Dread" heter bare Roby og er fra Martinique i Karibia. Ansiktet, som er omkranset av en imponerende manke gråstenkte dreadlocks, oser karibisk sinnsro. Han flirer av kameratens lette irritasjon over turistene.

- Vi bare flytter oss vi. Hi hi. Det er plass nok, sier "the Dread"

De to kompisene har slått seg ned langs vannkanten i Port-Miou, i en av de dype og trange Massif des Calanques-fjordene, bare en halvtimes kjøretur fra Marseille.

Les Calanques er fellesbetegnelsen på de provencalske fjordene mellom stupbratte fjellsider av kalkstein på Cote d"Azur. Det kan kreve opptil fire-fem timers gåtur for å komme fram til flere av fjordene, som er populære mål for klatrere.

Det krever bra fottøy og masse vann dersom man skal gå ut til flere av Calanques-fjordene som En-Vau, der man kan se både den 90 meter høye Guds Finger og Djevelens Hule.

-Det enkleste er å kjøpe seg inn på en av de mange turbåtene som går fra havna Cassis, forteller Arnold.

Frihetsstatuen

Les Calanques ligger mellom Marseille og Cassis, som rivaliserer vennlig om hvem som kan pårobe seg "retten" til det fantastiske landskapet, som bare den dalmatiske kysten i Kroatia har maken til i Europa.

De vertikale fjordsidene av hvit kalksteinen, og den karakteristiske vegetasjonen av blant annet Pin d"Alep-nåltrær, villkristtorn, gjør landskapet unikt.

Fra Cassis er det kort vei til den mest tilgjengelige av Calanques-fjordene, Port-Miou, som på provencalsk betyr noe sånt som "godt beskyttet fra vinden". Ved Port-Miou begynner stien GR 98, som fører helt fram til Marseille - en rundt 12 timers gåtur for de som orker. Port-Miou-fjorden er den lengste av Calanques-fjordene og havn for vel 500 båter.

Her fantes også er steinbrudd som har bidratt til blant annet konstruksjonen av Suez-kanalen og sokkelen til selveste Frihetsstatuen i New York. Rester etter steinbruddet og en forfallen herskapsbolig gir Port-Miou et litt shabby inntrykk, noe som hører med til sjeldenhetene langs Cote d"Azur

- Problemet med Cote d"Azur er at det er så dyrt overalt. Og kaksete. Slik er det ikke ved Calanques, sier Arnold.

Cap Canaille

Selv om man fortsatt kan se noen garn på havna, har turismen erstattet fiske som hovednæring i Cassis. Fra tidlig morgen til sent på kveld er det hektisk aktivitetet på alle fortausrestaurantene langs Quai J.J. Barthellemy og Quai J.J. Calendal.

Espressomaskinene pruster og peser og softismaskinene med glace italiennes jobber kontinuerlig. Setter man seg ned, og hever blikket, legger man merke til Le Chateau på nærmeste fjelltopp. Det er naturlig å tenke at slottet bør bli gjenstand på en utflukt. Du kan bare slå tanken fra deg. Slottet er i privat eie.

Ser man mot slottet, er det umulig å unngå Cap Canaille, den 399 meter høye klippen rett øst for Cassis. Klippen skal være en av de høyeste maritime fjellveggen i Europa. I motsetning til Calanques-fjordenes hvite kalkstein, består Cap Canaille av gulaktig sandstein, som blir rødlig i solnedgang.

Også Winston Churchill har sett den majestetiske klippen. Og malt den. Churchill nøt synet fra hotellet Les Roches Blanches (de hvite klippene), som i dag er et firestjerners hotell.

Cap Canaille er absolutt verdt et besøk. Har du egen bil, følger man bare skiltingen Route des Crétes. Eller man kan ta en buss fra Cassis. På toppen venter et fantastisk panorama.

La Grande Mer

Den provencalske poeten Frederic Mistral beskrev Cassis slik: "Qu'a vist Paris, se noun a vist Cassis, pou dire: n'ai rèn vist". ("Den som har sett Paris, men ikke Cassis, har ingenting sett.") Og Cassis er en pen landsby, om ganske døll.

Den korte veien fra Marseille, gjør imidlertid Cassis til et ypperlig rekreasjonssted etter noe hektisk dager i Marseille.

- Jeg har hørt at unge mennesker fra Marseille kommer til Cassis for å slappe når festingen har vært hard, smiler Caroline Monzie fra Montreal.

Hun har slått seg sammen med bohemene fra henholdsvis Martinique og Aix-en-Provence, som har forlatt kvadratmeteren sin med kalkstein i Port-Miou og tatt turen inn til La Grande Mer-stranden i Cassis.

- Vi gikk tom for øl, og så fikk vi lyst til å se litt hav. Jeg er ikke vant til fjorder i Martinique, vet du. Der er det bare hvite sandstrender, sier Roby og smiler.

Fra La Grande Mer-stranden er det bare åpent hav å se. Det er dessuten et fint sted å se Cap Canaille fra når solen står lavt og farger sandsteinen rød.

- Det er jo fint i Cassis. Det må jeg innrømme, sier Arnold.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!