IRENE THORVALDSEN: Operert juni 2010. - Jeg lever fremdeles i redsel for å bli tykk og ende i rullestol. For meg er det en kontrollmekanisme å huske hvordan det var. Jeg ser på bilder av meg selv på mitt tjukkeste og gråter. Jeg husker godt hvordan jeg hadde det da. FOTO: Gry Traaen.

KRISTIN KONGSDAL: Operert september 2010. - Før var jeg gedigen. Nå tuller jeg med mannen min og sier at jeg er det fineste som har hendt ham. FOTO: Gry Traaen.

HELEN TVERÅ: Operert oktober 2011. - Jeg har blitt stirret på hele livet, det blir jeg fremdeles. Men nå ser folk på meg og smiler. De ser ikke lenger på meg som om jeg er et utskudd. FOTO: Gry Traaen.

GEIR SEVERINSEN: Operert mars 2013. - Det er deilig å kunne gå ut uten at noen reagerer, ingen unger som peker eller voksne som hvisker. FOTO: Gry Traaen.

I hodet mitt er jeg kjempetjukk. "Her kommer deisa på 150 kilo vaggende", kan jeg tenke. Ennå blir jeg paff av å se meg selv i speilet.  I ettertid har jeg vært mest ambivalent i forhold til hvordan andre ser meg, versus hvordan jeg ser meg selv. Når man må dytte inn huden for å kle på seg, trenger man både kart og kompass for å få hodet på plass, sier Irene Thorvaldsen fra Mosjøen i Nordland.

Hun ble slankeoperert for tre år siden. Fire barnefødsler, travelt gründerliv uten omsorg eller tanke for seg selv, kombinert med en bindevevssykdom som gjorde det umulig å trene, hadde fått kiloene til å multiplisere og sitte fast. Som ung hadde Irene kroppsfasong som en flaggstang.

Med fettet kom mindreverdighetskompleksene. I ti år snudde hun seg vekk hvis hun gikk forbi et vindu, for hun orket ikke å se konturen av kroppen sin. Kom det frem et kamera, gjemte hun seg. Hun foraktet den hun var blitt. Hun, som ellers hadde stålkontroll på alt, klarte ikke å kontrollere dette ene: Maten.

Mangelen på selvkontroll ble synlig og skammelig. Med diagnose sykelig overvektig, høyt blodtrykk og migreneanfall, ringte hun privatklinikken Aleris. Tre uker etter ble hun operert.

Billig utenlands

På et møterom med grønt teppe og gjentrukne gardiner, viser en pent antrukket mann fra Sinsenklinikken en kortfattet Powerpoint-presentasjon. Et bilde av operasjonskledd helsepersonell, alle med tommelen opp, dukker opp på skjermen. «En glad, flink og dyktig gjeng», kommenterer den velkledde mannen. Et nytt bilde, denne gangen av en sykehuskorridor: «Det ser ut som et vanlig, norsk sykehus.»

Mens vi er i Mosjøen for å intervjue Irene, er en representant for Lasikreise og deres samarbeidspartner, Sinsenklinikken, også i byen for å informere om selvfinansiert slankeoperasjon.

For 69.900 kroner kan man få ommøblert mage- og tarmsystemet på Sigulda-klinikken, en time unna Latvias hovedstad, Riga. Halvannen time tar operasjonen. Noen dager senere er pasienten hjemme igjen, og fettet begynner å renne av.

«Ingen ventetid!» står det med store bokstaver på Lasikreises brosjyre. Irene vet om et ektepar som bestemte seg en søndag og som fredagen etter ble lagt i narkose i Estland.

Irenes venninne, Kristin Kongsdal, brukte Lasikreise da hun ble operert – og er strålende fornøyd med tilbudet. Fra hun bestemte seg til hun ble operert gikk det under én uke.

Representanten fra reiseselskapet forteller at det begynte med laseroperasjoner på øyne: «Så sa jeg til Jørn (den pent kledde mannen): «Vi må finne et produkt til.» Fedmeoperasjoner begynte å bli populært da. Siden har vi drevet med det her.»

Livsviktig valg

Nordmenn veier stadig mer, og antallet slankeoperasjoner øker radikalt. I 2005 ble 400 operert, tallet økte til 2500 i 2011. Lasikreise har i løpet av fire år hatt rundt 350 i sitt system. Aleris, den største private aktøren, har operert over 3400 siden høsten 2005, mange via statens ventelistegaranti.

Uansett om det skjer i offentlig regi eller privat: For dem det gjelder oppleves operasjonen ofte som en siste sjanse, som et spørsmål om liv eller død. De helsemessige gevinstene er godt dokumentert. Det berettes om dramatisk bedring av diabetes type 2, søvnapné (pustestopp), høyt blodtrykk, i tillegg til kraftig redusert kolesterolverdi.

Det første året er nærmest et gratis-år hvor du nesten uansett raser ned i vekt. Den kalles derfor for «honeymoon-perioden». Etter ett til to år får mange en liten vektøkning før vekten stabiliseres, under forutsetning av drastisk livsstilsendring.

De psykologiske effektene av slankeoperasjoner snakkes det lite om. Irene er dypt opptatt av problematikken.

– Det brant på tunga på møtet, for jeg hadde lyst til å konfrontere dem med så mangt. Jeg synes de fôr veldig lett over den mentale biten. Hva med selvbildet som forandres? Hva med familien? Operasjonen påvirker også dem i stor grad, bemerker hun.

Irene er selv svært tilfreds med oppfølgingen hun fikk fra Aleris. Visst kunne både hun og legene ønske at hun gikk ned enda ti kilo, men hun er mer enn fornøyd med livet og seg selv. Hun driver en friluftsbarnehage, er leder i råd og styrer, og er den aktive mammaen hun ønsker å være. Uten operasjon var rullestol og uføretrygd neste stopp.

Ambivalente opererte

Mange lider i stillhet. En slankeoperasjon signaliserer at du ikke klarer å gå ned i vekt på andre måter. Hvis du ikke mestrer kroppen din – hva mestrer du da? Slike stigma er fremdeles en del av hverdagen til dem som velger operasjon. Selv om det som erfares som positivt å bli anerkjent og få ros for sin «nye» kropp og sitt nye utseende, så føler kvinnene samtidig både på sorg, sinne og fortvilelse når de ikke blir sett og vurdert som den personen de er nå og var før. I tillegg må de ofte forholde seg til invaderende spørsmål knyttet til sitt store vekttap og måten de har klart å gå ned i vekt på. Mange savnet det å ikke lenger kunne kose seg med mat. Mange helseplager er bedret, samtidig som nye plager har blitt en del av det nye livet.

Førsteamanuensis Karen Synne Groven.

Tvangsslanking

Noen forteller ikke engang den nærmeste familie om operasjonen. Følelsen av skam er for stor: Ikke engang det å slanke seg, klarer de. Selvdisiplin er en viktig verdi i vårt samfunn. Du kan godt elske mat, men det skal ikke synes på deg.

Overvektige forteller om taus mobbing. Om å gå inn i klesbutikker og føle at betjeningen måler deg opp og ned med et blikk som formelig hveser: «Hallo? Tror du virkelig at vi har noe i din størrelse?!» Om å handle mat i flere butikker istedenfor å storhandle på ett sted – fordi du ellers får så mange blikk. Om aldri å finne klær som passer i andre farger enn sort (det er uvesentlig om du liker plagget eller ei. Den luksusen har du ikke). Som trinne spøkelser skal de gå i ett med skyggene, usynlige og sekkekledde. Og likevel bli stirret på. Kanskje må de ha hjelp til å snu seg i sengen. Og er ofte hun moderlige, morsomme, blide venninnen som aldri har sjans på gutta.

«Jeg skulle gjerne gått ned ti-femten kilo. Kanskje jeg også skulle tatt en slankeoperasjon?», bemerker enkelte litt kjekt og greit. Irene får lyst til å riste i dem. En slankeoperasjon er alt annet enn en lettvint løsning. Den mest vanlige operasjonen, "gastric bypass", reduserer magesekken 90 prosent og tarmen forkortes. Dermed tvinges du fysisk til å spise mindre, samtidig som kroppen opptar mindre næring. Overspiser du får du akutt vondt med svettetokter, skjelving og påfølgende utmattethet. Tilstanden kalles for dumping. Nær 20 prosent av pasientene får kroniske bivirkninger som infeksjoner, underernæring, indre blødninger, oppkast eller diaré.

Kirurgene kutter og stifter. Livsstilsendringen må du gjøre selv. Livet snus på hodet. Mat kan ikke lenger brukes som trøst eller glede.

LATTER: Det er mye humor, selvironi og alvor når de fire møtes. FOTO: Gry Traaen

Psykiske komplikasjoner

- Det er viktig at sykelig overvektige får et behandlingstilbud, men jeg er usikker på hvor restriktig eller liberal en skal være med å tilby kirurgi. Spørsmålet er: I hvor stor grad evner pasienten å forstå egen kroppshistorie og eget forhold til kroppen sin og til mat? De med god kontaktevne er bedre rustet til å tåle den dramatiske endringen som skjer. Det bekymrer meg at i enkelte tilfeller opplever jeg valget om operasjon tas litt for lettvint, og at folk er for dårlig opplyst. Pluss at enkelte tilbydere tilbyr operasjon litt for lett. Det kan forhøye risikoen for alvorlige psykiske komplikasjoner.

Eivind Olav Kj. Evensen, psykologspesialist.

EKSPERTER: PsykologspesialistT Evensen, professor dr. med. Hjelmesæth, og førsteamanuensis Karen Synne Groven. FOTO: Sykehuset i Vestfold & privat.

Når hodet sliter

Kiloene renner av det første året, gjennomsnittlig vektnedgang er 30 prosent. Men kan være opptil 50 prosent. Vekttapet kan være vanskelig å se selv, men merkes på klær, på at det meste blir fysisk lettere å gjøre og på komplimenter. Visst er det fint å få ros, men det kan også være sårt. Du er jo den samme inni deg. Betyr det at du ikke var god nok før?

Da Irene ble slankere, opplevde hun å bli tatt mer på alvor. Hun følte seg med ett mer sett og inkludert på lederstudiet hun tok. Det gjorde henne rasende. Hun var jo den samme! Hun hadde alltid vært smart.

For enkelte kan endringen bli for voldsom. Helen Tverå ble innlagt på akuttpsykiatrisk i Bodø i fjor høst.

– Ingen forbereder deg på smellen du kan få. Jeg taklet ikke forvandlingen. Du opereres i magen, ikke i hodet. For meg ble det for tøft og gikk for fort. I løpet av åtte måneder gikk jeg ned 16 klesstørrelser. Jeg møtte et menneske i speilet jeg ikke kjente. Kanskje var jeg for redd å bli kjent med henne? Likevel hadde jeg valgt operasjon igjen. Uten tvil. Jeg hadde veldig høyt blodtrykk og var på vei til å dø av hjerteproblemer. Jeg hadde spist meg i hjel. Mat var trøsten min.

Vi har forflyttet oss til historiske Fru Haugans Hotel. Vann, Farris og litt frukt kommer på bordet. Helen er rappkjefta og utenpåtøff med sorte klær, punkete hår, tatoveringer og smilet på lur.

– «Så fin du er blitt.» Den kommentaren svir. Hva syntes du om meg før, da? Takk, faen meg skal du ha! snøfter Helen.

– Jeg blir like sur når folk sier: «Du blir finere for hver gang jeg ser deg.» Jeg har elefanthukommelse på hvem som er hyggelig nå, men som har slengt stygge kommentarer før. Dessuten fryder jeg meg hvis de legger på seg. «Vær så god. Kjenn på den følelsen, du», tenker jeg inni meg. Sorry, men slik er det, sier hun.

Hun dulter vennlig borti Geir Severinsen og bemerker at tiden er inne for at de finner seg en kjæreste. De har kjent hverandre lenge. «Du er blitt den reneste Don Juan», tuller hun og forteller lattermildt om forrige helgs eget vellykkede fremstøt på fronten. Før snudde hun seg bare vekk hvis en fyr en sjelden gang kom bort til henne. Hvordan kunne noen like henne når hun ikke likte seg selv?

Geir er ikledd en knalloransje skjorte med teksten «death row» på. Han er nyoperert og er fremdeles en stor mann, men har gått ned nær 14 kilo på sju uker. Kroppen hans ga tydelig beskjed om at nok var nok. I tillegg er han pappa.

– Datteren min ble mobbet på grunn av meg. Fordi jeg var så stor. Det var jævlig, forklarer han om hvorfor han valgte operasjon.

Vit hva du går til

– Det er mange mulige komplikasjoner,  så kirurgi bør være siste utvei. Terskelen for å bli operert er ikke veldig høy. Hvis kirurgen mener det er trygt, er det pasienten selv som tar avgjørelsen. En må være i mental balanse, men vi operer mange med angst og depresjon. Det er viktig at folk vet hva de går til og ikke tror på reklamen, som nærmest sier at det går av seg selv hvis du opereres. Det er ingen quick fix. Har du ikke skjønt det, kommer du til å få sjokk. Da kan tiden etter nesten bli et helvete på jord. Men folk må få velge selv hvis de betaler selv. Arv har betydning for om en person veier mer enn en annen. Men kan maks forklare opptil 10 kilos overvekt. Er du for eksempel 50 kilo overvektig, forklarer genene mindre enn alt annet. Gener forklarer heller ikke hvorfor befolkningen som helhet har blitt tykkere.

Professor dr. med Jøran Hjelmesæth, Senterleder, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.

Sliter mentalt

I gruppen blant mennesker med sykelig overvekt som søker overvektskirurgi er det mer vanlig med psykiske vansker.

20–60 prosent av disse pasientene har ulike psykiatriske symptomlidelser, der stemningslidelser, depresjon og forskjellige angstlidelser er mest vanlig. Av dem som opereres, sliter en stor undergruppe i ettertid med spiseproblematikk, negativt kroppsbilde, misbruk av rusmidler, depresjon og selvmord.

Psykologspesialist Eivind Olav Kj. Evensen jobber med risikovurdering av pasienter som ønsker fedmekirurgi.

– Utfordringen er at fra en legges i narkose til en våkner, er man frarøvet en mestringsstrategi. Det kan gjøre at følelser en har lagt lokk på ved å spise, tvinger seg frem. Du skal være klar over hva du går inn på når du søker om kirurgi. Etter den første tiden kan mange bli svært sårbare, særlig hvis lykke defineres i antall kilo. Det er viktig å jobbe med å forstå bakgrunnen for egen overvekt for å være bedre rustet for å takle den dramatiske endringen. Svært mange opplever psykiske komplikasjoner, som de i liten grad var forberedt på. Du skal ha ekstremt sterk karakter for å klare den nødvendige livsstilsendringen. Jeg er ydmyk for arbeidet det krever, sier han.

De psykiske endringene vil også merkes av andre.

– Jeg har fått høre at jeg har blitt sur, sier Kristin. «Nei, jeg er blitt Kristin», svarer jeg da. Masken jeg bar som stor er borte. Før holdt jeg festen i gang. Nå foretrekker jeg heller å lene meg tilbake og se og høre på andre.

– Jeg er blitt blidere, sier Helen. «Du var så stygg mot deg selv før», forteller venner. Det gjelder å ha selvironi og snakke dritt om seg selv før andre gjør det, vet du. Jeg klarer ikke helt å gi meg selv komplimenter, for jeg vet ikke helt hvordan. Men jeg er stolt av hva jeg har klart! Bodø opererte meg, resten har jeg faktisk gjort selv.

FAMILIEN: Irene med to av fire døtre, Emilia og Hedda, og ektemannen Arnt-Ove hjemme i Mosjøen. - Jeg har en fantastisk mann, som har levd med meg i alle disse ulike fasene. Jeg er stolt av å være gift med ham, sier Irene.

Hud til overs

Mange nytynne ender med store mengder løs hud. Irene har nettopp løftet puppene 15 centimeter, fjernet 750 gram vev og «nok hud til tre lommebøker». Defineres hudoverskuddet som en medisinsk plage, (området under blir lett fuktig, sårt og infisert), dekker det offentlige plastisk kirurgi.

Regnes det som et kosmetisk problem, må du betale selv. Om du så må rulle opp magen for å ha sex, eller har så store bingovinger at du kan klappe med dem.

– En overvektsoperasjon koster 50.000–100.000 kroner, bukplastikk koster minst like mye. Skal det offentlige betale plastiske operasjoner på alle som opereres, er det snakk om millioner av kroner årlig. Det må være veldig psykologisk plagsomt for å dekkes av det offentlige, forklarer Dr. Jøran Hjelmesæth, senter for sykelig overvekt i Helse-Sør-Øst.

De tre kvinnene på Fru Haugans Hotel har funnet idealvekten, og Geir er godt i gang. Men følelsen av å være tjukk sitter i ryggmargen som en seig, mørk masse.

– Inni meg er jeg den samme tykke jenta. Bilen blir ikke ny bare du lakkerer den. Jeg må kjempe med meg selv 24–7. Mat trigger – jeg får lyst til å mose hele sjokoladeplaten inn i munnen hvis jeg først begynner, bemerker Helen.

Å gå opp i vekt er ikke et alternativ.

– Jeg er hysterisk redd for å legge på meg. Mest tenker jeg på hva andre vil si: «Klarer hun det ikke engang med operasjon?!», bemerker Kristin.

– Jeg har det også sånn. Jeg vil ikke ødelegge sjansen jeg har fått til et bedre liv. Jeg skal bli gammel, da må jeg ikke bli tjukk igjen, sier Irene bestemt.

De fire som er samlet er opptatt av betydningen av å ha et solid støtteapparat, å være åpen om valget og å involvere de nærmeste. Støtten og forståelsen de får i gruppen av slankeopererte, som møtes jevnlig her i Mosjøen, beskrives som uvurderlig.

– Vi ler og er der for hverandre. Å snakke med folk som skjønner hvordan du har det, gjør at ambivalensen ikke blir så stor. Det er kjempeviktig med en realitetsorientering før du velger operasjon. Hvis du tror at du våkner fra narkosen som en sylfide og at alt med ett er bra, er det slett ikke sikkert at det blir slik. Ballasten i ryggsekken løper du ikke fra. Jeg vil si at det tar rundt to år før hodet og kroppen er forent. Det tar tid, for kroppsbildet ditt blir helt forvrengt. Slankeoperasjon er ingen lettvint løsning, sier Irene.

– Vi holder infomøter i Mosjøen, Trondheim og Stavanger og skal se om det er grunnlag for å reise lenger nord og lenger vest, sier den velkledde mannen.

Markedet øker. Det er ingen ventetid.

MIDT I NORGE: Skiltet som viser at Mosjøen ligger midt i landet. FOTO: Gry Traaen.

Fedme i Norge:

  • På landsbasis er det rundt 100 000 sykelig overvektige.
  • For å bli vurdert i det statlige systemet må du ha BMI over 40 eller 35 med alvorlige følgesykdommer.
  • Gastric bypass er vanligste operasjonstype.
  • Gjennomsnittlig vektreduksjon er 25–30 prosent av hva pasienten veide da han/hun ble operert.
  • Vekten forventes å stige fem prosent i løpet av ti år.
  • Mange flere kvinner enn menn velger operasjon.
  • Ifølge målinger av høyde og vekt har andelen overvektige økt fra under 10 til 20 prosent blant voksne i 40-45-årsalderen i norske fylker de siste 25 årene.

Kilde: Helsedirektoratet, Hjelmeseth & Kj. Evensen.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!