Noen ser på den som en hån mot bunaden, som å stille i hvit tyllkjole i andres bryllup

Drakten fra Drøbak bruker jeg stort sett bare på 17-mai, i konfirmasjon og i dåp. Den har ingen tradisjon eller geografisk tilhørighet.

Ingen historiske broderier eller stedstypisk design på sølvet. Jeg har kjøpt den fordi jeg synes den er fin og jeg liker blåfargen. Det er det mange som ikke klarer å forstå eller akseptere.

Noen ser på den som en hån mot bunaden, som å stille i hvit tyllkjole i andres bryllup. Mange mistenker at det handler om pris, at jeg har handlet på Bunad-Nille fordi jeg ikke tar meg råd til ekte vare. Men jeg har faktisk eid to bunader som jeg har kvittet meg med; Nordlandsbunaden og Tromsøbunaden.

Jeg har nemlig vokst opp i en familie fra nord der Bunaden er som et hellig sakrament å regne. Bunader studeres, diskuteres, produseres, fotograferes, og du kan banne på at vi konfirmeres i dem også.

Det var ikke like selvfølgelig å bli konfirmert i bunad da, som det er nå. Statusen til folkedrakten har økt betraktelig siden den gang og i dag føler mange seg presset til å anskaffe egen bunad.

Les også: 17 fakta om 17. mai

Krymper for hvert år

Jeg er på ingen måte imot bunad. Jeg synes det er et fantastisk plagg, en folkedrakt som representerer tradisjon og tilhørighet og derfor bør behandles med den respekt og kjærlighet den fortjener. Jeg har bare enda ikke eid en bunad som jeg har blitt glad i. Og det er flere grunner til det.

Den ene er at jeg liker å kle meg komfortabelt. Aldri føler jeg meg tettere på overgangsalderen enn når jeg står i tre lag med ull på en sjeldent kokvarm grunnlovsdag mens Glomma renner mellom puppene og skjortekragen er mettet av pudder-snerk.

Dessuten har kroppen min endret seg noe siden konfirmasjonen for tjuesyv år siden. Bunaden krymper for hvert år som går, noe jeg dessverre først oppdager samme dag som jeg skal bruke den. Og med ulla tett på den klamme kroppen, blir det som å spise koldtbord i en våtdrakt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

En liten trøst er at fest-fråtsinga går i null når man bærer rundt på den blytunge stakken hele dagen mens lymfene pumper for fullt.

Videre tar vedlikeholdet og alle forberedelsene bunadsmotet fra meg. Det er like krevende å klargjøre en bunad som å preppe for verdenskrig. Du er helt avhengig av en brukermanual for å komme i mål med stellet av bunaden.

Fjorårets iskremklin, champagne og gulp skal vaskes bort for hånd, før stakk, vest og forkle luftes og presses, alternativt dampes. Skjorte og sjal skal dynkes, strekkes, rulles sammen, henges, strykes og stives.

Sølv skal gnisses til det skinner av søljer, armknapper, halsnål, beltespenner, sjalfeste, snøreband, veskelås og skospenner. Til slutt skal cape, lue og veske børstes mens sko skal pusses blanke.

Les også: 4 ting med bunaden du må fikse før 17. mai

Arrestert av bunadspolitiet

For ikke å snakke om selve påkledningen som er som en kroningsseremoni å regne. Har du unger, bør du vurdere å skaffe barnevakt, for du kan fort bruke timesvis på å komme inn i finstasen (ha en mellombar liggende). For å unngå å bli arrestert midt på Karl Johan av bunadspolitiet, må du ha et atlas tilgjengelig med anatomiske tegninger og bilder av bunadens ulike deler med tilhørende regler for påkledning.

For eksempel skal stakken være femten centimeter fra gulvet inkludert sko og festes til vesten to fingerbredder over livlinjen. Vesken skal henge på venstre side og halssølja på tvers rett nedenfor skjortekragen. Strømpene må ha riktig farge og tykkelse, og sminken skal være dempet og naturlig.